Reproduksjon
Reproduksjon gris
NORMALE REPRODUKSJONSFORHOLD
Seksualsyklus
Polyøstral, brunstsyklus hele året.
Sykluslengde: 21 dager, variasjon 18 - 24 dager.
Brunstlengde og brunstsymptomer
Forbrunsten (proøstrus): 1 - 4 dager.
Adferd: urolig, mer oppmerksomm, var for lyder og rastløs.
Vulva begynner å svulme opp p.g.a østrogen-påvirkning, blir rødlig, spent og glatt.
Viser purkene større interesse for rånen, lukter på den, berører rånens flanker og scrotum med trynet, biter forsiktig i rånens ører og prøver av og til å ri på den.
Brunsten (østrus): 48 - 60 timer
Tidsrommet purka står for råne
Vulva —> gradvis blekere, slappere og rynket.
Tyntflytende, klart eller svakt grålig slim.
Matlysten ofte nedsatt.
Urolig og oppmerksom. Rir ofte på andre griser.
Sikreste tegn på brunst: står for rånen.
Sjekk av purka: Ved tegn på forbrunst —> 2 x daglig. Knytneven mot flanken eller kneet mot flanken. Dytte/løfte. Press mot mot krysset —> purka i brunst, stiller den seg med sterk krummet rygg og luter hodet mot gulvet.
Insemineres —> bør gjøres ca. midt i brunsten. Hovedregelen er at purka bør insemineres 2. dag den står.
Ovulasjon
Uavhengig ovulasjon - 24 - 36 timer etter at ståbrunsten tok til.
Opp til 6 timer fra første til siste ovulasjon.
Antall ovulasjoner er 10 til 25.
Flere ovulasjoner hos eldre purker.
Forhold hos ungpurker
I Norge = brunst 5 - 6 måneders alder, men alderen ved første brunst varierer en god del.
På slutten av 70-tallet var gjennomsnittsalderen ved første paring her i lander 221 dager (Karlberg & Benjaminsen, 1980).
Antall ovulasjoner øker med påfølgende brunster.
Det lønner seg derfor ikke uten videre å vente på 2. brunst.
Ved å flytte ungpurker 1 - 2 uker før en ønsker at de skal bli brunstige og samtidig øke fôringen, kan en få en liknende effekt.
Er ungpurka velutviklet (minst 6 mnd. gammel og minst 120 kg tung) kan en pare i første brunst. Er purka yngre enn 6 mnd gammel bør en avgjort vente på andre brunst. Det er imidlertid ingen fordel å vente til tredje brunst.
Forhold hos eldre purker
4 - 7 dager
Under diegivninger er det normalt ikke syklisk eggstokkaktivitet, Grisungenes stimulus mot spenene utløser nervøse signaler til hjernen hos purka og dette igjen fører til en hemning av Gn-RH-sekresjonen. Ved avvenning opphører så denne hemning.
Dersom purka er oppstallet i et system der hun kan forlate ungene store deler av dagen, blir ikke ungenes stimulus mot purkas spener hyppige nok til å hindre frisetting av Gn-RH. I et slikt oppstallingssystem kan purka vise brunst mens den går med ungene.
Det er stor forskjell mellom primipare og pluripare purker i hvor raskt de kommer i brunst etter avvenning. Dette vil bli omtalt nærmere i avsnittet om brunstmangel.
Fosterutvikling og den normale drektighet.- Hos purke regner en med at fertilisasjonsraten er nær 100%.
Tapet fra ovulasjon til fødsel blir hos gris regnet til 25-35% og størstedelen av tapet skjer i løpet av de 4 første ukene i drektigheten (Wrathall, 1971, Blichfeldt & Almlid, 1982).
I denne første tiden av drektigheten må embryoene passere 4 milepeler på veg mot etablert trygghet i uterus.- Først må de få en vellykket transport ned ovidukten.
Deretter må de finne en god plass i uterus.
Så må de signalisere til purka om sin tilstedeværelse for å hindre luteolyse.
Endelig må de overvinne implantasjonsproblemene og sørge for at næringsopptaket kan fungere tilfredsstillende under uterusoppholdet.
Transport gjennom ovidukten- Denne transporten er en maternal funksjon.
Embryoene har ca. 30 cm's transport ned til uterus som de når ca. 48 timer etter ovulasjonen. De er da på 4-celle-stadiet.
Denne tiden bruker uterus på å forberede ankomsten.
Det tidlige opphold i uterus- Etter å ha kommet ned fra ovidukten må embryoene finne en best mulig plass i uterus.
Først beveger de seg fritt rundt, ikke bare i det ene uterushornet, men også fra det ene hornet til det andre.
På dag 9 har migrasjonen ført til at det er tilnærmet like mange embryoer i begge horn, selv om det var stor forskjell i antall ovulasjoner i de to ovariene.
Mellom dag 9 og dag 12 undergår trophectodermen en dramatisk elongasjon. Den lille spæriske blastocysten (ca. 3 mm i diameter) blir omformet til en trådformig dannelse på nær en meter!
Undertrykkelse av luteolysen- De lange trådformige embryoene utskiller østrogener fra dag 11-13.
Denne østrogensekresjonen er den tidligste kommunikasjon mellom embryoene og mordyret.
Østrogenene stimulerer til uterin-sekresjon av calsium og spesifikke polypeptider.
Dette igjen induserer en forandring i prostaglandinsyntesen og -sekresjonen, slik at deler av den normale frisetting til uterinkarene overføres til uterus-lumen.
Fra dag 15 produserer embryoene østron. Østrontoppen nås rundt dag 24-26 og denne østronproduksjonen fører til en påvirkning på corpora lutea slik at de blir stående å produsere progesteron hele drektighetsperioden ut.
Østron virker luteotropt hos gris. Purka er avhengig av corpora lutea hele drektighetsperioden (Geisert et al., 1990).
Dersom fostrene dør før en eventuell østrogenproduksjon på dag 11-13, vil purka løpe om regelmessig 3 uker etter paringen.
Dersom antall embryo på dag 12 er fire eller mindre oppnås ingen signaleffekt fra østrogenene. Prostaglandiner frisettes med luteolyse som resultat. Også da vil purka løpe om regelmessig (Polge, 1960).
Dør embryoene etter at de har produsert østrogener på dag 11-13, men før østrontoppen er etablert (dag 24-26), løper purka om, men intervallet blir forlenget - uregelmessig omløp.
Dør embryoene ca. 30 dager ut i drektigheten, etter østrontoppen er etablert, men før forbeiningen starter, vil de kunne suges opp. Corpora lutea vil imidlertid fortsette å produsere progesteron i tilnærmet en drektighetsperiode. Denne tilstanden benevnes pseudograviditet hos purke (Leman, 1976).
Implantasjon- Etter å ha produsert østrogener på dag 11-13 og således undertrykt luteolysen, mottar embryoene morens tillatelse til fortsatt opphold i uterus.
De første tegn på fysisk