Kultur

Kultur er de verdier, holdninger og tradisjoner som overføres fra generasjon til generasjon.

Språk

Religion

Normer og verdier

Holdninger

Livssyn

Tradisjoner

Kollektivistisk (Kina) og individualistisk tenking (Norge og Europa)

Tidsforståelse: lineær og syklisk

Familiestrukturer/ekteskap

Kultur - menneskelig og mangfoldig

Iboende og tillært

Engelskmannen Kluckholm hadde invitert flere gjester fra overklassen i England til et måltid hjem til seg, han hadde laget snitter av klapperslanger. Når gjestene hadde spist de og de fikk høre at de var laget av klapperslanger begynte noen å kaste opp, Kluckholm sa da “det mine damer og herrer, er kulturens kraft”. Snittene var de samme før og etter de hadde hørt at de var laget av klapperslanger, men siden det å spise klapperslanger anses som unaturlig i deres kultur, oppleves det ekkelt. Det utløste en kulturelt betinget biologisk reaksjon. Kultur er både symbolsk og kroppsliggjort.

Kultur er så innarbeidet at mange av våre kulturelle handlinger, valg eller følelser er ubevisste.

Pierre Bourdieu mente at smaken og dømmekraften vår er styrt av kultur. Vi liker det vi liker fordi det signaliserer til oss selv og andre at vi passer inn i et fellesskap. Han mente at vi er ubevisste vår egen smak. Smaken er kroppsliggjort gjennom vaner, praksiser og atferdsmønstre, habitus.

Sosialiseringen er med på at vi internaliserer kulturen. At kultur er selvsagt bidrar til at den overføres til generasjoner.

Kultur er noe tilegnet, noe lært. Kultur er arvelig i den forstand at yngre generasjoner læres opp i forgjengernes tradisjoner. Kultur er en kilde til motstridende tanker og følelser.

Symbolsk og materielt

Sherry Ortner mente at alle kulturer benytter seg av symbolbruk gjennom nøkkelsymboler. De deles opp i oppsummerende symboler og utdypende symboler. Oppsummerende symboler er symboler som betegner en hel kultur i seg selv, f. eks. det norske flagg som et symbol på norsk kultur. Utdypende symboler danner et grunnlag for å forstå verden. Det kan være metaforer, myter og ritualer. Dugnad er et eksempel på et slikt ritual, fordi dugnad symboliserer konkrete ideer om fellesskap, samhold og liket.

Slik er kultur også noe konkret og materielt. Livsformer og tilgang på ressurser er også noe som gjør kultur til noe materielt. Noen materielle handlinger eller uttrykk kan få symbolsk verdi, disse kalles nøkkelscenarioer.

Sylvi Listhaug kom med et utsagn om at i Norge spiser vi svin, drikker alkohol og viser ansiktet vårt. Hun valgte disse symbolene for hva det vil si å være norsk bevisst for å ekskludere muslimsk kultur fra norsk kultur. Selv om disse tingene også ekskluderer etnisk norske fra norsk kultur og er for mange ikke det de vil bruke som betegnelser for norsk kultur. Kulturdefinisjoner brukes både for å definere seg selv i kontrast og i likhet med andre.

Evigvarende eller endring

Kultur er i evig forandring. Ofte kan rammene forandres selv om innholdet er det samme. Eksempel på Marshalløyene der barn tidligere brukte å få opplæring av besteforeldrene sine for hvordan de skulle fiske. De forlot sine egne foreldre og bodde til besteforeldrene som fortalte historier med praktiske eksempler.

I dag, grunnet digitalisering og industrialisering vil denne opplæringen være mindre relevant. Nye redskap og teknologi vil gjøre det vanskelig å lære fra besteforeldrene. De har i dag flytte undervisningen til skole, fra utenlandske frivillige, internett og venner. Likevel har besteforeldrene beholdt sin kunnskapsoverføring, bare at den har blitt flyttet til kirken.

Et annet eksempel er 17. mai feiringen i Norge. Den feries fortsatt med barnetog, flagg og taler og alle er enige om at det er barnas dag. Men med globaliseringen har Norge fått en mer mangfoldig nasjon. Mange bruker bunad fra flere plasser i verden enn der de kommer fra, og de av annen etnisitet velger også å bruke egen nasjonaldrakt på 17. mai, for å representere hvor de kommer fra, akkurat som bunaden.

Mange fenomener med norsk kultur har forandret seg. Blant annet har kjernefamilien vokst fram og barna går nå i barnehage fra ung alder i stedet for å bli hjemme, dette kalles familiens funksjonstømming, ettersom de viktige oppgavene i familien innenfor oppdragelse har blitt noe borte.

Fornorskningspolitikk

Tidligere i Norge har vi drevet fornorskningspolitikk som har gått ut på å svekke samisk kultur. Når de med en kultur atskilles helt fra en annen, kalles det segregering. Assimilering er når to kulturer blir mer og mer like. Assimiliering innebærer ofte at minoriteter gir slipp på sine tradisjoner og levemåter.

Tvangsassimilering var det vi drev med mot samene tidligere, da samene ble tvunget til å snakke et annet språk enn deres eget, og måtte gå på norsk skole.

I Norge har vi kvener, skogfinner, rom, romani og jøder som nasjonale minoritetsgrupper. Det vil si at gruppene har hatt tilhørighet i Norge i over 100 år.

I Norge i dag er målet integrering, som vil si at minoriteter inkluderes i samfunnet og får en likestilt posisjon som majoritetsbefolkningen.

Kulturell grensedannelse

Kulturell grensedannelse går ut på at man former en grense som er relasjonelt ebstemt, som forener oss med noen og skiller oss fra andre.