Selskapsrett - 10 Særleg om AS og ASA

Selskapsrett

Læringskrav

  • Forståelse av hvordan kontrakter brukes i praksis og en oversikt over de vanligste selskapsformene i Norge.
  • God forståelse av reglene om kontraktsbrudd, herunder mangler, forsinkelse, reklamasjon, heving og erstatning.
  • Forståelse for hvordan ulike selskapsformer fungerer, spesielt med hensyn til ansvarsforhold, organisasjon og representasjon.
  • God forståelse av aksjeselskap (AS) og kjennskap til allmennaksjeselskap (ASA), ansvarlig selskap (ANS), selskap med delt ansvar (DA) og samvirkeforetak (SA).
  • Ferdigheter og generell kompetanse:
    • Kunne anvende og formidle sentralt regelverk innenfor kontraktsrett og selskapsrett.
    • Beherske faguttrykk og identifisere og drøfte rettslige problemstillinger.
    • Være i stand til å se sammenhenger i regelverket og være i stand til å oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet.

Selskap som rettssubjekt

  • Noe/noen som kan få retter og pådra seg plikter etter rettsreglene.
  • «Fysiske personer» og «juridiske personer»
  • Avtaleparter og eiere, (partsstilling overfor domstol og forvalting).

Vanlege selskapsformer - oversikt

  • Aksjeselskap (AS) – Aksjelova (1997)
  • Allmennaksjeselskap (ASA) – Allmennaksjelova (1997)
  • Ansvarleg selskap og selskap med delt ansvar (ANS/DA) – Selskapslova (1985)
  • Samvirkeføretak (SA) – Samvirkelova (2007)
  • Burettslag – Burettslagslova (2003)
  • Einskildpersonføretak (ENK) – Ingen lov – nokre føresegner (bestemmelser) i selskapslova gjeld – ikkje rettssubjekt

Selskapsrett - gjennomgåande tema

  • Har eigarane avgrensa eller uavgrensa ansvar for selskapet sine plikter?

    • Deltakar/eigar
    • Selskap
    • Kreditor
    • Krav

Selskapsformer – avgrensa og uavgrensa ansvar

Avgrensa ansvar
  • Aksjeselskap (AS)
  • Allmennaksjeselskap (ASA)
  • Samvirkeføretak (SA) – Samvirkelova (2007)
Uavgrensa ansvar
  • Ansvarleg selskap og selskap med delt ansvar (ANS/DA) – Selskapslova (1985)
  • Einskildpersonføretak (ENK)

Selskapsrett - gjennomgåande tema

  • Korleis vert eit selskap stifta/opprett og avvikla?
  • Kva organ har selskapet og kven representerer selskapet utetter? Oppgåver? Representasjon?
    • Generalforsamling
    • Styre
    • Bedriftsforsamling
    • Dagleg leiar
    • Revisor

AS/ASA - kjenneteikn

  • Lovens virkeområde:
    • Denne loven gjelder aksjeselskaper.
    • Med aksjeselskap forstås ethvert selskap hvor ikke noen av deltakerne har personlig ansvar for selskapets forpliktelser, udelt eller for deler som til sammen utgjør selskapets samlede forpliktelser, hvis ikke noe annet er fastsatt i lov.
    • Loven gjelder ikke:
      • allmennaksjeselskaper;
      • selskaper som ikke har økonomisk formål med mindre selskapet i stiftelsesgrunnlaget er betegnet som aksjeselskap;
      • Samvirkeforetak.
    • Kongen gir forskrift om lovens anvendelse på Svalbard og kan fastsette særlige regler under hensyn til de stedlige forhold.
  • Lovens virkeområde
    • Denne loven gjelder allmennaksjeselskaper.
    • Med allmennaksjeselskap forstås ethvert selskap
      • hvor ikke noen av deltakerne har personlig ansvar for selskapets forpliktelser, udelt eller for deler som til sammen utgjør selskapets samlede forpliktelser, og
      • som i vedtektene er betegnet som allmennaksjeselskap, og
      • som er registrert som allmennaksjeselskap. I Foretaksregisteret.
    • Kongen gir forskrift om lovens anvendelse på Svalbard og kan fastsette særlige regler under hensyn til de stedlige forhold.

AS/ASA - kjenneteikn

  • Økonomisk formål - avkasting som hovudformål (AS-forma også mest praktisk)
  • Men, AS-forma ikkje eksklusiv for næringsverksemd – «Ideelt aksjeselskap» (må vedteksfestast, jf. asl. § 2-2 (2))
  • Lov om AS/ASA (1997 nr. 44 og 45)
  • Ansvaret er avgrensa, sjå aksjelova asl. § 1-2.

Skilnader mellom AS og ASA

  • AS - få aksjonærar. ASA – mange aksjonærar.
  • Ulike krav til akjsekapital ved stifting (3000030 000 kr/ 10000001 000 000)
  • Kapitalutviding (kapitalforhøyelse)
    • AS – eksisterande aksjonærar
    • ASA – marknaden
  • Kjøp og sal av aksjar
    • AS: avgrensa, jf. §§ 4-17 tom 4-23.
    • ASA: Fritt: §§ 4-15 tom 4-25.
  • Berre ASA kan børsnoterast.

Nokre hovudomsyn i aksjelovgjevinga

  • Aksjonærar - akjseeigarar
  • Kreditorar
  • Selskap som instrument for verdiskaping i samfunnet
  • Tilsette

Dei viktigaste organa i AS/ASA - kort oversikt

  • Generalforsamling (GF)
  • Styre
  • Dagleg leiar
  • Revisor - ekstern kontroll
  • Bedriftsforsamling

Stifting (stiftelse)

  • Kven kan stifte eit AS/ASA?
    • Fysiske personar, juridiske personar
  • Kor mange stiftarar?
    • Ingen krav

Stifting

  • Stiftingsprosessen har fasar
    1. Utarbeiding av stiftingsdokument og vedtekter (På papir eller eller elektronisk for AS)
    2. Innbetaling av aksjekapital
    3. Hente inn stadfesting på at aksjekapitalen er betalt inn
    4. Registrere selskapet i Føretaksregistret «Samordnet registermelding»

1. Utarbeide stiftingsdokument og vedtekter

  • § 2-1. Stiftelsesdokument
    • (1) For å stifte et aksjeselskap skal den eller de som skal tegne aksjer i selskapet (stifterne), opprette et stiftelsesdokument. Stiftelsesdokumentet skal inneholde selskapets vedtekter (§ 2-2) og de bestemmelser som er nevnt i § 2-3. Stiftelsesdokumentet kan opprettes som et papirdokument eller gjennom elektroniske løsninger for stiftelse av aksjeselskap som er godkjent av registerfører, jf. foretaksregisterloven § 10-6. Reglene i denne loven er ikke til hinder for elektronisk stiftelse som nevnt i tredje punktum.
    • (2) Dersom aksjeinnskudd skal kunne gjøres med andre eiendeler enn penger, noen skal gis særskilte rettigheter i forbindelse med stiftelsen eller selskapet skal dekke utgifter ved stiftelsen, må også dette være bestemt i stiftelsesdokumentet, jf §§ 2-4 og 2-5.
    • (3) Stiftelsesdokumentet skal oppbevares i hele selskapets levetid.
  • § 2-3. Minstekrav til stiftelsesdokumentet ellers
    • Stiftelsesdokumentet skal dessuten angi:
      1. stifternes navn eller foretaksnavn, adresse og fødselsnummer eller organisasjonsnummer;
      2. antallet aksjer som skal tegnes av hver av stifterne;
      3. det beløpet som skal betales for hver aksje (aksjeinnskudd);
      4. tidspunktet for oppgjør av aksjeinnskudd, jf § 2-11;
      5. hvem som skal være medlemmer av selskapets styre;
      6. hvem som skal være selskapets revisor dersom selskapets årsregnskap skal revideres, jf. § 7-6 femte ledd
  • § 2-9. Stiftelse av selskapet
    • Stifterne skal datere og signere stiftelsesdokumentet. Når alle stifterne har signert stiftelsesdokumentet, er aksjene tegnet og selskapet stiftet

1. Utarbeide stiftingsdokument og vedtekter

  • § 2-2. Minstekrav til vedtektene
    • (1) Vedtektene skal minst angi:
      1. selskapets foretaksnavn,
      2. selskapets virksomhet,
      3. aksjekapitalens størrelse, jf § 3-1,
      4. aksjenes pålydende (nominelle beløp), jf § 3-1.
    • (2) Dersom selskapet ved sin virksomhet ikke skal ha til formål å skaffe aksjeeierne økonomisk utbytte, skal vedtektene inneholde bestemmelser om anvendelse av overskudd og av formuen ved oppløsning.
  • Selskapet sine "lover"

2. Innbetaling av aksjekapital

  • § 3-1. Aksjekapital
    • (1) Et aksjeselskap skal ha en aksjekapital på minst 30.00030.000 norske kroner.
    • (2) Aksjekapitalen skal være fordelt på én eller flere aksjer som rettighetene som aksjeeier knytter seg til. Aksjene skal lyde på like stort beløp.
  • Sml. ASA: Minstekrav: 11 million NOK (asal. § 3-1)
  • Skal betalast inn før registrering, jf. asl. § 2-18 (2).
  • Kva kan skytast inn? Pengar og andre eigedelar enn pengar
  • Innskot med andre eiegedelar enn pengar (asl/asal. § 2-7)
    • Må kunne balanseførast regnskapsteknisk
    • Vurderes til «virkelig verdi»

3. Stadfesting (bekreftelse) på innbetalt aksjekapital og 4. registering i Føretaksregisteret (Foretaksregisteret)

  • § 2-18. Melding av selskapet til Foretaksregisteret
    • (1) Selskapet skal meldes til Foretaksregisteret innen tre måneder etter at stiftelsesdokumentet er signert.
    • (2) Før selskapet meldes til Foretaksregisteret skal aksjeinnskudd være ytet fullt ut. Herunder skal resultatet av teknisk bistand, forsknings- og utviklingsarbeider mv være stilt til rådighet for selskapet. I meldingen til Foretaksregisteret skal det opplyses om at selskapet har mottatt aksjeinnskuddene. Dette skal bekreftes av revisor. Skal aksjeinnskuddene utelukkende gjøres opp i penger, kan bekreftelsen også gis av et finansforetak i Norge eller i en EØS-stat, en advokat eller en statsautorisert regnskapsfører.
    • (3) Er selskapet ikke meldt til Foretaksregisteret innen fristens utløp, kan registrering ikke finne sted. Forpliktelser etter stiftelsesdokumentet er da ikke lenger bindende. Det samme gjelder om registreringen nektes på grunn av feil som ikke kan rettes.
  • Tilsvarande – asal. § 2-18.
  • Registrering i Føretaksregisteret - elektronisk registrering eller på papir: «Samordnet registermelding»
  • Foretaksregisterloven (fregl. § 3-1 for AS)
  • § 2-20. Rettigheter og forpliktelserfør registrering i Foretaksregisteret
    • (1) Før aksjeselskapet erregistrert, kan selskapet som sådant ikke erverve andre rettigheter og pådra seg andre forpliktelser overfor tredjepersoner, enn dem som følger av stiftelsesdokumentet eller av lov.
    • (2) For forpliktelser som er pådratti selskapets navn førregistreringen, og som selskapet ikke hefter for etter første ledd, er de som har pådrattforpliktelsen, personlig og solidarisk ansvarlig når ikke noe annet må anses avtalt med kreditor. Ved registreringen overtar selskapet forpliktelsen. (…)
  • Tilsvarande – asal § 2-20.

Viktige omgrep

Konsernomgrepet

  • § 1-3. Konserner
    • (1) Et morselskap utgjør sammen med et datterselskap eller datterselskaper et konsern.
    • (2) Et aksjeselskap er et morselskap hvis det på grunn av avtale eller som eier av aksjer eller selskapsandeler har bestemmende innflytelse over et annet selskap. Et aksjeselskap skal alltid anses å ha bestemmende innflytelse hvis selskapet:
      1. eier så mange aksjer eller andeler i et annet selskap at de representerer flertallet av stemmene i det andre selskapet, eller
      2. har rett til å velge eller avsette et flertall av medlemmene i det andre selskapets styre.
    • (3) Et selskap som står i forhold som nevnt i annet ledd til et morselskap anses som datterselskap.
  • § 3-9. Konserninterne transaksjoner
    • (1) Transaksjoner mellom selskaper i samme konsern skal grunnes på vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper. Vesentlige avtaler mellom konsernselskaper skal foreligge skriftlig.
  • Ei eining utetter
  • Sjølvstendige rettssubjekt
  • Ulik verksemd
  • Risikospreiing

Kapitalomgrep

  • Aksjekapital: Kapital skote inn ved stifting. Vedtektsfesta - "historisk" storleik
  • Eigenkapital: Kapital tent opp gjennom drift – minus gjeld (pluss fond nemnd i §§ 3-2 til 3-3) – Reell kapital

Bunde og fri eigenkapital

  • Bunde eigenkapital – aksjelova kap. 3 §§ 3-1 – 3-3.
    • Aksjekapital slik den er vedtektsfesta
    • Fond for urealisert vinst og for vurderingsforskjellar
  • Bunde eigenkapital - kan ikkje delast ut til aksjonærane mv., men kan nyttas i drifta.
  • Fri eigenkapital – overskot opparbeidd i verksemda
  • Disposisjonar som berre kan gjerast om eigenkapitalen overstig den bundne eigenkapitalen - fri eigenkapital.
  • Kan delast ut som utbytte.

Krav til eigenkapital og likviditet

  • § 3-4. Krav om forsvarlig egenkapital og likviditet
    • Selskapet skal til enhver tid ha en egenkapital og en likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet.
  • § 3-5. Handleplikt ved tap av egenkapital
    • (1) Hvis det må antas at egenkapitalen er lavere enn forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet, skal styret straks behandle saken. Styret skal innen rimelig tid innkalle generalforsamlingen og gi den en redegjørelse for selskapets økonomiske stilling. Dersom selskapet ikke har en forsvarlig egenkapital i samsvar med § 3-4, skal styret på generalforsamlingen foreslå tiltak for å rette på dette.
    • (2) Hvis styret ikke finner grunnlag for å foreslå tiltak som nevnt i første ledd tredje punktum, eller slike tiltak ikke lar seg gjennomføre, skal det foreslå selskapet oppløst.
  • Tilsvarande - allmennaksjelova § 3-4, § 3-

Krav til eigenkapital og likviditet

  • Eigenkapital – verdien av eigedelane til selskapet, minus gjeld.
  • Likviditet – betalingsevne - evne til å betale ved forfall.
  • "Reell" (ikkje balanseført) eigenkapital avgjerande etter §§ 3-4 og 3-5.
  • Krav til eigenkapital og likviditet. Asl./asal. § 3-4 "forsvarlig" ut frå risiko og omfang av verksemda:
    • heilskapsvurdering
  • Handleplikt – asl./asal. § 3-5
    • EK lågare enn forsvarleg vurdert opp mot risiko og omfang
    • ASA: Eller EK "halvparten" av aksjekapital
    • Styre handsame saka straks
    • Kvifor? Asl./asal § 1-2

Aksjar og aksjeklasser

  • Aksje = eigardel i AS/ASA
  • Skal ha lik pålydande (verdi) jf. asl. § 3-1 (2)
  • Pålydande (verdi) * aksjar = totale aksjekapitalen som angitt i vedtektene
    • Døme: Aksjekapital: 100000100 000 NOK: 100100 aksjar x pålydande 10001000 NOK

Aksjar og aksjeklasser

  • Aksjeeigarbok – oppretta ved stiftinga, jf. § 4-2
  • Krav til aksjeeigarbok, asl. § 4-5 flg.
  • Tilgjengelege for innsyn, jf. asl. § 4-6.
  • ASA: Registrering i verdipapirregister

Aksjer og aksjeklasser

  • Likskapsprinsippet
  • Fleire aksjeklassar som unntak
    • Aksjonærane ulike rettar
      • Fortrinnsrett til utbytte eller ulik røysterett.

Formålet med å opprette næringsverksemd gjennom AS/ASA

  • Korleis kan aksjonærane få avkasting?
    1. Utbytte
    2. Realisere verdien av aksjane

Utdeling

  • Utdeling (aksjelova kapittel 8), kapitalnedsetjing (aksjelova kapittel 12), fusjon (aksjelova kapittel 13), fusjon (aksjelova kapittel 14) eller reglane om oppløysing

Utdeling

  • § 8-3. Utbetaling av utbytte
  • Utdeling av utbytte og annan bruk av selskapsmidlar
    • Utbytte – asl. § 8-1 flg.
    • Gåver - asl. § 8-6
    • Kreditt/tryggleik - asl. § 8-7
    • Tryggleik ved aksjekjøp I selskapet - asl. § 8-10
  • Utbyttet tilfaller de aksjeeiere som er aksjeeiere på det tidspunktet beslutningen treffes, om ikke noe annet fremgår av beslutningen

Utbytte – materielle vilkår

  • Tilsvarande – allmennaksjelova § 8-1.
  • Aksjelova § 8-1 gjev "utbytteramma"
  • Berre fri eigenkapital kan nyttast til utbytte.
  • Avgjerande også for andre disposisjonar.
  • Kvifor? Kreditorvern

Utbytte – formelle vilkår

  • Ordinært utbytte (asl § 8-2):
    • (1) Beslutning om utdeling av utbytte treffes av generalforsamlingen etter at styret har lagt frem forslag om utdeling eller annen anvendelse av overskudd. Det kan ikke besluttes utdelt høyere utbytte enn styret har foreslått eller godtar.
    • På bakgrunn av balansen i sist godkjende årsrekneskap
  • Tilleggsutbytte (asl. § 8-2 (2))
  • Ekstraordinært utbytte: (asl. § 8- 2 a)
    • Basert på «mellombalanse» registret i Rekneskapsregisteret.

Gåver

  • Asl. § 8-6:
  • Hovudregel (3):
    • Krever tilsluting frå alle aksjonærar og må liggje innanfor "rammen av de midler som kan benyttes til utdeling av utbytte", jf. § 8-1
  • Unntak: "leilighetsgaver" og gåver til allmennyttige formål mv.
    • Må vurderast rimeleg ut frå formål mv.
    • Generalforsamlinga
    • Styre - "liten betydning"

Kreditt/tryggleik

  • § 8-7. Kreditt til aksjeeiere mv
    • (1) Selskapet kan bare gi kreditt til eller stille sikkerhet til fordel for en aksjeeier eller noen av aksjeeierens nærstående innenfor rammen av de midler som selskapet kan benytte til utdeling av utbytte etter § 8-1. Det skal stilles betryggende sikkerhet for kravet på tilbakebetaling eller tilbakesøkning.
    • (2) Beregningen av selskapets frie egenkapital etter første ledd første punktum kan foretas på grunnlag av en mellombalanse. I så fall gjelder § 8-2 a første og fjerde ledd tilsvarende. Er beregningen foretatt på grunnlag av en mellombalanse, kan kredittgivningen eller sikkerhetsstillelsen foretas av selskapet først når mellombalansen er registrert i og kunngjort av Regnskapsregisteret.
    • (3) Forbudet i første ledd gjelder tilsvarende ved kreditt til eller sikkerhetsstillelse til fordel for en aksje- eller andelseier i annet selskap i samme konsern eller noen av dennes nærstående.
    • (4) Forbudet i første og tredje ledd gjelder ikke
      1. kreditt med vanlig løpetid i forbindelse med forretningsavtaler,
      2. kreditt eller sikkerhet til fordel for morselskapet eller annet selskap i samme konsern,
      3. kreditt eller sikkerhet til fordel for en juridisk person som har slik bestemmende innflytelse som nevnt i § 1-3 over selskapet, eller til fordel for datterselskap av en slik juridisk person, forutsatt at kreditten eller sikkerhetsstillelsen skal tjene foretaksgruppens økonomiske interesser

Kjøp og sal av aksjar

  • Aksjelova
    • Utgangspunkt: aksjar kan omsetjast
    • Avgrensingar
      1. Samtykke frå selskapet
      2. Forkjøpsrett
      3. «personklausular» el. I vedtektene

Kjøp og sal av aksjar

  • SML. Allmennaksjelova
    • Utgangspunkt om fri omsetjing – og ingen lovregulerte omsetjingsavgrensingar
    • Omsetjingsavgrensingar kan fastsetjast i vedtektene.

Omsetningsavgrensing – samtykke

  • Krav til samtykke frå selskapet (asl. § 4-15 (2)
  • Nærstående, sjå asl. § 1-5
  • Rt. 1999 s. 1682 (Østlendingen), Rt. 2013 s. 241 (Stangeskovene)

Forkjøpsrett i AS

  • Kven har forkjøpsrett?
    • Dei andre aksjonærane (asl. § 4-15 (2))
    • Andre om det fylgjer av vedtektene
  • Når?
    • «Enhver form for eierskifte» (asl. § 4-21(1))
  • Overfor kven kan forkjøpsretten gjerast gjeldande?
    • Utgangspunktet: «Enhver» (asl. § 4.21(2))
    • Unntak for nærståande, jf. asl. § 1-5.
  • Melding til selskapet innen 2 md. etter melding om eigarskifte
  • Ved fleire som krev forkjøpsrett (asl. § 4-22)
    • Lik prioritet: Forholdsmessig fordeling utfrå tidligegare aksjefordeling
  • Fastsetjing av innløsningssum: Aksjens «virkelige verdi» jf. § 4-17

Kjøp og sal av aksjar

  • Ulike reglar
    • AS (§ 4-15)
      • Samtykke frå selskapet
      • Forkjøpsrett
    • ASA (§ 4-15)
      • Fri omsetnad
      • Avgrensingar i vedtektene