Samarbeid mellom land

Viktige begreper

• Bærekraftsmål: FN har formulert 17 felles bærekraftsmål som medlemslandene samarbeider om.
• Handel: Samarbeid om handel gir inntekter som kan brukes til å bedre levekårene.
• Allianser: Land samarbeider for å beskytte seg mot krig eller kjempe mot en felles fiende.
• Utenrikspolitikk: Politikk som dreier seg om samarbeid med andre land.

Hvorfor samarbeider land?

• Myndighetene mener samarbeidet vil gi økonomiske eller praktiske fordeler.
• De tror de kan påvirke verden på en bedre måte gjennom samarbeid.

Samarbeid om handel

• Målet er å gjøre handelen enkel og billig.
• Handelsavtaler kan sikre at handel unngår barnearbeid, brudd på menneskerettigheter, narkotika- eller våpenhandel.
• Myndighetene tjener penger på handel gjennom produksjon, skatt og toll.
• Frihandel: Forenkler handel og øker inntekter.
• EØS-avtalen: Norges frihandelsavtale med EU.

Samarbeid om klima og miljø

• Industri fører til utslipp av klimagasser som bidrar til global oppvarming.
• Parisavtalen: Avtale for å begrense klimaendringene:
  • Redusere klimagassutslipp.
  • Lage planer for å redusere utslipp.
  • Rike land hjelper fattige land.
  • Begrense skader fra klimaendringer.
  • Bli klimanøytrale før år 2100.
• Klimakvoter: Tillatelse til å slippe ut ett tonn CO_2.
  • Kritikk: For mange og for billige kvoter, opprettholder urettferdighet.

Samarbeid for å sikre fred og retten til liv

• FN kan gripe inn i konflikter hvis de er alvorlige og kan spre seg.
• Regler for krig: Beskytte sivile, forbud mot tortur, rett til helsehjelp for sårede soldater.
• Den internasjonale straffedomstolen dømmer krigsforbrytere.

Samarbeid for utvikling

• Utviklingssamarbeid/bistand: Hjelp fra rike til fattige land for bedre levekår.
  • Penger, varer, maskiner.
  • Tilgang til kunnskap.
  • Handelsavtaler for å støtte industri.
• Nødhjelp: Tak over hodet, vann, mat og sanitære forhold.
• Langsiktig støtte: Skoler, sykehus, veier, vannrenseanlegg.
• Bærekraftig industri: Arbeid, lønn, produksjon.
• Kritikk mot utviklingssamarbeid: Rike land er ikke perfekte, fattige land må ta ansvar selv, vanskelig å lykkes, skaper avhengighet.

Internasjonale avtaler og organisasjoner

• Internasjonale avtaler: Frivillig samarbeid mellom land.
• Utfordringer for samarbeidet: Uenighet om problem, løsning, virkemidler.
• Organisasjoner: Sikrer at avtaler blir fulgt.
  • Internasjonale organisasjoner: Land eller personer fra ulike land.
  • Mellomstatlige organisasjoner: Medlemmene er land (f.eks. NATO, FN).
  • Overnasjonale organisasjoner: Medlemslandene gir fra seg makt (f.eks. EU).
  • Ikke-statlige organisasjoner: Enkeltpersoner som medlemmer (f.eks. WWF, Redd Barna).
  • Humanitære organisasjoner: Hjelpearbeid for å redde liv og lindre nød (f.eks. Leger Uten Grenser).
  • Regionale samarbeid: Naboland samarbeider (f.eks. Nordisk råd).
  • Lokale samarbeid: Organisasjoner i ett land, by eller kommune.

Norge og internasjonalt samarbeid

• Lite land: Samarbeid gir mer innflytelse.
• Lang kyst: Beskytte rettigheter til havområder.
• Nabo til Russland: Viktig med fredelig samarbeid og militært samarbeid gjennom NATO.
• Avhengig av import: Samarbeid om handel viktig, f.eks. med EU.

Viktige organisasjoner

• Folkeforbundet: Grunnlagt i 1920, mislyktes i å hindre andre verdenskrig.
• FN: Grunnlagt 24. oktober 1945 for å sikre fred og samarbeid.
• Nato: Forsvarsavtale mellom land fra begge sider av Nord-Atlanteren, grunnlagt i 1949.
• EU: Opprettet etter andre verdenskrig for å forhindre krig gjennom samarbeid.
  • Indre marked og de fire frihetene: Fri bevegelse av personer, kapital, varer og tjenester.
  • Felles valuta: Euro.
  • Demokratisk organisasjon: EU-valg hvert fjerde år.
  • Maktfordeling: Europaparlamentet (lovgivende), Europakommisjonen (utøvende), EU-domstolen (dømmende).
  • Det europeiske råd: Øverste styringsorgan, består av statsministerne.
  • Rådet for Den europeiske union: Møte mellom medlemslandenes statsråder.
• EØS-avtalen: Norges samarbeid med EU om innvandring, miljø og handel.