Abstrakt og Praktisk Matematikk: En Fullstendig Oversikt
Grunnleggende Regnearter og Tallforståelse
Addisjon: Betyr pluss.
Subtraksjon: Betyr minus.
Multiplikasjon: Betyr ganging.
Divisjon: Betyr deling.
Primtall: Definert som et tall som kun kan deles på seg selv og .
Potens: Dette er en kort måte å skrive at det samme tallet skal ganges med seg selv flere ganger.
Eksponent: Denne verdien forteller hvor mange ganger grunntallet skal ganges med seg selv.
Grunntall: Dette er tallet som blir multiplisert med seg selv i en potens.
Kvadratrot: Det tallet som må multipliseres med seg selv for å få et bestemt tall. Det beskrives som det motsatte av å opphøye et tall i andre.
Desimaltall: Et tall med komma. Tallene som står etter kommaet viser deler av en helhet. Eksempler inkluderer og .
Brøk og Faktorisering
Teller og nevner:
Teller: Viser hvor mange deler man har.
Nevner: Viser hvor mange like deler helheten er delt inn i.
Ledd: En del av et regneuttrykk som er adskilt av enten plusstegn eller minustegn.
Faktorisering: Prosessen med å skrive et uttrykk som et produkt av faktorer.
Faktor: Et tall som går opp i et annet tall uten at det blir rest.
Brøktyper:
Ekte brøk: En brøk der telleren er mindre enn nevneren.
Uekte brøk: En brøk der telleren er større enn nevneren.
Blandet tall: En kombinasjon av en ekte brøk og et heltall.
Algebra og Ligninger
Variabel: Et symbol, vanligvis en bokstav, som representerer en verdi som kan variere eller som er ukjent.
Ligninger: Matematiske utsagn som erklærer at to uttrykk er like store.
Å løse en ligning: Innebærer å finne den eller de verdiene som gjør at begge sidene av likhetstegnet får nøyaktig samme verdi.
Konstant: Et tall som ikke endrer verdi.
Algebra: En gren av matematikken der man benytter variabler (bokstaver) for å representere tall. Variablene kan fungere som ukjente verdier eller tall som forandrer seg.
Løsningsmetoder for ligningssett:
Addisjonsmetoden: Brukes ved at man legger sammen eller trekker fra ligningene slik at én ukjent forsvinner, for deretter å finne verdien av den gjenværende ukjente.
Innsettingsmetoden: Brukes ved å uttrykke én ukjent ved hjelp av den andre, og deretter sette dette uttrykket inn i den andre ligningen.
Funksjoner, Grafer og Koordinatsystemer
Funksjon: Beskriver en sammenheng mellom to variabler. For hver verdi av får vi nøyaktig én verdi av .
Verditabell: Gir en oversikt over hvordan verdien til funksjonen endrer seg når den uavhengige variabelen varierer.
Diagram: En grafisk framstilling av data eller sammenhenger, brukt for å visualisere informasjon slik at mønstre og sammenhenger blir lettere å identifisere.
Koordinatsystem: Består av to tallakser som står vinkelrett på hverandre.
Y-aksen: Den loddrette aksen.
X-aksen: Den vannrette aksen.
Koordinater:
Førstekoordinat: Dette er -verdien i et koordinatsystem. I punktet er førstekoordinaten .
Andrekoordinat: Dette er -verdien i et koordinatsystem. I punktet er andrekoordinaten .
Funksjonsuttrykk: Den matematiske regelen som beskriver en spesifikk funksjon.
Skjæringspunkt: Punktet der to grafer møtes. I dette punktet har begge funksjonene nøyaktig samme -verdi og samme -verdi samtidig.
Graf: Den visuelle framstillingen av en funksjon i et koordinatsystem. Den viser alle punktene som oppfyller funksjonsuttrykket og gir et bilde av funksjonens oppførsel.
Nullpunkt: Stedet der grafen krysser -aksen.
Vekstfaktor: Tallet man multipliserer med når noe øker eller minker med en bestemt prosent.
Modell: Beskrevet i kilden som y-verdien i et koordinatsystem (f.eks. i punktet er andrekoordinaten ).
Måleenheter og Pi
Sammensatte måleenheter: Består av flere måleenheter kombinert ved bruk av multiplikasjon eller divisjon.
Eksempler:
(kilometer per time)
(meter per sekund)
(kroner per kilogram)
Pi (\pi): Et tall som alltid forekommer ved beregning av sirkler.
Definisjon: Hvis man måler omkretsen til en sirkel og deler den på diameteren, får man alltid Pi som svar.
Bruksområde: Muliggjør utregning av størrelser på sirkler, hjul, kuler og andre runde former.
Egenskap: Det er et irrasjonalt tall, hvilket betyr at desimalene fortsetter i det uendelige uten gjentakelse av mønster.
Statistikk og Databehandling
Sentralmål: Mål som brukes for å beskrive hva som er vanlig eller typisk i en gruppe tall.
Gjennomsnitt: Tallet man får når man legger sammen alle verdiene og deler summen på antallet verdier. Brukes for å finne en «vanlig» verdi.
Median: Den midterste verdien når tallene er sortert fra minst til størst. Hvis det er to tall i midten, beregner man gjennomsnittet av disse ved å summere dem og dele på to.
Typetall: Verdien som forekommer flest ganger; den som er mest vanlig.
Spredningsmål: Viser hvor stor forskjell det er mellom verdiene og forteller om tallene ligger tett samlet eller er spredt utover.
Variasjonsbredde: Forskjellen mellom den største og den minste verdien i en gruppe tall.
Relativ frekvens: Viser hvor stor del av observasjonene som har en bestemt verdi. Oppgis ofte som brøk, desimaltall eller prosent.
Eksempel: Hvis av elever spiller gitar, er den relative frekvensen .
Datasett: En samling av tall eller opplysninger (for eksempel karakterer) som er samlet inn for undersøkelse.
Frekvens: Angir hvor mange ganger en spesifikk verdi forekommer. Hvis tallet dukker opp tre ganger i en liste, er frekvensen til lik .
Mønstre og Algebraisk Tenkning
Figurtall: Tall som kan visualiseres som mønstre eller figurer laget av ruter eller prikker.
Generalisering: Å finne en regel som er gyldig for alle tilfeller i et mønster. Hvis et mønster øker med hver gang, kan man generalisere ved å si at neste tall alltid finnes ved å legge til .
Tallmønster: En rekke tall som følger en bestemt regel, for eksempel der man legger til for hvert trinn.
Geometrisk mønster: Et mønster laget av figurer som gjentar seg eller vokser etter en bestemt regel, for eksempel ved at hver figur får én ekstra rute for hver gang.
Geometri og Figurer
Areal: Størrelsen på flaten inni en figur. Måles i kvadratenheter som eller .
Volum: Angir hvor mye plass en tredimensjonal figur tar opp. Måles i kubikkenheter som eller .
Sirkelbegreper:
Radius: Avstanden fra sentrum til kanten av sirkelen. Den er alltid halvparten av diameteren.
Diameter: En rett linje som går gjennom sentrum fra den ene siden til den andre. Den er dobbelt så lang som radiusen.
Parallell: To linjer er parallelle når de går i samme retning og aldri møtes, uavhengig av hvor langt de forlenges.
Mangekanter: Figurer som består av rette linjestykker. Eksempler er trekant, firkant og femkant.
Tredimensjonale figurer: I transkripsjonen også beskrevet som figurer som består av rette linjestykker, som trekant, firkant og femkant.
Trekanttyper:
Rettvinklet trekant: En trekant som innehar én vinkel på .
Likebeint trekant: Har to sider som er like lange og to vinkler som er like store.
Likesidet trekant: En spesiell type likebeint trekant der alle tre sidene er like lange, og alle vinklene er nøyaktig .
Sider i rettvinklet trekant:
Hypotenus: Den lengste siden i en rettvinklet trekant, alltid plassert rett mot den rette vinkelen ().
Katet: De to kortere sidene som møtes i den rette vinkelen.
Formlikhet: To figurer er formlike når de har nøyaktig samme form, men ikke nødvendigvis samme størrelse. Alle vinkler er like store og forholdet mellom sidene er det samme.
Økonomi og Finans
Budsjett: En plan som viser forventede inntekter og utgifter i framtiden.
Inntekt: Penger man mottar, som lønn, lommepenger eller stipend.
Utgift: Penger man benytter eller betaler for tjenester og varer.
Resultatbegreper:
Overskudd: Oppstår når inntektene er større enn utgiftene.
Underskudd: Oppstår når utgiftene overstiger inntektene.
Renter: Prisen man betaler for å låne penger, eller godtgjørelsen man får for å ha penger i banken.
Rentes rente: Innebærer at man får renter både på det opprinnelige beløpet og på rentene som allerede er lagt til.
Effektiv rente: Den faktiske renten man betaler eller mottar i løpet av et år når alle gebyrer og renter inkluderes.
Lån og Betalinger:
Avdrag: Den delen av et lån som betales tilbake til banken, som fører til at lånet minker.
Annuitetslån: Et lån der terminbeløpet (summen av renter og avdrag) er omtrent det samme hver gang. I starten er rentedelen størst, mens avdragsdelen øker over tid.
Avgifter og Gebyrer:
Avgift: Penger betalt til staten på bestemte varer/tjenester (f.eks. drivstoffavgift).
Gebyr: Betaling for en spesifikk tjeneste eller behandling (f.eks. fakturagebyr).
Merverdiavgift (mva/moms): En avgift som legges på de fleste varer og tjenester ved salg.