Møter med psykose

Møter med psykose

Generelt om psykose

  • Psykose og realitetsbrist har eksistert fra tidens morgen.

  • Bruken av begrepet "psykose" kan være forvirrende da det refererer både til en gruppe symptomer og en gruppe alvorlige psykiske lidelser, inkludert schizofreni og bipolar lidelse (se kapittel 11, s. 106).

  • Psykosesymptomer deles inn i positive og negative symptomer:

    • Positive symptomer:

    • Vrangforestillinger

    • Hallusinasjoner

    • Tankeforstyrrelse

    • Desorganisert atferd

    • Negative symptomer:

    • Manglende opplevelse av glede

    • Redusert motivasjon/apati

    • Redusert ønsket om kontakt med andre

    • Affektmatthet

    • Redusert kommunikasjon (se kapittel 13, s. 122)

  • Når man i klinisk praksis sier noen er psykotisk, refererer man oftest til de positive symptomene.

  • Det finnes mange myter knyttet til psykose; det vekker usikkerhet og redsel hos folk som ikke har møtt psykotiske mennesker.

  • Mennesker med psykose ønsker ikke å påføre andre vondt.

  • Langvarig psykose uten hjelp kan føre til tap av utdannelse, jobb, og relasjoner.

  • Psykose karakteriseres av en realitetsbrist over tid.

  • Omgivelser og sanseinntrykk oppfattes asymmetrisk hos den psykotiske.

  • Eksempler på opplevelser ved psykose kan være:

    • Stemmer som snakker nedsettende eller gir kommandoer.

    • Følelser av at noen har vært i leiligheten og flyttet ting.

    • Følelser av overvåkning fra biler eller medier.

Hjernens rolle i psykose

  • Hjernen, som er vårt mest komplekse organ, representerer 2% av vekt, men bruker 20% av kroppens energi.

  • Den kontrollerer vitale funksjoner og gjør oss kapable til å:

    • Tenke

    • Høre

    • Se

    • Snakke

    • Huske

    • Reflektere

    • Være kreative

  • Psykose oppstår når hjernens funksjoner er forstyrret av ulike faktorer.

Årsaker til psykose

  • Utviklingen av psykose kan knyttes til:

    • Negativt stress over tid

    • Arvelig sårbarhet

    • Rusmisbruk

    • Infeksjoner (f.eks. HIV)

    • Nevrologiske sykdommer (f.eks. Parkinsons sykdom, epilepsi)

    • Somatiske sykdommer (f.eks. hjertesvikt, lupus)

    • Bivirkninger av legemidler (Malt et al., 2018)

  • Psykose er ofte kjernesymptom ved schizofreni, men også personer med bipolar lidelse og alvorlig depresjon kan ha perioder med psykose.

Klinisk praksis

Innleggelse ved akutt psykose

  • Psykose kan føre til at individet ikke tar vare på seg selv eller søker hjelp.

  • Vanlige tegn inkluderer atferd som:

    • Søvnløshet

    • Isolasjon

    • Atferd som er en fare for dem selv eller andre

  • Psykose fremstilles ofte skremmende i media, noe som kan fremmedgjøre mennesker med psykose.

  • For å forstå psykose bedre, er bøker skrevet av personer med egne erfaringer en god kilde (Grimsrud 2010, Cahalan 2014, Lauveng 2014).

  • Behandling av personer med psykose handler mye om å skape tillit og kontakt.

Møte med psykose: Historier fra praksis
Morten

  • Morten, 28 år gammel, utdanning på universitetet, trakk seg tilbake fra venner, ønsker ro og sier at han mediterer.

  • Ingen åpenbare tegn på vrangforestillinger, men han forstår ikke sin egen situasjon.

  • Foreldrene var bekymret og tok kontakt med fastlegen etter at Morten stengte seg selv om.

  • Klinisk vurdering av helsepersonell:

    • Respekt for hans autonomi vs. bekymring for hans helse.

    • Om han hadde selvmordstanker; han benektet dette.

  • Morten hadde hatt opplevelser med stemmer, og ønsket etter hvert hjelp fra psykolog.

Alan

  • Alan, 23 år, innlagt første gang på akuttpsykiatrisk avdeling etter cannabisbruk.

  • Vansker med kontakt i begynnelsen, men etter noen dager ble han mer åpen om sine opplevelser med stemmer og overvåkning.

  • Behandlingsprosess:

    • Viktigheten av å gradvis oppnå tillit og la ham selv ta valg på medisin.

    • Han ble mer samarbeidsvillig og fikk behandling, ble bedre og ble utskrevet med oppfølging.

Mona

  • Mona oppførte seg urolig, mye sminket og lett underlig.

  • Tidligere innlagt flere ganger mot sin vilje med tydelige symptomer på mani og psykose.

  • Behandlingsprosess:

    • Utfordrende å oppnå kontakt og tillit.

    • Har vært avvisende mot legemiddelbehandling.

    • Ble til slutt tvunget til behandling, men motvillig.

Kristian

  • Kristian, 55 år, med langvarig sykdom og vrangforestillinger rundt naboer som overvåker ham.

  • Har beholdt tilknytning til familie og sosialt liv, men trenger kontinuerlig oppfølging fra helsepersonell.

  • Gir innblikk i livsvisdom og tilpasning til livet med sykdom.

Oppsummering av observasjoner fra møter med psykose

  • Variasjon i hvordan psykose kan presentere seg.

  • Betydningen av tillit i behandlingen.

  • Vansker med å oppnå kontakt kan føre til problemer med tidlig intervensjon.

  • Myter rundt psykose, og hvordan media kan påvirke forståelsen av tilstanden.

  • Helsepersonells rolle er kritisk i både behandlingen og oppfølgingen av psykose.

Etiske og praktiske implikasjoner

  • Behandling av pasienter som ikke vil ha legemidler er en stor utfordring.

  • «Tvang» i psykisk helsevern er et omdiskutert tema med hensyn til menneskerettigheter.

  • Samarbeid mellom helsepersonell, pårørende og pasienter er essensielt for å redusere bruk av tvang.

  • God klinisk praksis er basert på tillit mellom pasient og helsepersonell.