Kap 3. og 4. i Samfunnsfag

Kap 3.

Arbeidsmarkedet - Er der kjøp og salg av arbeidskraft foregår. Arbeidsgivere etterspør arbeidskraft de kan kjøpe, og arbeidstakere tilbyr sin arbeidskraft mot betaling.

Forbrukersamfunn - Et samfunn der hvor det å handle og forbruke produkter og tjenester i stor grad er vanlig.

Primærnæring - Jordbruk, skogbruk, bergverksdrift, fiske og fangst. Her dyrkes eller fanges det råvarer fra naturen.

Sekundærnæringene - Sekundærnæring betegner industri og håndverk. Her blir råvarene gjort om til produkter.

Tertiærnæringene - Tertiærnæringene er alt fra transport, handels-bedrifter, banker og butikker til sykehus, skoler og offentlige etater. Det er alle virksomheter som distribuerer og selger varer og tjenester. Disse næringene kalles også servicenæringene.

Kvartærnæringene - Kvartærnæringe betegner produksjon av tjenester som har med kunnskap og informasjon å gjøre - for eksempel IT, forskning og informasjons-behandling.

Tjenester - Et produkt som ikke er en vare, heller arbeidskraft som for eksempel at noen klipper håret ditt, serverer maten din hjem til deg eller at en rørlegger reparerer vasken i boligen din.

KI stjeler jobbene -  KI kan gjøre noen oppgaver bedre enn mennesker, så derfor velger arbeidsgiver heller å ta billigere arbeidskraft som leder til at menneskene blir byttet ut med KI. Estimasjoner mener at 400-800 millioner mennesker kan miste jobben sin fra KI automatisering innen 2030.

Etterspurte år i fremtiden -  Helsearbeidere, fagutdannede ingeniører, forskere, revisorer osv.

Offentlig sektor - Organisasjoner og bedrifter som er eid helt eller delvis av kommunen, fylkeskommunen eller staten. I Norge er nesten en tredel av befolkningen ansatt i offentlig sektor.

Privat sektor - Organisasjoner og bedrifter som er eid helt eller delvis av privatpersoner eller grupper. Problemet med privat sektor kan være at det er mye konkurranse som vil si at hvis ikke de klarer å selge nok produkter kan arbeidstakerne miste jobbene.

Fagforbund - Fagforbund er en betegnelse på en sammenslutning av fagforeninger. De fleste fagforbund organiserer lønnstakere innenfor en bestemt yrkesgruppe.

Fagforening - Organisasjon som representer arbeidstakerne, de tre største i Norge er landsorganisasjonen i Norge (LO), (UNIO) og (YS).

Arbeidsgiverorganisasjon - Organisjon som representer arbeidsgiverne, de tre største i Norge er NHO, KS og Virke.

Tariffavtaler - Den kanskje viktigste delen av samarbeidet handler om tariffavtaler, som er avtaler om lønns- og arbeidsvilkår.

Tariffoppgjøret - Tariffoppgjøret er et hovedoppgjør der hvor det skal forhandles tariffavtaler mellom fagforeningene og arbeidsgiverorganisasjoner. Dette skjer i flere steg. 1. Begge sidene sine tilbud disse overleveres til motparten. 2. Partene setter en frist for når de må bli enige og går inn i forhandlinger. 3. Dersom de ikke ble enige skjer mekling. Mekling er når en statlig oppnevnt person kaller inn de to partene og legger fram forslag. 4a. Hvis de ikke blir enige i meklingen kan arbeidsgiverne gå til streik, og arbeidsgiverne kan gjennomføre en lockout, som betyr at de nekter de ansatte å gå på jobb og de ansatte får heller ingen lønn. 5. Til slutt hvis de ikke klarer å komme til enighet må til slutt myndighetene bestemme.

Trepartssamarbeid - En betegnelse på samarbeid mellom organisasjoner som representerer arbeidsgivere og arbeidstakere og staten.

NAV - NAV er et samarbeid mellom stat og kommune som tilbyr flere ulike offentlige velferdstjenester. De står for flere ting som pensjon, dagpenger, uføretrygd og sykepenger. De kan også hjelpe deg med å finne jobb og hjelpe deg meg gjeld osv.

Arbeidsmiljøloven - En lov som forteller hvilke rettigheter arbeidstaker har, som for eksempel en kontrakt som forteller hva jobben går ut på, opplæring, rett til å bli med i en fagforening, fastsatt lønn, regulert arbeidstid med pauser og ferier og diverse andre ting.

Verdien av arbeid - Lønn, identitet kompetanse, struktur i hverdagen osv.

Arbeidsledighet - Det er 86000 unge mellom 15 og 29 år som er arbeidsledig. (Stort problem fordi de faller utenfor samfunnet).

Velferdsstaten - En stat hvor staten har primæransvaret for alle borgernes velferd, og må passe på at arbeiderne har stabilitet og en visse grad av sosial, helsemessig og økonomisk trygghet.

De tre forskjellige typene velferdsstat:

Den angloamerikanske velferdsmodellen - Finnes i USA og Storbritannia, fokuserer mest på fattigdom, ikke omfordeling. Kan også kalles den liberale velferdsmodellen.

Den kontinentale velferdsstaten - I Tyskland er å sikre inntektsnivået for tidligere yrkesaktive personer som ikke jobber lengre. Partene i arbeidslivet er satt i fokus. Også kalt den konservative velferdsmodellen

Den skandinaviske modellen - I land som Norge, modellens mål er å omfordele godene i samfunnet. De fleste velferdsgodene er universelle og gjelder for alle. Også ofte kalt den sosialdemokratiske velferdsmodellen

Demografiske overgang - Deles inn i steg 1 til steg 5. Forklarer hvordan antallet mennesker øker i forhold til hvor lenge de lever.

HDI - Human Development Index, Den måler hvor godt et land har lyktes på utdanning, helsetilstand og rikdom.

BNI - Bruttonasjonalinntekt, Forteller om hvor mye materielle goder et land har.

Oljefondet - Norge sparer penger som de har fått fra olje til investeringer og som en sikkerhet til fremtiden, slik at vi ikke ender opp som de arabiske landene.

Personlig økonomi - Er dine utgifter, inntekter og det du sparer.

Lån - Penger du har behov for, men som du ikke har. Du får låne dem fra en bank eller andre og må betale igjen pengene pluss en rente.

Gjeld - Penger som du må betale tilbake etter å ha lånt penger.

Artikkel 23/ Menneskerettigheter - 1. Enhver har rett  til arbeid, til fritt valg av yrke, til rettferdige og gode arbeidsforhold og til beskyttelse mot arbeidsløshet, 2. Enhver har uten diskriminering rett til lik betaling for likt arbeid, 3. Enhver som arbeider har rett til en rettferdig og god betaling som sikrer hans familie og ham slev en menneskeverdig tilværelse, og som om nødvendig blir utfylt ved annen sosial beskyttelse, 4. Enhver har rett til å danne og gå inn i fagforeninger for å beskytte sine interesser.

Moteyrker - Yrker som for mange velger, som betyr at behovet er mindre enn antall som er utdannet.

Kap 4.

Bærekraftig - Er en utvikling som tilfredsstiller behovene til menneskene nå, uten å ødelegge for fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov.

Klima - Et typisk værmønster på et sted, målt over et vanlig 30-års intervall

Miljø - Omgivelser eller ytre livskår.

FN's bærekraftmål - Medlemslandene i FN's plan om hvordan land burde bruke økonomi og ressurser på bærekraft som har blitt delt inn i 17 forskjellige mål. De forskjellige målene går alt fra at vi skal utrydde fattigdom til at vi skal ha ansvarlig forbruk og produksjon.

De tre dimensjonene i bærekraftig utvikling - 1. Miljø - handler om å ta vare på naturen og klimaet som en fornybar ressurs, 2. Økonomi - handler om å skire økonomisk trygghet for mennesker og samfunn, 3. Sosiale forhold - handler om å sikre økonomisk trygghet for mennesker og samfunn.

Ekstrem fattigdom - Folk som lever på under 1.9 dollar om dagen (ca 20 NOK).

Klima apartheid - Et skille mellom hudfarger, men heller pga klimaendringer og dens konsekvenser som leder til at de som bor nærmere ekvator/varmere steder er mest utsatt.

Bærekraftig ressurspolitikk - Ressurspolitikk som handler om å bruke ressurser på en bærekraftig måte hvor vi får nok til våre behov, men ikke ødelegger for fremtidige generasjoner.

Avkskoging - er når mange trær i et område kuttes ned som leder til at gjenveksten blir redusert eller stoppet.

Forbrukersamfunn - Et forbrukersamfunn er et samfunn eller en kultur der det å handle og forbruke produkter og tjenester i stor grad er sosialt motivert, og der produktene ikke nødvendigvis ansees som en verdi i seg selv, men som et signal om identitet.