Forelesning 1: Etikk, bærekraft og bedrifters samfunnsansvar

Del 1: Hva er økonomi?

Definisjoner

Økonomi: Konseptet økonomi innebærer å allokere ressurser på en mest mulig effektiv måte. Det kan også bredt defineres som ‘hva økonomer gjør’.
Bedrift/Foretagende: En organisasjon som driver med profittgenererende aktiviteter, uavhengig av hvordan profitten senere blir distribuert.
Samfunn: En gruppe mennesker som deler et felles sett med sosiale institusjoner (f.eks. lov, regjering, språk), sosiale normer (f.eks. meninger, konvensjoner) og et geografisk område.
Marked: Et møtested (fysisk eller virtuelt) der en selger og en kjøper møtes for å overføre eiendomsrett til en gjenstand (fysisk eller virtuelt) eller utveksle en tjeneste i retur for et betalingsmiddel (fysiske penger, bitcoins, andre produkter eller tjenester).

Måter å organisere en økonomi på

Økonomisk organisering finnes langs et spektrum:

Statlig styrt økonomi: Staten dirigerer økonomisk aktivitet.
Markedsdrevet økonomi: Markedet regulerer seg selv uten statlig inngripen.
Blandingsøkonomi (Mest vanlig): En kombinasjon av de ovennevnte, der markedene i stor grad er frie, men staten griper inn og regulerer når det er nødvendig. Den spesifikke balansen i denne blandingen varierer betydelig mellom land.

Historiske økonomiske tankeskoler

Før-klassisk periode (før $1750$ ): Fokus på statlig kontroll av økonomien.
Den klassiske skolen (ca. $1750-1870$ ): Fokuserte på økonomien som helhet (makroøkonomi).
Nyklassisk økonomi (ca. $1870-1930$ ): Skiftet fokus til mindre enheter, som bedrifter og individer.
1930-tallet: Preget av "Den store systemdebatten" (diskusjon om sosialismens gjennomførbarhet).
Økonomisk tankegang etter andre verdenskrig: Fremvekst av "nyklassikere" og "nykeynesianere."

Ledende skikkelser og konsepter

Merkantilisme (midten av 1500-tallet til slutten av 1700-tallet):
- Fortalte for statlig kontroll over økonomien.
- Nøkkelpolitikker inkluderte toll på importerte varer og importsubstitusjon.
- Hovedmålet var å oppnå et eksportoverskudd.
Adam Smith (1723-1790):
- Ofte kalt "økonomiens far."
- En moralfilosof kjent for konseptet "den usynlige hånd," der individuell egeninteresse kan føre til samfunnsmessig nytte.
- "Das Adam Smith Problem" refererer til den tilsynelatende motsetningen mellom hans vektlegging av egeninteresse i "The Wealth of Nations" og hans fokus på sympati og moral i "The Theory of Moral Sentiments."
Karl Marx (1818-1883):
- En fremtredende kritiker av Adam Smith og det kapitalistiske systemet.
- Hans hovedverk, "Das Kapital," ble utgitt i tre bind ( $1867, 1885, 1894$ ).
Friedrich Hayek (1899-1992):
- En økonom og nobelprisvinner dypt involvert i den store systemdebatten på 1920- og 1930-tallet.
- Hypotesen var at individer er ute av stand til å samle inn og behandle all nødvendig informasjon for å sette korrekte priser i et sosialistisk system.
John Maynard Keynes (1883-1946):
- Hans arbeid svarte på klassisk økonomis manglende evne til å forklare den store depresjonen.
- Forfattet den banebrytende "The General Theory of Employment, Interest and Money" ( $1936$ ).
- Fortalte for bruk av ekspansiv og kontraktiv finans- og pengepolitikk for å styre økonomien.
- Hans ideer dominerte økonomisk tenkning frem til stagflasjonstiden på 1970-tallet.
Økonomisk tankegang etter andre verdenskrig: Kjennetegnes av stagflasjon på 1970-tallet (høy arbeidsledighet og inflasjon), noe som førte til deregulering av statlige institusjoner og markeder. Nye skoler som "new classicists" og "new Keynesians" dukket opp, i likhet med atferdsøkonomi, som kombinerer psykologi med økonomi.

Hvordan priser dannes i et marked

Priser i et marked bestemmes av etterspørsels- og tilbudskurver, som skjærer hverandre i markedskrysset eller markedslikevekten.

Ulike markedsformer

Markeder kan ha ulike former, som påvirker konkurranse og prisdannelse:

Monopol: En enkelt selger dominerer markedet.
Duopol: To dominerende selgere.
Oligopol: Få dominerende selgere.
Perfekt konkurranse: Mange kjøpere og selgere, homogene produkter, perfekt informasjon og fri inngang/utgang.

Etikk i markedsformer

Ja, etikk er til stede og relevant i alle markedsformer, og påvirker atferd og utfall.

Markedssvikt

Markedssvikt oppstår når den frie markedsføringsmekanismen ikke allokerer ressurser effektivt. To primære årsaker er:

Kollektive goder (Offentlige goder):
- Ikke-ekskluderende: Tilgjengelig for alle som ønsker å konsumere dem; det er upraktisk eller umulig å hindre enkeltpersoner fra å få tilgang til dem.
- Ikke-rivaliserende: En enkeltpersons forbruk av godet reduserer ikke tilgjengeligheten for andre.
- Eksempler: Nasjonalt forsvar, fyr og gatebelysning, kunnskap og naturvern.
Eksternaliteter:
- Positive eksternaliteter: Fordeler som tilfaller en tredjepart som ikke er direkte involvert i transaksjonen. F.eks. en bedrift som innoverer, kommer samfunnet til gode utover sine direkte kunder.
- Negative eksternaliteter: Kostnader påført en tredjepart som ikke er direkte involvert i transaksjonen. F.eks. en fabrikk som slipper ut farlig avfall i en elv, skader miljøet og lokalsamfunn.
- Mulige løsninger: Statlig inngripen kan adressere negative eksternaliteter gjennom mekanismer som en Pigouvian-skatt (en skatt på aktiviteter som genererer negative eksternaliteter) eller tildeling av eiendomsrettigheter (f.eks. utslippstillatelser).

Del 2: Hovedkritikker mot økonomi

Kritikken mot økonomi er rettet mot det kapitalistiske systemet, handelshøyskoler og selve disiplinen økonomi.

Kritikk #1: Vitenskapelig syn og idealet om verdinøytralitet

Tradisjonell økonomi bygger ofte på positivisme, og abonnerer på troen om at det bare er én objektiv, virkelig verden som kan beskrives vitenskapelig.
Den hevder å være beskrivende, og fremstiller verden slik den er, noe som antyder en "verdinøytral økonomisk vitenskap."
Imidlertid utfordres denne ideen: "Den verdinøytrale samfunnsøkonomien er imidlertid like mye en myte som myten om det verdinøytrale markedet. Et vitenskapsteoretisk poeng som er sentralt for vår tids forståelse av samfunnsvitenskapene, er teorienes betydning for samfunnsinnretningen. [Disse teoriene] er internt forbundet med menneskets selvforståelse – at de kan utfordre, kritisere og endre hvordan menneskene selv forstår sin aktivitet og sine verdivalg." (Nyeng, 2002, s. 15).

Kritikk #2: Syn på menneske og rasjonalitet

Økonomi har tradisjonelt basert seg på konseptet Homo economicus (det økonomiske mennesket).
- Denne modellen antar at alle mennesker er like, handler utelukkende i egeninteresse og er alltid rasjonelle og kalkulerende.
- Egoisme er postulert som det dominerende menneskelige trekket.
Endring: Fremveksten av atferdsøkonomi kombinerer innsikt fra psykologi med økonomisk teori, og utfordrer den forenklede rasjonelle aktørmodellen.

Kritikk #3: Modeller og matematikk

Økonomer bruker ofte forenklede modeller med urealistiske antagelser.
Denne tilnærmingen kan føre til overforenklede forklaringer av komplekse fenomener.
Det viser seg ofte vanskelig å integrere intrikate sosiale relasjoner i matematiske rammeverk.
Som en konsekvens kan dette resultere i dehumanisering av viktige etiske og sosiale spørsmål.

Kritikk #4: Økonomi er homogen og kumulativ

Feltet økonomi kritiseres for å fremme en spesifikk, ensartet måte å se verden på.
Studenter lærer ofte de samme kjerneteoriene og perspektivene uavhengig av hvor de studerer, noe som fører til mangel på mangfold i tenkning.
En betydelig kritikk er fraværet av økonomisk intellektuell historie i mange pensum.
Denne homogeniteten har ført til flere studentprotester som tar til orde for mer mangfoldige tilnærminger til økonomiutdanningen.

Kritikk #5: Økonomismens dominans (Økonomisk imperialisme)

Økonomisme er tendensen til å anvende økonomiske forklaringer på ikke-økonomiske fenomener.
Michael Sandel fremhever to avgjørende spørsmål å stille når man vurderer om en vare skal handles i et marked:
1. Rettferdighetsinnvendingen: "Vil handel med varen føre til en form for urettferdighet?"
2. Korrupsjonsinnvendingen: "Vil handel med varen føre til forringelse av varens iboende verdi, eller vil holdninger og normer bli forringet eller oppløses?"

Smultringøkonomi (Doughnut Economics)

Utviklet av økonomen Kate Raworth (1970-).
Dette konseptet er å finne en balanse mellom menneskelige behov og planetens tålegrenser.
Den indre sirkelen er sosialt underskudd. Her mangler mennesker det grunnleggende de trenger for å leve verdige liv, som mat, vann, utdanning, helse, likestilling og politisk deltakelse.
Den ytre ringen = økologisk overskridelse. Dette er planetens grenser – for eksempel klimaendringer, tap av biologisk mangfold, overforbruk av ferskvann, havforsuring, luftforurensning.