kap 8: norge under andre verdenskrig

Krig og okkupasjon
Norge forsøkte å holde seg nøytralt da krigen brøt ut i Europa. Quisling hevdet at Norge samarbeidet med Storbritannia og at de ville ta kontroll over norskekysten. Dermed argumenterte han for at Norge burde bli okkupert. Kontroll over kysten ville gi Tyskland en fordel i kampen mot Storbritannia.
Årsaker til okkupasjonen:
– Tyskland ønsket kontroll over norskekysten (viktig for baser og logistikk)
– Viktig produksjon (særlig jernmalm) ble fraktet fra Narvik til Tyskland
– Hitlers idé om "den ariske rase"
– Quisling overbeviste Hitler om å invadere Norge
Virkning: Norge ble invadert 9. april 1940
Årstall: 9. april 1940 (Tyskland angriper Norge og Danmark)
Viktige personer: Vidkun Quisling, Adolf Hitler

Altmarksaken
Hendelsen illustrerte hvor vanskelig det var for Norge å være nøytralt. Et tysk skip med britiske krigsfanger lå i norsk farvann. Norske myndigheter krevde inspeksjon, men tyskerne nektet. Dagen etter frigjorde britiske skip fangene.
Årsak: Tysk skip (Altmark) med 300 britiske krigsfanger i Jøssingfjorden, gjemmer seg fra britiske marinefartøy
Virkning: Tyskland brukte hendelsen til å anklage Norge for samarbeid med Storbritannia
Årstall: Februar 1940
Viktige begreper: Altmark, Operasjon Weserübung

Kongens nei
En symbolsk og viktig handling. Kong Haakon VII nektet å gå med på å innsette en tyskvennlig regjering, til tross for press.
Årsak: Kongen hadde anledning til å si nei fordi kongefamilien rakk å flykte etter at «Blücher» ble senket i Oslofjorden
Virkning: Ble et sterkt symbol på norsk motstand og uavhengighet
Årstall: 9.–11. april 1940
Viktige personer: Kong Haakon VII, Curt Bräuer, senkningen av Blücher

Krigen i Norge
Krigføringen i Norge varte i to måneder. Norske offiserer var dårlig trent og noen var NS-medlemmer. Målet var å bremse tyskernes framrykking til hjelp fra allierte kom.
Årsak: Tyskerne hadde overlegen luftmakt og godt planlagt angrep
Virkning: Norge kapitulerer etter harde kamper, 853 norske soldater døde
Årstall: April–juni 1940 (kapitulasjon 10. juni)
Begreper: Kapitulasjon, allierte styrker

Londonregjeringen
Regjeringen fortsatte sitt arbeid i eksil i London, med inntekter fra handelsflåten og gullbeholdningen fra Norges Bank. Elverumsfullmakten gjorde det mulig å styre uten Stortinget.
Årsak: Kongen, kronprinsen og regjeringen flyktet
Virkning: Regjeringen kunne kjempe videre for norsk suverenitet
Årstall: 7. juni 1940
Begreper: Elverumsfullmakten, eksilregjering, BBCs norske radiosendinger

Quislings styre
Etter okkupasjonen opprettet Høyesterett et administrasjonsråd. Dette ble oppløst av Terboven, og NS ble eneste tillatte parti. Quisling fikk en uformell rolle, før han i 1942 ble ministerpresident.
Årsak: Terboven hadde den reelle makten, men Hitler støttet Quisling
Virkning: NS overtok statsapparatet, harde represalier som melkestreiken
Årstall: 1940–1942
Viktige personer: Josef Terboven, Vidkun Quisling

Tysk økonomisk politikk i Norge
Arbeidsløsheten forsvant, da tyskere bygde jernbaner og trengte råvarer.
Årsak: Tyskland trengte fisk, aluminium og andre ressurser
Virkning: 100 000 øst-europeiske krigsfanger deltok i byggeprosjekter, 17 000 døde
Begreper: Sørlandsbanen, Nordlandsbanen

Flukt
Etter okkupasjonen forsøkte mange å flykte – først kunstnere og politikere, senere vanlige folk.
Årsak: Antinazister og jødiske flyktninger etter 1933
Virkning: Mange døde på flukt, som i Telavåg, hvor hele bygda ble straffet av Terboven
Viktige personer: Willy Brandt

Motstandskamp
Sterk sensur og forbud mot bøker. Kirkens motstand ble tydelig i hyrdebrevet.
Virkning: Kirken erklærte uavhengighet og styrket sin posisjon
Begrep: Kirkens grunn

Foreldreaksjonen og lærere
Motstand mot nazifisering i skolen.
Årsak: NS prøvde å innføre tvungen medlemskap og nasifisering av barn
Virkning: 200 000 protestbrev fra foreldre. Lærere sendt til Grini – men NS måtte trekke tilbake tiltak
Årstall: 1942

Milorg og kommunistisk motstand
Milorg ble godkjent av London-regjeringen, britene sendte våpen. Kommunistene ble aktive etter at ikke-angrepspakten mellom Sovjet og Tyskland ble brutt i 1941.
Virkning: Sabotasjer som Vemork og jernbaneangrep svekket tyskerne
Årstall: Fra 1941/1944
Begrep: Kompani Linge

Sivorg
Sivile motstandsbevegelser organiserte kontakt med kirken, utdanning og kultur.
Virkning: Lagde falske papirer og distribuerte illegale aviser
Deltakelse: Rundt 55 000 personer

Krigsseilere
Den gruppen som led mest. De fraktet gods og våpen til de allierte.
Virkning: 4000 sjøfolk døde, og innsatsen ble lite anerkjent etter krigen
Begrep: Handelsflåten

De norske jødene
Jøder som hadde levd hele livet i Norge ble deportert og sendt til Auschwitz.
Årsak: NS og økt antisemittisme fra 1941
Virkning: 773 jøder ble deportert, 38 overlevde
Årstall: 1941–1942
Begrep: Legitimasjonskort med "J", deportasjoner 26. oktober 1942

Krigens slutt
Sovjet rykker inn i Kirkenes. Tyskerne gjennomfører «brent jord»-taktikk i nord.
Virkning: 50 000 tvangsevakuert
Årstall: Oktober 1944 (sovjetisk innrykk), 8. mai 1945 (tysk kapitulasjon)
Person: Terboven sprengte seg i lufta

Landsviksoppgjøret i Norge
Etter frigjøringen ble NS-medlemmer og kollaboratører straffet.
Virkning: 30 000 arrestert, 17 000 fengslet, 25 henrettet. Firmaer fikk bøter. "Tyskertøser" ble ydmyket og sendt bort.

Hvordan ble Norge trukket inn i andre verdenskrig?
Norge forsøkte å holde seg nøytralt da krigen brøt ut i Europa i 1939. Likevel ble landet viktig for både Tyskland og Storbritannia. Tyskland ønsket kontroll over norskekysten for å sikre tilgang til råvarer som jernmalm fra Narvik og for å etablere strategiske baser i kampen mot Storbritannia. I tillegg mente Hitler at den "ariske rasen" hadde røtter i Norden. Altmarksaken, der britene grep inn på norsk jord, overbeviste Hitler om at Norge ikke var nøytralt. Dette førte til invasjonen 9. april 1940, kjent som Operasjon Weserübung.

Hvordan reagerte norske myndigheter og kongefamilien på invasjonen?
Kongen og regjeringen nektet å overgi seg eller samarbeide med tyskerne. Kong Haakon VII ga et tydelig nei til å utnevne Quisling som statsminister, til tross for tysk press og trusler om bombing. Kongens mot ble et viktig symbol på norsk motstand. Regjeringen flyktet nordover og fikk senere Elverumsfullmakten, som ga dem utvidede fullmakter. Til slutt flyktet de til Storbritannia 7. juni 1940, hvor de fortsatte kampen som eksilregjering.

Hvordan ble Norge styrt under den tyske okkupasjonen?
Etter invasjonen tok tyskerne kontroll over Norge gjennom en sivil tysk øverstkommanderende, Josef Terboven. Han oppløste Administrasjonsrådet og gjorde Nasjonal Samling (NS) til det eneste lovlige partiet. Selv om Vidkun Quisling ble ministerpresident i 1942, var det Terboven og tyskerne som hadde reell makt. Norge ble et diktatur, og motstand ble slått hardt ned, blant annet ved henrettelser etter melkestreiken i 1941.

Hvordan reagerte det norske folket på okkupasjonen?
Reaksjonene var delte. Mange tilpasset seg for å overleve, men motstanden vokste etter hvert. For eksempel:

• Foreldre nektet å sende barna til NS' ungdomsorganisasjon.

• Lærere nektet å bli medlemmer i NS og ble arrestert.

• Kirken protesterte gjennom hyrdebrev.

• Idrettsutøvere nektet å delta i offisielle konkurranser.

• Mange flyktet til Sverige og Storbritannia.

Hvilke former for motstand eksisterte i Norge?
Motstanden var både sivil og militær.

• Sivorg organiserte sivil motstand, laget falske papirer og distribuerte illegale aviser.

• Milorg var en militær motstandsorganisasjon som samarbeidet med britene og sto bak sabotasjeaksjoner, som tungtvannsaksjonen på Vemork.

• Kommunistiske grupper gjennomførte også aksjoner, spesielt etter 1941.

• Kompani Linge og norske agenter trent i Storbritannia spilte også en sentral rolle.

Hva var London-regjeringens rolle under krigen?
Etter å ha flyktet til Storbritannia, etablerte regjeringen seg i London. De styrte Norge fra eksil med støtte fra gullreserver og inntekter fra handelsflåten. De brukte Elverumsfullmakten og sendte radiosendinger til det norske folk gjennom BBC. De organiserte også norsk innsats internasjonalt, inkludert krigsseilere og soldater i utlandet.

Hva var konsekvensene for norske jøder under krigen?
Jødene i Norge ble etter hvert systematisk forfulgt. Fra 1941 ble jødiske butikker ødelagt og folk arrestert. I oktober 1942 startet massedeportasjonene, og 773 jøder ble sendt til Auschwitz – bare 38 overlevde. Dette skjedde med hjelp fra norske politifolk, og det er en av de mørkeste kapitlene i norsk krigshistorie.

Hvordan ble kvinner rammet av krigen?
Kvinner fikk økt ansvar i hjemmet, da menn var i krig, i fangenskap eller på flukt. De ble også utsatt for hets dersom de hadde hatt forhold til tyske soldater. Mange såkalte "tyskertøser" ble etter krigen skamklipt og utstøtt fra samfunnet. Kvinner deltok også i motstandsarbeid, særlig som kurerer og hjelpere i fluktruter.

Hva skjedde da krigen tok slutt i Norge?
Tyske styrker kapitulerte 8. mai 1945. Josef Terboven tok sitt eget liv, og Quisling ble arrestert. Norge var preget av glede og lettelse, men også av sorg og raseri. Mange nordmenn hadde mistet livet, og store deler av Nord-Norge var brent ned. Etter frigjøringen begynte oppgjøret med NS-medlemmer og kollaboratører.

Hva var landsvikoppgjøret?
Etter krigen ble rundt 30 000 personer arrestert for samarbeid med tyskerne. 25 personer ble dømt til døden, inkludert Quisling. Mange ble også bøtelagt eller fengslet. Kvinner som hadde hatt forhold til tyskere ble spesielt hardt behandlet – mange ble sendt på tvangsarbeid, fratatt statsborgerskap eller tvangsutsendt.

Kapittel 8

Gjør rede for de viktigste årsakene til at Tyskland invaderte Norge. 

• Viktig for krigsføring, om tyskland hadde kontroll på norgeskysten, opprette baser med fly og skip når de skal angripe SB.

•  I tillegg til nødvendige råvarer for tysklands våpenprodukjson. (fraktet fra narvik),

• Quislings argumentasjon om at SB og norsk regjering samarbeider og sb ønsker kontroll over norgeskyst. Altså quislings argumentering for at tyskland skal invadere norge.

Hva var Altmarksaken? 

Sak som viste tydelig hvor vanskelig det var for Norge å holde seg nøytrale under 2.verdenskrig.tysk skip med britiske krigsfanger på norsk farvann (inn i jøssingfjorden). Norske myndigheter krever å få vite informasjon om å få se i skipet, tyskerene nekter for at det er krigsfanger. Dagen etter kommer britiske skip seg forbi, norske torpedobåter ogfrigjør de britiske krigsfangene fra det tyske skipet altmark i jøssingfjorden. SB tolker hendelsen som at tyskland truer norsk nøytralitet (ved at skipet er på norsk farvann), og tyskland argumenterer for at hendelsen viser sammerbeid imellom Norge og SB noe som gjør at tyskerene starter planlegging av invsjonen (operasjon weserüburg)

Hvilken betydning fikk senkningen av Blucher? 

Senkingen av blucher i oslofjrden hadde en stor betydning fro den norske kongefamilien og regjeringen. Det sparte tid til at de kunne flykte i trygghet. Som seinere gjør at kongen, regjeringsmedlemmene kan arbeide med norge som et fritt land igjen.

Hva var «Kongens nei», og hvorfor ble Kong Haakon et viktig symbol for norske motstandsfolk? 

Kongens nei, var kong haakons nektelse med å lage en tysk vennelig regjering to ganger. Ettersom at haakon ikke ville si ja tiol en regjering som verken var valgt av folket eller følgte loven. Denne hendelsen er viktig for motstandsviljen til folket, og tanken om at norge skulle være et fritt land.

Forklar Elverumsfullmakten 

En fullmakt skevet under av regjeringen, om at de politikerene som var igjen kunne skrive under på lover å regler selv om stortinget var oppløst. Denne fullmakten var viktig for videre politikk under krigen og kjempe for et selvstendig norge.

Kunne gjøre rede for hvordan Norge styres under andre verdenskrig. 

• Quislings forsøk på statskupp, gikk ikke særlig bra. Kongens nei

• Starten administrasjonsråd, dette avbryter terboven, og han leder statsrådene

• Høyesterett--> NS medlemmer

• Ingen partier lovlig, bortsett fra NS.

Forklar forholdet mellom Terboven og Quisling og hvorfor det var betent 

Terboven var den egentlige sjefen, samtidig som quisling ønsket mer makt og hadde hitlers støtte. Dette kunne ikke terboven ignorere helt. Derfor fikk quisling omsider en slags typ stillinging, helt til 1942 hvor han ble ministerpresident og kunne vedta lover. Selv om alt måtte aksepteres av terboven før det kunne skje noe.

Kort forklaring:

• Terboven ble innsatt som rikskommissær av Hitler i 1940 og hadde full kontroll over Norge på vegne av Tyskland. Han styrte med harde midler og rapporterte direkte til Berlin.

• Quisling, derimot, ønsket å være statsleder i et uavhengig Norge, men var i realiteten bare en brikke for nazistene.

• Quisling prøvde å få større makt og innflytelse, men Terboven stolte ikke på ham, og så ham som lite kompetent og for selvopptatt.

• De konkurrerte om innflytelse, og Terboven nektet ofte å gi Quisling den makten han ønsket.

• Quisling ble til slutt innsatt som «ministerpresident» i 1942, men det var mest symbolsk, for Terboven hadde fortsatt den reelle makten.

Derfor var forholdet betent:

• Terboven så Quisling som underlegen og plagsom, mens Quisling så Terboven som en hinder for sin drøm om å lede Norge.

• De likte ikke hverandre personlig, og samarbeidet deres var preget av gjensidig forakt og uenighet om hvordan Norge skulle styres.

Kort sagt: Quisling ville ha makt og ære, men Terboven hadde kontrollen – og tillot bare det som tjente tyske interesser.

Forklar hva som skjedde med jødene i Norge under andre verdenskrig. Hvilken rolle spilte norsk politi i jødeforfølgelsen? 

Oversikt over sivil og militær motstand i Norge mot okkupasjonsmakten 

• Milorg

• Foreldreaksjonen og læreraksjonen

• Sivorg

• Kommunistiske motstandsgrupper

Drøft hvordan det norske folket reagerte på tysk okkupasjon (både motstand og samarbeid).

Under tysk okkupasjon av Norge (1940–1945) reagerte det norske folket på ulike måter. Reaksjonene spente fra aktiv motstand til samarbeid med okkupasjonsmakten, og ofte var grensene mellom disse ikke helt tydelige.

Motstand:

• Mange nordmenn deltok i militær motstand gjennom organisasjoner som Milorg og Kompani Linge, eller ved å hjelpe allierte styrker og jøder å flykte.

• Det vokste fram en omfattende sivil motstand, som å nekte å følge tyske pålegg, spre illegale aviser og delta i streiker og markeringer.

• Lærere, prester og foreldre nektet å la barna deres bli nazifisert, noe som førte til storstilt sivil ulydighet.

• Den norske kongefamilien og regjeringen flyktet til London, og ble et viktig symbol på motstand.

Samarbeid (kollaborasjon):

• Noen nordmenn valgte å samarbeide med tyskerne, frivillig eller av frykt.

• Vidkun Quisling og partiet hans, Nasjonal Samling (NS), samarbeidet aktivt med nazistene. Quisling ble statsminister i en marionetteregjering.

• Flere nordmenn meldte seg frivillig til tysk tjeneste, blant annet i Waffen-SS.

Konklusjon: Det norske folkets reaksjon var delt, men det er tydelig at den organiserte og folkelige motstanden vokste seg sterk utover i krigen. Samtidig var samarbeidet – både frivillig og tvunget – en realitet, og etter krigen ble dette et viktig tema i det nasjonale oppgjøret.

e provisoriske anordningene var midlertidige lover og bestemmelser som den norske eksilregjeringen i London vedtok under andre verdenskrig.

Kort forklart:

• Etter at Stortinget og Kongen forlot Norge under tysk okkupasjon i 1940, mistet man det vanlige demokratiet og lovgivningsapparatet.

• For å kunne styre landet i eksil, gav Stortinget Kongen og regjeringen fullmakter gjennom det som kalles Elverumsfullmakten.

• Med denne fullmakten kunne regjeringen utstede lover uten Stortingets godkjenning – disse lovene ble kalt provisoriske anordninger (midlertidige lover).

• De skulle bare gjelde i krigstid, og så lenge det ikke var mulig å samle Stortinget.

• Etter krigen måtte alle slike anordninger godkjennes av Stortinget for å bli permanente lover.

Viktig poeng:

De provisoriske anordningene gjorde det mulig å opprettholde en form for lovlig styring av Norge fra London, i en ekstremt unntakstilstand.