Patologi BIO202

<h2 collapsed="false" seolevelmigrated="true">Introduksjon til patologi (21.10.2024)</h2><h3 collapsed="false" seolevelmigrated="true">Læren om sykdommer</h3><ul><li>årask(Etiologi)</li><li>Utviklingsmekanisme (patogenese)</li><li>biokjemiske og strukturelle forandringer i celler og vev (patologiske anatomi)</li><li>funksjonelle konsekvenser organ (patofysiologi)</li></ul><h3 collapsed="false" seolevelmigrated="true">Patologi</h3><h4 collapsed="false" seolevelmigrated="true">Fagfelt</h4><ul><li>Histopatologi<ul><li>vev</li></ul></li><li>Cytopatologi<ul><li>celler</li></ul></li><li>immunologi</li><li>molekylærpatologi</li><li>autopsi (rettslig og medisinsk obduksjoner)</li></ul><h4 collapsed="false" seolevelmigrated="true">Patogener</h4>Faktorer som utløser sykelige prosesser i kroppen for eksempel:<ul><li>giftstoffer</li><li>bakterier</li><li>virus</li><li>sopp</li><li>mat</li></ul><h4 collapsed="false" seolevelmigrated="true">Type undersøkelser</h4><ul><li>undersøker vevsprøver, alt fra nål med prøve til organ</li><li>undersøkelse av celleprøver</li><li>undersøkelse av døde</li><li>undersøkelse av molekyler</li><li>undersøkelse av antistoff/antigen bindinger (immunanalyser og flowcytometri)</li></ul><h4 collapsed="false" seolevelmigrated="true">Formål i patologi</h4><ul><li>Skille normale celler og vev fra malignt</li><li>Påvise spesifikke krefttyper</li><li>Påvise metastaser (spredning)</li><li>Påvise hvor cellene kommer fra</li><li>Bestemmelse av prognose (prognostiske markører)</li><li>Bestemmelse av følsomhet for en bestemt behandling (prediktive markører som HER2, østrogenreseptor, progestronreseptor…)</li></ul><h3 collapsed="false" seolevelmigrated="true">Seksjon for autopsi</h3><h4 collapsed="false" seolevelmigrated="true">Medisinske obduksjoner</h4>Utføres ca.300 obduksjoner årligMakroskopisk/mikroskopisk undersøkelseObduksjon innebærer en utvendig og innvendig undersøkelse av kroppen etter døden. Der formålet er å kontrollere hva:<ul><li>sykdommer avdøde led av</li><li>sykdommens utbredelse</li><li>Hva sykdommen betyr for helsetilstanden til den avdøde</li><li>dødsåraken</li><li>effekten av behandlingen</li></ul><h4 collapsed="false" seolevelmigrated="true">Rettslig obduksjon</h4>En rettsmedisinsk obduksjon er en grundig undersøkelse av en avdød på oppdrag fra politiet og av og til retten. Formålet er å belyse dødsårsak, dødsmåte, dødstidspunkt og evt. identitetUnaturlig dødsårsak: Drap/ legemskrenkelse, selvvodt skade, ulykker, behandlingsfeil, plutselig/uventet død, funn av ukjent lik<h3 collapsed="false" seolevelmigrated="true">Seksjon for histologi</h3>Mottar/analyserer histologiske prøver<ul><li>Operasjonspreparater, eks mamma</li><li>mindre vevsprøver</li><li>organer</li></ul><h4 collapsed="false" seolevelmigrated="true">Makrobeskjæring av operasjonspreparater og biopsier</h4>Makroskopisk undersøkelse (beskrivelse og snittuttak fra viktige områder). Mirkoskopisk undersøkelse av snittene<ul><li>Ofte kreftdiagnostikk<ul><li>Hvilken type kreft?</li><li>Hvor aggressiv er kreftformen?</li><li>Svulstens utbredelse?</li><li>Er alt tumor fjernet?</li><li>Patologens svar hjelper behandlende lege i å ta stilling til pasientens prognose/tilleggsbehandling</li></ul></li></ul><h3 collapsed="false" seolevelmigrated="true">Typer biopsier</h3><ul><li>Skjærebiopsi (eks hud, tilgjengelige slimhinner)</li><li>Skrapebiopsi (eks livmorhals, livmorhule)</li><li>Stansebiopsi (eks hud)</li><li>Nålbiopsi (eks lever, prostata, nyrer, bryst oa.)</li><li>Tangbiopsi (eks livmorhals)</li><li>Pipettebiopsi (eks livmor slimhinne)</li><li>Endoskopisk biopsi (tarm, spiserør, magesekk, luftveier, urinblære osv.)</li></ul><h4 collapsed="false" seolevelmigrated="true">Preanalytisk behandling</h4>Viktig å bevare vevet for å hindre autolyse/forråtning<ul><li>Gode rutiner på prøvetaking</li><li>Optimal oppbevaring av biopsi<ul><li>Fikseringsvæske (oftest formalin > danner kryssbinding av proteiner i vev, inaktivering av enzymer/mikroorganismer</li></ul></li><li>Optimal transport</li></ul><h4 collapsed="false" seolevelmigrated="true">Prøvepreparering</h4>HE (hematoksylin eosin) farging er vanlig ved farging av vev<ul><li>Paraffin støping</li><li>Vevsblokk/paraffinblokk</li><li>Skjæring snitt</li><li>Farging snitt</li></ul><h4 collapsed="false" seolevelmigrated="true">Frysesnitt</h4>Benyttes undet operasjon ved akutt behov for vevsdiagnoseLeveres på patologi lab for hurtigdiagnostisering (mens operasjon pågår)<ul><li>Vevsbit fikseres ikke i formalin</li><li>Fryses i flytende nitrogen (-196 grader)</li><li>Snittes kaldt ved mikrotom (frysemikrotom)</li><li>Legges på objektglass og farges/analyseres</li><li>Prøvesvar pr telefon til kirurg</li></ul><h3 collapsed="false" seolevelmigrated="true">Seksjon for cytologi</h3><ul><li>Mottar og analysere celler</li><li>Celleavskrap (Eksfoliativ cytologi)<ul><li>Fra livmorhals, livmorslimhinne, bronkier</li></ul></li><li>Celler fra kroppsvæsker (væskecytologi)<ul><li>Fra pleuravæske, ascitesvæske, urin, bronkialskyllevæsker<ul><li>Oppkonsentreres ved sentrifugering</li></ul></li></ul></li><li>Celler sugd ut/aspirert fra vevet vha en tynn nål (finnålsaspirasjonscytologi)<ul><li>Fra svulster i bryst, thyreoidea, lymfeknuter, spyttkjertler og andre organer</li></ul></li><li>Ulike prepareringsteknikker<ul><li>Thinprep av gyn og kliniske prøver</li><li>Direkte smear</li><li>Sentrifugering av fikserte og ufikserte væsker</li><li>Celleblokk (ulike typer)</li><li>PCR analyse (HPV)</li><li>Flowcytometri</li></ul></li></ul><h3 collapsed="false" seolevelmigrated="true">Spesialundersøkelse</h3><h4 collapsed="false" seolevelmigrated="true">Immunhisto/cytokjemi</h4><ul><li>Immunhostokjemi (vevssnitt)</li><li>Immuncytokjemi(celleutstryk)</li><li>Benytter seg av spesifisiteten mellom antigen-antistoff binding</li><li>Måles i hovedsak fargereaksjon linket til antistoffet</li><li>Mengden farging av antigen brukes som mål for utvikling/stadium av sykdom</li><li>Formålet med immunocytokjemi IHC: er å identifisere proteiner og peptider (antigen) i cellene vha biomolekyler</li></ul><h3 collapsed="false" seolevelmigrated="true">Elektronmikroskopi</h3><ul><li>Elektroner brukes som “lyskilde”</li><li>Preperat/prøve bombadert med elektroner, signal detekteres på monitor</li><li>Plass-/kostnad-/tid- krevende</li><li>Større resolusjon av små cellulære komponenter (100 000x forstørring)</li></ul><h3 collapsed="false" seolevelmigrated="true">Molekylærpatologi</h3><ul><li>Molekylær patologi er den delen av patologien som omfatter sykdomsmekanismene ved endringer i cellens molekylære struktur og funksjon</li><li>Studere sammenheng mellom endringer i arvestoff og sykdom samspillet mellom nukleinsyrer og proteiner</li><li>Subcellulære analyser</li></ul><h2 collapsed="false" seolevelmigrated="true">Respons på celleskade (22.10.2024)</h2><h3 collapsed="false" seolevelmigrated="true">Respons på celleskade</h3><ul><li>Kroppens lokale reaksjon:<ul><li>Betennelse (stoppe/avgrense skaden, eks. bakterie påført)</li><li>Reparasjon (restituere vevet)</li></ul></li><li>Overlappende prosesser som må sees i sammenheng</li><li>Akutt betennelse (2 - 4 dager)</li><li>Kronisk betennelse (uker til flere år)<ul><li>Tilstrømning av:<ul><li>lymfocytter (B- og T-), plasmaceller, makrofager (eteceller, opptak bia fagocytose)</li></ul></li><li>Akutt innflammasjon der utløsende årsaken ikke forsvinner</li><li>Infeksjon med motstandsdyktige mikrober</li><li>Fremmedlegeme kroppen ikke klarer bryte ned</li></ul></li></ul><h3 collapsed="false" seolevelmigrated="true">Tegn på betennelse</h3><ul><li>5 kardinal tegn<ul><li>Rødlig farge (øket blodtilstrømning til kapillærene)</li><li>Hevelse (utsiving av væske/(proteiner fra kapillærene)</li><li>Smerte</li><li>Varme</li><li>Funksjonsnedsettelse</li></ul></li><li>Kroppslige<ul><li>Sykdomsfølelse</li><li>Hodepine, verk i muskler og ledd</li><li>Raskere puls og pust</li><li>Økt mengde hvite blodlegemer i blod</li><li>Økt CRP (C-reaktivt protein fra lever)</li><li>Økt senkningsreaksjon (pga økt fibrinogen som øker synking av erytocytter i glass)</li><li>Feber (hjernens temperaturreguleringssenter aktivert)</li><li>Evt. vekttap (langvarig betennelse)</li></ul></li></ul><h3 collapsed="false" seolevelmigrated="true">Akutt betennelse</h3><ul><li>Betennesle (ikke sykdom men tegn på sykdom)</li><li>Akutt betennelse (2-4 dager)<ul><li>Slappere muskulatur i blodåreveggen<ul><li>øket blodtilstrømning til skadested</li></ul></li><li>Hevelse i vevet</li><li>Frisetting av kjemiske mediatorer (mastceller, granulocytter, blodplater, makrofager, etc)</li><li>Økning i nøytrofile granulocytter (kroppens utrykningsceller tiltrekkes skade)<ul><li>Nøytofile granulocytter produseres i beinmargen</li><li>Øket skadeomfang gir øket granulocytt produksjon</li></ul></li><li>Pussdannelse (rester av nekrotiske vev/bakterier)<ul><li>Puss er flytende materie som består av store mengder nøytofile granulocytter, rester av nekrotisk vev og bakterier</li></ul></li></ul></li><li>Årsaker til akutt betennelse<ul><li>Nekrose</li><li>infeksjon</li><li>fremmedlegeme (fyrverkeri)</li><li>Stråling</li><li>Allergi</li><li>Kulde/sol</li><li>etsende stoffer</li><li>Iskjemi</li></ul></li><li>Eksempel på akutt betenelse<ul><li>Erysipelas<ul><li>Overflatisk hudinfeksjon forårsaket av betahemolytiske streptokokker (pga rift, sår, hudlidelse)</li><li>Bakterier trekker seg inn</li><li>Bakterien finnes i halsen hos friske personer</li><li>Symptomer:<ul><li>nedsatt almenntilstand og hoven velavgrenset hud</li></ul></li><li>behandling er antibiotika</li></ul></li><li>Brannskader<ul><li>brannskader kan føre til akutt betennelse både fordi hud barrieren er brutt og ubeskyttet, og fordi tilstedeværelse av dødt vev i seg selv vil starte en akutt betennelse</li></ul></li></ul></li></ul><h3 collapsed="false" seolevelmigrated="true">Kronisk betennesle</h3><ul><li>Asbest kan forårsake:<ul><li>asbestose, kronisk betennelse i lungevevet</li><li>pleuritt, betennelse i lungehinnen (også kronisk)</li><li>KOLS, kronisk obstruktiv lungesykdom</li></ul></li><li>Kan i tillegg også forårsake kreft i lunger og lungehinner</li><li>Asbest er en fellesbetegnelse på en gruppe fibrøse mineraler</li></ul><h3 collapsed="false" seolevelmigrated="true">Betennelsesceller</h3><ul><li>Akutt betennelse:<ul><li>nøytofile granulocytter</li></ul></li><li>Kronisk betennelse<ul><li>Lymfocytter</li><li>Makrofager</li><li>Plasmaceller<ul><li>spesialiserte lymfocytter</li></ul></li><li>Fibroblaster</li></ul></li></ul><h3 collapsed="false" seolevelmigrated="true">Effekten av betennelse</h3><ul><li>Økt blodstrøm, økt tilførsel av granulocytter til sykt vev, bedre tilgang på oksygen/næring</li><li>Økt kargjennomtrengelighet, lettere tilgang for immunoglobuliner og nøytralisering av mikrober</li><li>Ødem fortynner bakterietoksiner, fibrin hemmer bevegelse av mikrober</li><li>Væske dreneres via lymfeknuter, eksponering av antigen stimulerer immunreaksjon</li><li>Fibrose stimulerer innkapsling av mikrober</li><li>Smerte og funksjonstap fører til ro av skadet organ</li></ul><h3 collapsed="false" seolevelmigrated="true">Reparasjon - Gjennoppbygging av vev</h3><ul><li>Avhengig av:<ul><li>resultatet av inflammasjonsprosessen<ul><li>Årsak/legeme eliminert?</li></ul></li><li>Støttevevets tilstand<ul><li>uskadet/skadet?</li></ul></li><li>Cellenes regenerasjonsevne</li></ul></li><li>Etter celleskade vil organismen alltid forsøke å gjennoppbygge vevet. Uskadet støttevev medfører raskere healing</li><li>Skadet støttevev medfører dannelse av bindevev og mulig arrdannelse</li></ul>Labile celler<ul><li>Celledeling<ul><li>kontinuerlig</li></ul></li><li>Regenerasjon etter celletap<ul><li>Hurtig (få dager)</li></ul></li><li>Eksempel<ul><li>Hudepitel</li><li>Slimhinneepitel</li><li>Beinmargsceller</li></ul></li></ul>Stabile celler<ul><li>Celledeling<ul><li>Ved behov</li></ul></li><li>Regenerasjon etter celletap<ul><li>Langsomt (uker til mnd)</li></ul></li><li>Eksempel<ul><li>Leverepitel</li><li>Kjertelepitel</li><li>Beinceller</li><li>Bruskceller</li></ul></li></ul>permanente celler<ul><li>Celledeling<ul><li>Ingen</li></ul></li><li>Regenerasjon etter celletap<ul><li>Ingen</li></ul></li><li>Eksempel<ul><li>Nerveceller</li><li>Hjertemuskel</li><li>Skjelettmuskel</li></ul></li></ul>Labile celler: celler som omsettes kontinuerlig gjennom livet, når nye celler dannes, går de gamle til grunne ved apoptoseDen ultimate konsekvens av skade er avhengig av cellens<ol><li>Evne til å replikere og erstatte ødelagte celler</li><li>Evne til å bygge kompleks strukturer</li></ol>For eksempel er Villi(enkel) versus nyre glomeruli (vanskelig/umulig) å gjenbyggeSå permanente celler har ingen regenerasjonsevne og vil dermed gi arrdannelse, mens labile celler vil gi fullstendig regenerasjonKilden til fornybare celler er stamceller som differensieres til spesialiserte celler. Ligger ofte i basalmembranen til aktuelt vev, og finner en pool i beinmargen<h3 collapsed="false" seolevelmigrated="true">Bindevevsdannelse</h3>Oppstår når<ol><li>Skade berører permanente celler</li><li>Cellens støttevev er skadet</li><li>Væske, fibrin og cellerester ikke elimineres raskt nok, da erstatter skadde celler med bindevev</li></ol>Granulasjonsvev<ul><li>“Umodent bindevev” (mellomstadie, kornete og lite motstandsdyktig)</li><li>består av umodne bindevevsceller, fibrinoblaster (prod.kollagene fibrer og nettverk) og endotelceller fra kapillærene beveger seg inn i det skadde området, for å danne nye kapillære (angiogenese)</li><li>Oppstår: 3-5 dager etter skaden</li></ul>Arrevev<ul><li>Ferdig dannet bindevev (pga kollagen fra fibroblastene), kollagenproduksonen stopper</li><li>Nydannet blodårer tilbakedannes</li><li>Arret blir blekere på farge</li><li>Redusert funksjon av vev/organ</li></ul>Sårhealing<ul><li>Avhenger av:<ul><li>Omfang av sår/spriking</li><li>Renhet (infeksjon/blødning utsetter healing)</li><li>Alder</li><li>Ernæringsstatus (proteinmangel)</li><li>Annen sykdom (redusert sirkulasjon)</li><li>Nerveskade (hemmer følsomhet for sår)</li><li>Immunsvikt</li></ul></li></ul><h2 collapsed="false" seolevelmigrated="true">Svulster og kreftsykdom (23.10.2024)</h2><h3 collapsed="false" seolevelmigrated="true">Svult</h3>Svulst er en unormal kul eller knute i ett av kroppens organer. På norsk brukes betegnelsen nærmest synonymt med neoplasi, som er en vekstforstyrrelse i et vevMan skiller mellom to hovedgrupper av svulster: de godartede (benigne) og de ondartede (maligne). En ondartet svulst er det samme som en kreftsvulst<h3 collapsed="false" seolevelmigrated="true">Benigne - godartede svulst</h3>De er godt avgrenset, ikke noe ujevnhet. De har en bindevevshinne rundt seg (eller kapsler). Den vokser ofte langsomt og vil ikke vokse inn i (infiltrere) omgivende vev eller nabo-organer. De sprer seg heller ikke med dattersvulster (metastaser) til andre organer. Benigne svulster er ofte ufarlige, med de kan sitte på steder som gjør at de likevel skaper problemer. For eksempel i magen, kan vokse å presse mot andre organer, så de kan tape funksjon. eller i hjernen og blodårer, og øker trykk.Eksempler: myomer (muskelknuter)<h3 collapsed="false" seolevelmigrated="true">Maligne - en ondartet svulst</h3>kreftcellene har brutt igjennom basalmembranen, det som begrenser overflatene. I basalmembranen skjer celle deling. når de har brutt basalmembranen, bryter de inn i andre vev eller organer.Dårligere avgrenset og vokser fortere enn godartet svulst. De spres til andre organer, med datterceller som vokser i andre organer. for eksempel ved brytt av basalmembranen så kan en dattercelle komme inn i blodåren. Når en ondartet svulst sprer seg på denne måten sier vi at den metastasererNår svulster er kommet i serøse væsker er det veldig vanskelig å bli kvitt de.De vokster infiltrerende<ul><li>maligne svulster, trekk:<ul><li>Høyt differensierte<ul><li>Ligner opphavscellen, ligner på de normale cellene.</li></ul></li><li>Middels differensierte<ul><li>Har fortsatt noen kjennetegn fra opphavscellen</li></ul></li><li>Lavt differensierte<ul><li>Skiller seg fra opphavscellen</li><li>kan være vanskelig å gjennkjenne</li><li>Mistet kjennetegnene.</li><li>Mest aggressiv</li><li>Da er det viktig å kjøre immunmarkører, for å vite hvilke celler det er snakk om</li></ul></li></ul></li></ul>Hva skiller benigne celler fra maligne - uregelmessig kjerneform, stor kjerne i forhold til cytoplasma<h3 collapsed="false" seolevelmigrated="true">Støttevevet</h3>Støttevev = stroma = karførende bindevevStroma ligger omring svulstcellene, gir næring til svulstvev fra blodsirkulasjonen (nødvendig for vekst).Grunnen til at svulster kan bli så store er for at de kan få mye næring fra blodårene og danne nettverk av blodårene. Svulsten skiller ut stoffer (angiogenetisk faktorer) som stimulerer til dannelse av blodårer.Stoma inneholder også betennelsesceller (organismens forsøk på bekjempelse av svulstutvikling).<h3 collapsed="false" seolevelmigrated="true">Klassifikasjon av svulster</h3>Hvilken type kreft snakker vi om?Alle disse beskrivelsene har standarer, så man kan klassifisere de. bestemme aggressiviteten for eksempel.<ul><li>viktig med tanke på valg av behandling<ul><li>Kirurgi</li><li>strålegift</li><li>cellegift</li><li>immunterapi</li></ul></li></ul>Skjer ved undersøkelse av vevs- og celleprøver. Klassifiseres på grunn av celletype (opphav), tumorcellens egenskaper, spredningsstatus etc.<h4 collapsed="false" seolevelmigrated="true">Klassifikasjon 1 - benigne versus maligne svulster</h4><h4 collapsed="false" seolevelmigrated="true">Beningn</h4><ul><li>Benigne (godartede) svulster vokser langsomt og infiltrerer ikke omkringliggende vev</li><li>Vokser langsomt (kan stoppe)</li><li>Celler ligner orginalceller/vev</li><li>Kan likevel medføre problemer (eks. forstoppelse av passasje gjennom rørorgan/ trykke på tilgrensende vev eller organer/ produsere hormoner og påvirke funksjon)</li></ul><h4 collapsed="false" seolevelmigrated="true">Maligne:</h4><ul><li>Maligne svulster = kreft</li><li>De vokser infiltrerende og i irregulær form, ut i omkringliggende vev og organer</li><li>Kan vokse inn i blod eller lymfekar og metastasere til andre steder i kroppen (danne dattersvulster/sekundære svulster)</li><li>vokser hurtig (stopper sjelden)</li><li>Produserer hormoner</li><li>Kan stoppe til transport gjennom hulorganer</li></ul><img src="https://knowt-user-attachments.s3.amazonaws.com/628c5c18-2028-492b-9308-11b7d0d530ff.png" data-width="50%" data-align="left"><h3 collapsed="false" seolevelmigrated="true">Metastasering (spredning)</h3>kreftcellene kan bevege seg inn i blodårene/lymfekar, så med blodstrømmen/lymfestrømmen, så ut av åren/lymfesystemet og danne en metastase (dattersvulst)<ul><li>Spredningen av celler gjennom<ul><li>lymfekar (lymfogen spredning) → passiv transport</li><li>Blodkar (hematogen spredning) → passiv transport</li><li>Kroppshuler/kroppsvæsker som lungesekk, hjertesekk, bukhule, spinalkanal → aktiv transport</li></ul></li></ul><h3 collapsed="false" seolevelmigrated="true">Makroskopiske karakteristika - benigne versus maligne svulster</h3><img src="https://knowt-user-attachments.s3.amazonaws.com/20725968-7657-4e6e-817f-4de62545e525.png" data-width="75%" data-align="left"><h4 collapsed="false" seolevelmigrated="true">Klassifikasjon 2 - basert på opprinnelsescelle</h4>Kasinomer: kreft som oppstår i epitelvev slik som hud eller slimhinner i for eksempel mage-tarmkanalen, luftveiene eller urinveieneSarkomer: Kreft som utgår fra binde- og støttevev (mesenkym). Sarkom benyttes derfor som en etterstavelse til ulike mesenkymale krefttyper, for eksempel liposarkom (ondartet svulst i fettvev), leiomyosarkom (ondartet svulst i glatt muskulatur, for eksempel i livmorveggen) og osteosarkom (ondartet svulst i beinvev)Kreft i blod og lymfe: fra bloddannede celler kan det oppstå to typer neoplasier: leukemier og lymfomerKan også angi hvilket organ kreftsvulsten befinner seg i, for eksempel leverkreft, lungekreft, hjernesvulst og hufkreft<h4 collapsed="false" seolevelmigrated="true">Terminologi</h4><ul><li>benigne svulster<ul><li>epitel → epiteliom, papillom</li><li>Kjertelepitel → adenom</li><li>Bindevev → fibrom</li><li>Fettvev → lipom</li><li>Kar → angiom</li><li>Nerver → neurinom</li><li>Glatt muskulatur → leiomyom</li></ul></li><li>Maligne svulster<ul><li>Epitel → Karsinom</li><li>Støttevev (bindevev) → sarkom</li><li>Melanocytter → melanom</li><li>Lymfoid vev → lymfom</li><li>Hjernevev → gliom</li></ul></li><li>Kreftgener<ul><li>kreftgen<ul><li>gener som i mutert tilstand kan bidra til kreftutvikling</li></ul></li><li>Onkogen<ul><li>kreftgener der økt genaktivitet bidrar til kreftutvikling</li></ul></li><li>Tumorsupressogen<ul><li>kreftgener der redusert genaktivitet bidrar til kreftutvikling</li></ul></li><li>DNA-reprasjonsgener<ul><li>gener som reparerer skader i andre gener</li></ul></li></ul></li></ul><h4 collapsed="false" seolevelmigrated="true">Klassifikasjon 3 - Grad av differensiering</h4><ul><li>Høyt differensierte svulster</li><li>Middels differensierte svulster</li><li>Lavt differensierte svulster</li></ul><h4 collapsed="false" seolevelmigrated="true">Karsinogener</h4>Faktorer som alene eller i kombinasjon er vist å kunne føre til genskader<ul><li>Tre hovedgrupper karsinogener<ul><li>Kjemiske faktorer (binder seg til DNA-tråden)</li></ul></li></ul><h4 collapsed="false" seolevelmigrated="true">Kreft statistikk</h4>Hyppigste dødsårsaken i Norge (2021) - flere eldreca. 38094 nye krefttilfeller i Norge i 2023<h4 collapsed="false" seolevelmigrated="true">Invasjon og spredning av kreftceller</h4>Skjer ved lokal infiltrerende vekst og ved dannelse av dattersvulster, metastaserKreftcellene har økt evene til aktiv bevegelse. Svake forbindelser mellom kreftcellene (skadde forbindelsesproteiner). Kreftcellene utskiller enzymer som bryter ned omgivende vev (nakrose). Kan vokse langs nervetråder (perinevral vekst)<h3 collapsed="false" seolevelmigrated="true">Hvordan oppstår kreft?</h3><ul><li>Endring i DNA > evne til ukontrollert vekst, invasjon og metastasering</li><li>Endring i DNA = genskade = mutasjon</li><li>Genskade overføres til dattercelle</li><li>For kreft må flere gensskader til</li></ul>Typer mutasjon:<ul><li>Tap av større/mindre DNA bit</li><li>Ombytte av DNA bit</li><li>Enkelbase/nukleotid endring</li></ul><h4 collapsed="false" seolevelmigrated="true">Genskadens effekt</h4><ul><li>Cellens gener styrer alle cellefunksjoner</li><li>Genskade svekker (oftest) genfunksjon (kan noen ganger forsterke genfunksjon)</li><li>Genskader assosiert med kreftutvikling<ul><li>Gener som styrer celledeling</li><li>Gener som styrer programmert celledød</li><li>Gener som styrer genreparasjon</li></ul></li></ul><h2 collapsed="false" seolevelmigrated="true">Endokrine organer (24.10.2024)</h2>Kroppen har to systemer for kommunikasjon og styring:<ol><li>Nervesystemet (kjapt; neurotransmittere)</li><li>Endrokrine systemet (langsomt; hormoner som transporteres)</li></ol>Funksjon: Transportere signal til målorgan (spesialiserte celler/systemer), et stykke unna, for tilpassing av kroppens behov ←→ negativ feedback kontroll → oppnå homeostase i kroppen.For eksempel etter matinntak så trenger kroppen å ta opp næring, eks glukose. Dette skjer ved at insulin produseres og skilles ut i blodbanen, reseptorer på glukose-sensitivt vev aktiveres, og glukose blir tatt opp. Dette opprettholder glukosehemeostasen slik at blodsukkerkonsentrasjonen holder seg jevn.Endokrine signal sendes via blodbanen til opptak i målorgan via spesialiserte reseptorerExokrine signal sendes direkte ut i dukter/kanaler f.eks i tarm<ul><li>Endokrine organer:<ul><li>Hypothalamus</li><li>HypofysenThyroidea</li><li>Parathyriodea</li><li>Binyrene</li><li>Endokrin pankreas</li><li>Ovariene</li><li>Testiklene</li></ul></li></ul><h3 collapsed="false" seolevelmigrated="true">Endokrine systemet</h3>Alle hormonproduserende vev/celler. Hormoner (kjemiske budbringere) sendt via blod og bindevevsrom.Endokrine organer - anatomisk inndeling:<ul><li>Rent endokrine organ som skjoldbruskkjertelen (thyroidea), binyrene og hypofysen</li><li>Endokrine organ m/andre funksjoner i tillegg (som ovariene, testiklene og bukspyttkjertelen)</li></ul><h4 collapsed="false" seolevelmigrated="true">Hormoner kan virke lokalt eller på avstand</h4>Hormoner kan virke på forskjellige måter, enten lokalt eller på avstand, og kan klassifiseres basert på hvordan de påvirker celler og vev i kroppen. Det finnes tre hovedkategorier av hormonell virkning:<ol><li>Autokrine hormoner: Disse hormonene påvirker cellene som produserer dem selv. En viktig funksjon av autokrin signalering er selvovervåkning, der cellene kan justere funksjonen sin i realtid basert på endringer i det interne miljøet. For eksempel kan immunceller frigjøre cytokiner som fungerer autokrint for å stimulere sin egen aktivitet og vekst i respons på en infeksjon.</li><li>Parakrine hormoner: Disse hormonene virker på nærliggende celler i det omkringliggende vevet. Parakrine signaler bidrar til å koordinere og regulere aktiviteten i grupper av naboliggende celler. Et eksempel på parakrin virkning er insulin, som kan påvirke nærliggende muskel- og fettceller for å regulere glukoseopptak.</li><li>Endokrine hormoner: Disse hormonene transporteres via blodbanen til målorganer som kan være langt unna produksjonsstedet. Endokrine hormoner som adrenalin og kortisol har vanlige systemiske effekter, som påvirker flere organer samtidig for å opprettholde homeostase og kroppens respons på stress. Endokrine signaler har ofte langsommere, men mer langvarige effekter sammenlignet med autokrine og parakrine signaler.</li></ol>Den forskjellige virkemåten til disse hormonene er avgjørende for kroppens evne til å regulere mange fysiologiske prosesser, inkludert metabolisme, vekst, utvikling, og respons på stress.<h3 collapsed="false" seolevelmigrated="true">Endokrine sykdommer</h3><ul><li>Klassifisering:<ul><li>For høy hormonproduksjon > Hyperfunksjon</li><li>For lav hormonproduksjon > hypofunksjon</li><li>Svulster<ul><li>Hormonpruduserende eller ikke-hormonproduserende</li><li>Benign eller malign</li></ul></li></ul></li></ul><h3 collapsed="false" seolevelmigrated="true">Hypothalamus</h3>Koordinering av nerve- og endokrine systemet for å oppnå homeostaseResponderer på signaler fra kroppen som: kulde, trotthet, appetitt, følelserPå grunnlag av signaler, styrer hypothalamus produksjon av hormoner fra hypofysen<h3 collapsed="false" seolevelmigrated="true">Hypofysen</h3><h4 collapsed="false" seolevelmigrated="true">Fysiologi</h4>Hypofysen reguleres via hypothalamus og indre signaler (feedback loop). For eksempel neurosignaler som krever kjapp respons, sendes via nervehormoner. signaler som tåler langsommere respons leveres via endokrine del av hypofysen.<h4 collapsed="false" seolevelmigrated="true">Histologi</h4>Histologi til hypofysen:Histologiske forskjeller og anatomiske forskjeller mht til opphav der forlapp (emdokrint vev) stammer fra utvekst fra munnhulen, mens baklappen = nedvekst fra hypothalamus

Histologi til hypofysen

Hypofysen, ofte omtalt som kroppens "mesterkjertel", spiller en avgjørende rolle i reguleringen av en rekke hormonelle aktiviteter i kroppen. Hypofysen er delt inn i to hoveddeler:

Forlappen (adenohypofysen)
- Anatomisk opprinnelse: Forlappen stammer fra en utvekst fra munnhulen (stomodeum) under embryonal utvikling. Denne utveksten er kjent som Rathkes poche.
- Histologiske forskjeller: Adenohypofysen består av sekretoriske celler som er klassifisert i tre hovedtyper, avhengig av hvilke hormoner de produserer:
  - Somatotrope celler: Produserer veksthormon (GH), som regulerer kroppens vekst og metabolisme.
  - Laktotrope celler: Produserer prolaktin (PRL), som er involvert i melkproduksjon.
  - Kortikotrope celler: Produserer adrenokortikotropt hormon (ACTH), som stimulerer binyrene til å produsere kortisol.
- Forlappen består også av kromofile og kromofobe celler. Kromofile celler (somatotroper, laktotroper, kortikotroper, tirotroper, og gonadotroper) er de som aktivt utskiller hormoner, mens kromofobe celler er inaktive eller har en lavere sekresjonsrate.
Baklappen (nevrohypofysen)
- Anatomisk opprinnelse: Baklappen utvikles fra nedvekst fra hypothalamus, en del av hjernen som er avgjørende for homeostase og hormonregulering.
- Histologiske forskjeller: Nevrohypofysen inneholder nerveterminaler fra nevrosekretoriske celler i hypothalamus, som frigir hormoner direkte til blodstrømmen. De to hovedhormonene som lagres og frigjøres her er:
  - Vasopressin (ADH): Mer kjent som antidiuretisk hormon, spiller en essensiell rolle i reguleringen av kroppens vannbalanse. Det opprettholder blodtrykket ved å regulere vannreabsorpsjon i nyrene.
  - Oksytocin: Har flere viktige roller, inkludert stimulering av livmor sammentrekninger under fødsel og melkeutskillelse ved amming.

Disse strukturelle og funksjonelle forskjellene mellom forlappen og baklappen gjør hypofysen til en kompleks, men kritisk del av det endokrine systemet. Samspillet mellom de to delene av hypofysen, samt deres interaksjon med hypothalamus, er avgjørende for kroppens hormonelle balanse og respons på ulike fysiologiske tilstander.<h4 collapsed="false" seolevelmigrated="true">Utvikling av Hypofysen</h4>Utvekst fra munnhulen + nedvekst fra hypothalamus<h4 collapsed="false" seolevelmigrated="true">Hypothalamus - hypofyse kommunikasjon</h4>Nevrohormoner transporteres fra hypothalamus til hypofysen (pituitary) via kapillært nettverk og nervetråderHypothalamus er en overordnet endokrin kjertel ettersom den skiller ut flere hormoner og nervohormoner, til hypofysen via hypofysen portåresystem, dvs blodåre/kapillære system<h4 collapsed="false" seolevelmigrated="true">Hormoner skilt ut av hypofysen (forlappen) </h4>Tross lite organ så styrer det funksjoner av mange organ = dirigenten av orkesteret Hormoner skilt ut av hypofysen regulerer hormonproduksjon i andre endokrine kjertler <h4 collapsed="false" seolevelmigrated="true">Sykdom i hypofysen </h4>Tumor i hypofyseforlappenOverproduksjon av hormoner fra forlappen. Godartet svulst mest hyppig (forlappsadenom, -10% av hjernetumors)Kan utvikles fra enhver hormonproduserende celleKlinisk effekt av tumor er sekundære, problem er oftest trykk tumor påfører og økende hormonproduksjon som påvirker de rogan hypofysen regulerer <h3 collapsed="false" seolevelmigrated="true">Glandular thyroidea (skjoldkjertelen) </h3>Største av de endokrine kjertlene, delt inn i 2 lober/lapper. Den er lokalisert i halsregionen (nederste del av strupehodet). Den er også omgitt av et tynt bindevevslag. Den produserer hormoner som regulerer stoffskiftet2 typer hormonproduserende celler:<ul><li>Follikkelcellene > tyroksin (T4) og trijodtyronin (T3)<ul><li>T3/T4 styrer stoffskiftet</li><li>T3/T4 binder til tyroglobulin + jod i kolloide massen </li><li>Hypofysen regulerer T3 og T4 produksjon via TSH</li></ul></li><li>Parafollikulære cellene > kalsitonin <ul><li>Kalsitonin regulerer blodets nivå av Ca2+</li></ul></li></ul>T3 og T4 stimulerer stoffskiftet. Hypofysen regulerer hvor mye T3 og T4 som skilles ut fra skjoldkjertelen via hvor mye tyroidea stimulerende hormon som frisettes. Jo mer T3 og T4 jo hurtigere stoffskifte. T3 og T4 må binde jod for å bli transportert videre Kolloid masse = proteinrik<h3 collapsed="false" seolevelmigrated="true">Sykdommer i skjoldkjertelen</h3><h4 collapsed="false" seolevelmigrated="true">Struma (goitre)</h4>Frostørrelse av skjoldkjertelen (diffus eller knutet), Enten på grunn av hyperplasi og cyster, eller økt kolloid Årsak: ukjent, jodmangel Komplikasjoner: press på strupen, blødninger <h4 collapsed="false" seolevelmigrated="true">Hypertyreose og hypotyreose</h4>Hypoterose: for høyt sirkulerende T3 og T4 nivå > for høyt stoffskifte Årsak: skade i skjoldkjertelen symptomer: vekttap, varme og rask pulsHypotyreose: For lavt sirkulerende nivå av T3 og T4