Kategorier - Grant evans notater (1997)

Atferd består av spesifikke kategorier av handlinger som mennesker utfører → hva mennesker gjør

For å kunne endre atferd må vi definere kategorier for å forsikre oss at atferden vi ser etter forekommer.

Atferd har kjennetegnede fysiske eller topografiske egenskaper, og kan måles gjennom → rate, varighet, latens og prosent av korrekt.

• Rate = antallet ganger en atferd forekommer per tidsenhet

  (Fluency building: uthevet begrep= Additional improvement at the task can be achieved through fluency building, by teaching the student to engange in the task at a higher rate. For example through fluency building student learn to read, solve math problems, or generate metaphors at higher response rates)

• Varighet = hvor lenge en episode av atferd varer fra start til slutt

• Latens = tiden som går mellom fremkomsten av en stimulus til fremkomsten av en respons til den stimulusen.

• Kan også måles gjennom konkrete produkter (Tangible products) som er det fysiske produktet av atferden

Oppsummerende merkelapper (Summary labels)

Refererer til set av ulike atferd om har noe tilfelles. Oppsummeringsmerkelapper er annerledes fra atferd → atferd refererer til spesifikke atferdskategorier, mens merkelapper referer til et antall ulike atferdskategorier som er relatert til hverandre på noen form.

En oppsummerende merkelapp kan raskt gi oss informasjon om kategoriene av atferd en person sannsynligvis engasjerer seg i.

Fire store ulemper ved summary labels:

1. De gir oss kun informasjon om atferdskategoriene, som kan virke villedende.

   (Om et barn blir kalt “ond” vet vi ikke om det menes fordi han har stjelt en kjeks fra kjeksboksen, eller om han fysisk overgriper andre) ((boka sitt eksempel ikke mitt lol))

2. Summary labels tillater ikke en kvantativ innsikt i atferden

   (kan ikke måle slem/snill, Omtenksom/egoistisk)

3. De kan endre eller beholde våre reaksjoner til individet med en label.

   (Labeling effect : skjer når en summary label blir satt på et individ og får andre mennesker til å respondere til det individet gjennom the label.) (feks. teachers read a story about a 6yr old girl who was having difficulty in putting together a l 0-piece jigsaw puzzle.

   One group of teachers was told that the girl was being treated for sexual abuse, but

   another group was not given this label. The teachers given the label sexually abused

   were less likely to encourage the girl to persist at solving the puzzle and predicted a

   less successful future for the girl than the teachers who were not given the label.)

4. → Summary labels kan lede til konklusjonen om at the label er en “del” av det merkede individet som får han eller hun til å oppføre seg på en måte som passer the label. Da dette skje har summary label fått funksjonen til explanatory fiction. (forklaringsfiksjon)

   → Når forklaringsfiksjoner blir brukt er de skadelige fordi de setter problemet på innsiden av personen, som da ikke kan bli løst. = tar vekk oppmerksomhet fra miljøårsaker som kan løses.

Sammenliknet med atferdsdefinisjoner er summary labels uklare og forvirrende, kan ikke være kvantativt analysert, og kan viderestyre stereotyp atferdsmønstre assosiert med labeling effects, og kan være feiltolket som forklaringsfiksjoner.

Selv om en atferd er vanskelig å endre, vil kvantativ analyse tillate oss si presist hvor resistent mot endring atferden er.

Atferdsanalyse

Skinner sitt arbeid = eksperimentell analyse av atferd → fokuserer på prinsipper som beskriver menneskers og dyrs atferd.

7 hovedegenskaper i atferdsanalytisk arbeid:

1. fokus på atferd

2. en vitenskapelig tilnærming til forskningen av atferd

3. en pragmatisk tilnærming til atferdsendring

4. tydelige definisjoner, prosedyrer, og prinsipper

5. vektlegging på miljøårsaker til atferd

6. unngåelse av å bruke ulike typer hypotetiske “indre” atferdsårsaker

7. optimistisk, idealistisk, and til tider utopisk syn på mulighetene av å forbedre menneskelige tilstander gjennom atferdsanalyse

Første ting vi gjør da vi møter på et atferdsproblem er å identifisere hva som må bli endret. Ønskede atferd vil inkludere a) atferd blir forbeholdt og økt, og b) atferd blir lært.

→→→ Praktiske ulemper ved aba: atferd og resultater

Verdien av hva vi gjør er ikke i atferden i seg selv, men heller hva slags oppnåelser og ønskede mål atferden vår produserer. Gilbert (1978) skiller mellom atferd og oppnåelser:

Atferd Assosiert oppnåelse

Manipulere skolisser Knyte skolisser

Ta bilder Se på og nyte gode bilder

Dra til et kunstmuseum Knyte skolisser

Et problem er at atferd blir ofte valgt ut på hvor lett den kan defineres og måles, enn å velge atferd som produserer oppnåelser. Et annet problem er tendensen til å fokusere på en singulær målatferd når oppnåelse i et område krever ulike målatferd. Derfor har atferdsanalytikere skapt et godt basis på å velge atferd som er ønskede/ikke. → siden atferd er viktig så lenge den knyttes opp mot en oppnåelse, har metoder blitt skapt for for å finne tilkoblinger mellom atferd og verdige resultater. Vi fokuserer oss på tre grunnlegende metoder; Experimental criterion validation method, the social comparison method, og the subjective evaluation method.

• Experimental Criterion Validation Methods (Eksperimentelle kriterie-valideringsmetoder)

Forskeren utfører et eksperiment der atferd er kartlagt gjennom et kjent og akseptert kriterie av oppnåelse. Eks. gode karakterer på skolen, høy prestasjon på en standardisert test

9-klassinger selv dokumenterte og satte i grafer antallet sider de hadde lest og timer de studerte. Årsak-virkning relasjon mellom studering og forbedring i studentenes karakterer ble etablert gjennom å sammenlikne studente som selv-dokumenterte og en kontroll gruppe som ikke brukte teknikken.

Eksempelet er innenfor denne metoden fordi → gode karakterer = generelt akseptert standard av oppnåelse

En ulempe ved denne metoden er at den kun kan bli brukt da tydelige og aksepterte kriterier definerer ønskede resultater.

• Social Comparison Method (Sosial sammenlikningsmetode)

Hovedfokuset ligger på å identifisere målatferd basert på “suksessfulle/vellykkede” eller “ikke suksessfulle/mislykkede” utøvere av atferd.

Ved datainnsamlingsfasen sammenliknes atferd mellom to eller flere grupper av vellykkede og mislykkede utøvere. Eks. lykkelige ekteskap og ulykkelige ekteskap, der i lykkelige forhold betrodde partnerne oftere til hverandre enn i miserable forhold.

Ved intervensjonen vil gruppen med vellykkede utøvere brukes som en standard for oppnåelse for mislykkede utøvere, som da er trent i målatferden. Feks er partnerne i mislykkede forhold lært opp til å snakke mer åpent og ærlig med hverandre.

Ulemper ved denne metoden er at vellykkede og mislykkede mennesker skiller seg fra hverandre i atferd og oppførsel, som ikke nødvendigvis ikke beviser at atferden er grunnlaget bak problemet. (eksempelet av lykkelige ekteskap = flere barn, løsning på ulykkelige ekteskap → ha flere barn!)

• Subjective Evaluation Method (Subjektiv evalueringsmetode)

Ved denne metoden brukes en gruppe av mennesker til å evaluere kvaliteten eller kompetansen av et individs ytelse. Mennesker som evaluerer kan enten være eksperter i feltet (lærere som evaluerer elever), eller i en posisjon som direkte få positive eller negative konsekvenser av ytelsen (foreldre som evaluerer barna sine), eller jevnaldrende til individene (elever evaluerer andre elever). Samme metode blir brukt med data innsamling og intervensjon → ved datainnsamling evalueres nyten, kompetansen eller verdigheten av ulike atferd og ingen innsats blir satt for å endre atferden. Ved intervensjonen blir atferden endret, og deretter evalueres atferden igjen.

En ulempe ved denne metoden er de subjektive evalueringene som kun er verbale rapporteringer, samtidig som standardene til evaluatørene.