Fordeling av goder i samfunnet

Et gode vil si noe vi verdsetter eller ønsker å oppnå - noe som har en positiv verdi. Goder finnes i alle former. Noen er helt avgjørende for livet vårt mens andre er luksusgoder - ting vi kunne klart oss uten, men likevel vil ha.

En byrde er det motsatte av en gode: noe som har negativ verdi for oss, noe vi ønsker å unngå. Ofte kan fravær av et bestemt gode oppleves som en byrde.

Vi kan skille mellom materielle og ikke-materielle goder. Eksempler på materielle goder er penger og eiendom, klær og utstyr, redskaper og andre fysiske gjenstander. Eksempler på ikke-materielle goder er frihet og trygghet, kjærlighet og respekt, demokrati og rettigheter.

Økonomi kan regnes som en universell gode. De fleste vil være enige om at du trenger en viss mengde penger for å leve et godt liv. Helse, frihet og trygghet kan være andre slike goder.

Konkurranse om knappe goder

En del goder omtales som knappe goder fordi de finnes i begrenset omfang. Det er ikke nok av det til at alle kan få så mye de ønsker eller trenger. Eksempler på livsviktige knappe goder er naturressurser som olje og gass eller rent drikkevann. På verdensbasis er rent vann et knapt gode mens i Norge er det noe alle har tilgang til. Også mange matvarer er knappe globalt sett.

Når et gode er knapt, vil det ofte oppstå konkurranse mellom de som har interesse i å tilegne seg godet. Tilbudet av et knapt gode er lavere enn etterspørselen. Konkurransen resulterer i en fordeling som ofte blir skjev.

Til en viss grad kan man si at fordelingen av goder og byrder på jorda er tilfeldig. Hvorfor noen land er rike og noen fattige er et resultat av et komplekst puslespill av blant annet krig og konflikt, naturressurser, politikk og klimaforskjeller.

Det er oftere at fordelingen av goder skyldes av faktorer som lar seg identifisere heller enn at den er tilfeldig.

Arv og gaver

Goder kan fordeles gjennom slektskap. Arv eller gaver fra foreldre og andre nære slektninger er en fordelingsmekanisme som har vært dominerende i store deler av historien, og som fortsatt er sentral. Overføring av ressurser innad i familien er et vesentlig bidrag til mange menneskers personlige økonomi.

Ar har sine tydelige virkninger i den delen av befolkningen med mest formue, ved å bidra til at rikdom forblir i rike familier. Blant de rikeste i Norge er en høy andel født rike. Stadig flere av de 1 prosent rikeste i Norge har svært rike foreldre.

Fordeling gjennom arv fører til svært skjeve utfall. Arv handler bare om hvem du tilfeldigvis har som foreldre, besteforeldre og annen slekt. Det er verken knyttet til prestasjon, behov eller rettferdighet, men derimot privat eiendomsrett og individets frihet til å forvalte sine ressurser.

Fram til 2014 var det avgift på arv i Norge. Arvinger måtte betale en viss prosentsats av arvesummen i avgift til staten.