T2-F5 Marknadsmakt
Side 1: Introduksjon
Tema: Marknadsmakt og -svikt
Kurs: SOK3550 Anvendt samfunnsøkonomi
Foredragsholder: Atle HaugenE-post: atle.haugen@bi.no
Institutt: Institutt for samfunnsøkonomi, Handelshøgskolen BI
Side 2: Tema og Struktur
Beskrivelse av Tema: Marknadsmakt og marknadssvikt
Undertemaer:
Markedsmakt: 7.5-7.9
Eksternaliteter: 10.1-10.5
Kollektive goder: 10.6-10.7
Asymmetrisk informasjon: 10.8-10.10
Pensum: Spesifikke spørsmål fra læreboken er nevnt, inkludert arbeid fra oppgavesett 2 (til spørsmål 8).
Side 3: Dagens Tema og Ressurser
Referanser til CORE 2.0 Economy Microeconomics:
7.5-7.9: Emner som etterspørsel, elastisitet og inntekter
Videoer:
Introduksjon til Marknadssvikt
Tilpasningen til en produsent med markedsmakt
Oppgaver: Oppgitte spørsmål fra læreboken
Side 4: Videoer
Videoer tilgjengelig:
Introduksjon til tema 2
Tilpasning for produsenter med markedsmakt
Side 5: Frikonkurranse
Egenskaper:
Mange produsenter o Homogene varer
Produsent som pristaker
Profittmaksimering: MC = P
Side 6: Effektiv Ressursbruk
Frikonkurranse gir effektiv allokering av ressurser:
Produksjon ved lavest mulig kostnader
Markedspriser informerer om forbrukernes ønsker og betalingsvillighet
Pareto-effektiv fordeling av ressurser
Side 7: Marknadssvikt
Definisjon: Når markeder ikke er Pareto-effektive.
Side 8: Årsaker til Marknadssvikt
Typer:
Marknadsmakt: Produsenter setter priser over marginalkostnader.
Eksterne effekter: Produksjon medfører samfunnskostnader.
Kollektive goder: Ingen insentiv til å finansiere.
Asymmetrisk informasjon: Ufullstendige kontrakter.
Side 9: Spørsmål om Marknadssvikt
Sentrale spørsmål:
Hva forårsaker marknadssvikt?
Hvordan kan myndighetene løse problemene?
Side 10: Diskusjon
Diskusjonspunkter relatert til marknadssvikt og løsninger.
Side 11: Marknadsmakt
Definisjon: En bedrift kan påvirke pris og kvantum i markedet.
Side 12: Hvordan Oppnå Marknadsmakt
Metoder:
Begrenset konkurranse
Stordriftsfordeler
Differensierte varer
Markedsføring og merkevarelojalitet
Innovasjon
Kostnadsfordeler
Patentbeskyttelse
Side 13: Typer Marknadsmakt
Oligopol: Få selgere (f.eks. dagligvare, drivstoff).
Monopol: Én selger (eksempel: strømnett, jernbane).
Monopolistisk konkurranse: Flere tilbydere med differensierte produkter.
Side 14: Etterspørsel
Etterspørsel og betalingsvilje:
Definerer hvor mye en kjøper er villig til å betale.
Side 15: Etterspørsel og Pris Kurva
Grafisk representasjon av etterspørsel over pris.
Side 16: Profitt
Formel: Profitt = Pris * Kvantitet - Kostnad (C(Q))
Profittmaksimering der MR = MC.
Side 17: Monopoltilpassing
Grafisk illustrasjon av monopoltilpassing i pris og kvantum.
Side 18: Handelsgevinster
Forklaring av handelsgevinster under monopoltilpassing.
Side 19: Dødvektstap
Definisjon av dødvektstap i henhold til marknadsmakt vs. frikonkurranse.
Side 20: Elastisiteter
Priselastisitet av etterspørsel: Måler følsomhet for prisendringer.
Side 21: Oppsummere Elastisiteter
Eksempler på elastiske og uelastiske etterspørsel.
Side 22: Prissetting og Elastisitet
Lerner-indeksen: L = (P - MC)/P, vurdering av konkurranse og marknadsmakt.
Side 23: Oppsummering
Marknadsmakt er en form for marknadssvikt.
Gevinster ved handel: Totalt samfunnsøkonomisk overskudd = Produsentoverskudd + Konsumentoverskudd.
Dødvektstap oppstår ved ikke-pareto-effektiv allokering.
Side 24: Neste Gang
Oversikt over neste sesjon og relevante emner.