Kap 5 Bioteknologi
Kap 5 Bioteknologi
Kompetansemål:
Gi eksempler på bruk av bioteknologi.
Drøfte etiske spørsmål knyttet til bioteknologi.
Kap 5,1 Bruk av bioteknologi (s.174 -176 i læreboka)
Definisjon av bioteknologi:
Bioteknologi er bruk av teknologi med levende organismer for å lage ønsket produkt til mennesker.
Utvalgstyper:
Naturlig utvalg:
Naturen bestemmer hvilke individer som fødes og dør.
Kunstig utvalg:
Mennesker velger ut individer med ønskede egenskaper, som deretter formeres videre.
Bruksområder i oppdrettsnæringen:
Medisinering
Vaksinering
Avling
5,2 Genteknologi (s. 176 – 182)
Definisjon:
Genteknologi er en teknologi der vi endrer DNA i en organisme, kjent som GMO (genmodifisert organisme).
Gjennom prosessen kan vi klippe ut en bit av DNA i en celle og sette denne inn i en DNA-sekvens i en annen celle eller individ for å lage et nytt individ som produserer ønskede stoffer.
Genmodifiserte organismer (GMO)
Eksempler:
Bakterier, planter og dyr.
Bakterier kan produsere insulin:
Ta DNA fra et menneske og klipp med et restriksjonsenzym.
Ta ut et plasmid fra en bakterie og kutt med samme restriksjonsenzym.
Det menneskelige genet settes inn i plasmidet.
Bakteriene produserer menneskelig insulin.
Genmodifiserte planter
Formål:
Forbedre egenskaper som:
Øke holdbarhet.
Forbedre smak.
Forbedre utseende.
Samfunnsdebatt:
Etikk rundt bruk av genmodifiserte planter.
Mesteparten brukes til dyrefor, med få unntak til menneskemat (som tomat og mais).
Strengt regelverk i Norge med kontroll fra Mattilsynet.
Genmodifisering av dyr (s. 180)
Bruk i medisinsk forskning:
Genmodifiserte forsøksdyr brukes for å oppnå spesifikke egenskaper.
Et eksempel: Geit som produserer melk med «antitrombin» (et naturlig stoff som hindrer blodkoagulasjon).
Genet for antitrombin er hentet fra menneske-DNA. Godkjent i USA og EU.
Mus og gris brukes også i forskning.
CRISPR (s. 181)
Beskrivelse:
CRISPR er en metode for genredigering.
Bakterier produserer enzymer (CAS9) som klipper over DNA fra virus og husker tidligere virus-intrusjoner.
mRNA transporterer RNA i organismen og klipper over DNA på viruset for å hindre multiplicering.
Kan endre DNA til ønskede egenskaper og sette inn nye gener i organismen.
Kan også endre arvelige sykdommer ved å fjerne gener som forårsaker sykdom.
Metoden er enklere og billigere enn tidligere metoder.
5,3 Medisinsk bruk av bioteknologi (s.183)
DNA-test ved elektroforese:
Blandede biter av DNA med forskjellig størrelse plasseres på gel.
Ulike enzymer kutter DNA i biter med varierende størrelse.
DNA er negativt ladet; når strøm påføres, beveger de minste bitene seg raskere, mens større biter blir hindret.
Dette skaper et karakteristisk båndmønster på gelen.
5.4 DNA-test (s.184)
Eksempel på slektskap:
Schematiske framstillinger viser fem bånd på DNA-fingeravtrykk som sammenlignes.
Barna 1-4 har bånd felles med både mor og far, mens individ 5 har kun et bånd felles med mor, dermed må individet ha en annen far.
Fosterdiagnostikk (s. 185 – 186)
Metoder:
Ultralyd (17 – 19 svangerskapsuke).
Fostervannsprøver/morkakeprøver.
NIPT (blodprøve av mor med fostrets DNA).
Etiske betenkeligheter:
Testene reiser spørsmål om sorteringssamfunn: Ønsker vi dette?
Preimplantasjonsteknikk (s. 187- 188)
Definisjon:
Gentesting av befruktede egg før de settes inn i livmoren.
Bruk:
Kan brukes for å hindre arvelige sykdommer, og "redningssøsken" (ikke tillatt i Norge for å bestemme kjønn).
Etiske problemstillinger:
Det er mye debatt rundt dette temaet.
5.4 Genterapi (s. 188-192)
Definisjon:
Genterapi er teknikker for å behandle sykdommer forårsaket av defekte gener.
Metoder:
Sette friske gener inn i cellene (usikkert om cellene bruker genene riktig).
Ta ut celler, sette inn friskt gen i DNA, og tilbakeføre cellene til organismen.
Regulering:
I Norge er det forbudt å bruke genterapi på kjønnsceller, befruktede egg eller fostre.
Gendoping (s. 190- 191)
Definisjon:
Bruk av genterapi på friske idrettsutøvere for å øke prestasjonsevnen.
Risikoer:
Utøveren kan miste kontroll over produksjonen av dopingsstoffer.
Kan føre til dødelige konsekvenser.
Bloddoping
Definisjon:
Misbruk av teknikker/stoffer for å øke oksygentransporterende kapasitet i blodet.
Konsekvenser:
Økt prestasjon; men stor risiko for alvorlige bivirkninger og dødsfall.
Kombinasjonen av bloddoping og dehydrering er spesielt farlig.
Tiltak mot bloddoping:
Innføring av blodprofiler.
Systematisk og hyppig blodprøvetaking for å påvise misbruk.
Stamcelleforskning (s. 190 -191)
Definisjon:
Stamceller er de første cellene som dannes etter befruktning og kan utvikle seg til alle spesialiserte celler (nerveceller, hudceller osv.).
Kilder til stamceller:
Finnes i navlestrengblod og fostre.
Etiske spørsmål:
Forskning på stamceller reiser viktige etiske spørsmål; det finnes strenge regler i Norge.
5.5 Kloning (s. 192 – 194)
Definisjon av kloning:
Å skape et individ med samme arvestoff som opphavsindividet.
Eksempler:
Poteter, insekter, frosker, sauer (Dolly, 1996).
Konsekvenser:
Klonede dyr har ofte helseproblemer og kortere levetid.
For mange kloningsforsøk kreves det rundt 300 forsøk for hvert vellykket individ.
Kloning av mennesket (s. 193 – 194)
Terapeutisk kloning:
Kloning for å dyrke celler, vev eller organer til bruk for det samme individet pga sykdom.
Reproduktiv kloning:
Teoretisk mulig; innebærer å lage en helt genetisk identisk person.
Bioteknologiloven og Bioteknologirådet (s. 195)
Bioteknologiloven:
Setter rammer for bioteknologisk bruk i Norge; innholder etiske betraktninger.
Bioteknologirådet:
Rådgivende organ oppnevnt av regjeringen; fremmer debatt om etiske problemstillinger ved bioteknologiske metoder. Består av 15 medlemmer.