Kap 5 Bioteknologi

Kap 5 Bioteknologi

  • Kompetansemål:

    • Gi eksempler på bruk av bioteknologi.

    • Drøfte etiske spørsmål knyttet til bioteknologi.

Kap 5,1 Bruk av bioteknologi (s.174 -176 i læreboka)

  • Definisjon av bioteknologi:

    • Bioteknologi er bruk av teknologi med levende organismer for å lage ønsket produkt til mennesker.

  • Utvalgstyper:

    • Naturlig utvalg:

    • Naturen bestemmer hvilke individer som fødes og dør.

    • Kunstig utvalg:

    • Mennesker velger ut individer med ønskede egenskaper, som deretter formeres videre.

  • Bruksområder i oppdrettsnæringen:

    • Medisinering

    • Vaksinering

    • Avling

5,2 Genteknologi (s. 176 – 182)

  • Definisjon:

    • Genteknologi er en teknologi der vi endrer DNA i en organisme, kjent som GMO (genmodifisert organisme).

    • Gjennom prosessen kan vi klippe ut en bit av DNA i en celle og sette denne inn i en DNA-sekvens i en annen celle eller individ for å lage et nytt individ som produserer ønskede stoffer.

Genmodifiserte organismer (GMO)

  • Eksempler:

    • Bakterier, planter og dyr.

  • Bakterier kan produsere insulin:

    1. Ta DNA fra et menneske og klipp med et restriksjonsenzym.

    2. Ta ut et plasmid fra en bakterie og kutt med samme restriksjonsenzym.

    3. Det menneskelige genet settes inn i plasmidet.

    4. Bakteriene produserer menneskelig insulin.

Genmodifiserte planter

  • Formål:

    • Forbedre egenskaper som:

    • Øke holdbarhet.

    • Forbedre smak.

    • Forbedre utseende.

  • Samfunnsdebatt:

    • Etikk rundt bruk av genmodifiserte planter.

    • Mesteparten brukes til dyrefor, med få unntak til menneskemat (som tomat og mais).

    • Strengt regelverk i Norge med kontroll fra Mattilsynet.

Genmodifisering av dyr (s. 180)

  • Bruk i medisinsk forskning:

    • Genmodifiserte forsøksdyr brukes for å oppnå spesifikke egenskaper.

    • Et eksempel: Geit som produserer melk med «antitrombin» (et naturlig stoff som hindrer blodkoagulasjon).

    • Genet for antitrombin er hentet fra menneske-DNA. Godkjent i USA og EU.

    • Mus og gris brukes også i forskning.

CRISPR (s. 181)

  • Beskrivelse:

    • CRISPR er en metode for genredigering.

    • Bakterier produserer enzymer (CAS9) som klipper over DNA fra virus og husker tidligere virus-intrusjoner.

    • mRNA transporterer RNA i organismen og klipper over DNA på viruset for å hindre multiplicering.

    • Kan endre DNA til ønskede egenskaper og sette inn nye gener i organismen.

    • Kan også endre arvelige sykdommer ved å fjerne gener som forårsaker sykdom.

    • Metoden er enklere og billigere enn tidligere metoder.

5,3 Medisinsk bruk av bioteknologi (s.183)

  • DNA-test ved elektroforese:

    1. Blandede biter av DNA med forskjellig størrelse plasseres på gel.

    2. Ulike enzymer kutter DNA i biter med varierende størrelse.

    3. DNA er negativt ladet; når strøm påføres, beveger de minste bitene seg raskere, mens større biter blir hindret.

    4. Dette skaper et karakteristisk båndmønster på gelen.

5.4 DNA-test (s.184)

  • Eksempel på slektskap:

    • Schematiske framstillinger viser fem bånd på DNA-fingeravtrykk som sammenlignes.

    • Barna 1-4 har bånd felles med både mor og far, mens individ 5 har kun et bånd felles med mor, dermed må individet ha en annen far.

Fosterdiagnostikk (s. 185 – 186)

  • Metoder:

    • Ultralyd (17 – 19 svangerskapsuke).

    • Fostervannsprøver/morkakeprøver.

    • NIPT (blodprøve av mor med fostrets DNA).

  • Etiske betenkeligheter:

    • Testene reiser spørsmål om sorteringssamfunn: Ønsker vi dette?

Preimplantasjonsteknikk (s. 187- 188)

  • Definisjon:

    • Gentesting av befruktede egg før de settes inn i livmoren.

  • Bruk:

    • Kan brukes for å hindre arvelige sykdommer, og "redningssøsken" (ikke tillatt i Norge for å bestemme kjønn).

  • Etiske problemstillinger:

    • Det er mye debatt rundt dette temaet.

5.4 Genterapi (s. 188-192)

  • Definisjon:

    • Genterapi er teknikker for å behandle sykdommer forårsaket av defekte gener.

  • Metoder:

    1. Sette friske gener inn i cellene (usikkert om cellene bruker genene riktig).

    2. Ta ut celler, sette inn friskt gen i DNA, og tilbakeføre cellene til organismen.

  • Regulering:

    • I Norge er det forbudt å bruke genterapi på kjønnsceller, befruktede egg eller fostre.

Gendoping (s. 190- 191)

  • Definisjon:

    • Bruk av genterapi på friske idrettsutøvere for å øke prestasjonsevnen.

  • Risikoer:

    • Utøveren kan miste kontroll over produksjonen av dopingsstoffer.

    • Kan føre til dødelige konsekvenser.

Bloddoping

  • Definisjon:

    • Misbruk av teknikker/stoffer for å øke oksygentransporterende kapasitet i blodet.

  • Konsekvenser:

    • Økt prestasjon; men stor risiko for alvorlige bivirkninger og dødsfall.

    • Kombinasjonen av bloddoping og dehydrering er spesielt farlig.

  • Tiltak mot bloddoping:

    • Innføring av blodprofiler.

    • Systematisk og hyppig blodprøvetaking for å påvise misbruk.

Stamcelleforskning (s. 190 -191)

  • Definisjon:

    • Stamceller er de første cellene som dannes etter befruktning og kan utvikle seg til alle spesialiserte celler (nerveceller, hudceller osv.).

  • Kilder til stamceller:

    • Finnes i navlestrengblod og fostre.

  • Etiske spørsmål:

    • Forskning på stamceller reiser viktige etiske spørsmål; det finnes strenge regler i Norge.

5.5 Kloning (s. 192 – 194)

  • Definisjon av kloning:

    • Å skape et individ med samme arvestoff som opphavsindividet.

  • Eksempler:

    • Poteter, insekter, frosker, sauer (Dolly, 1996).

  • Konsekvenser:

    • Klonede dyr har ofte helseproblemer og kortere levetid.

    • For mange kloningsforsøk kreves det rundt 300 forsøk for hvert vellykket individ.

Kloning av mennesket (s. 193 – 194)

  • Terapeutisk kloning:

    • Kloning for å dyrke celler, vev eller organer til bruk for det samme individet pga sykdom.

  • Reproduktiv kloning:

    • Teoretisk mulig; innebærer å lage en helt genetisk identisk person.

Bioteknologiloven og Bioteknologirådet (s. 195)

  • Bioteknologiloven:

    • Setter rammer for bioteknologisk bruk i Norge; innholder etiske betraktninger.

  • Bioteknologirådet:

    • Rådgivende organ oppnevnt av regjeringen; fremmer debatt om etiske problemstillinger ved bioteknologiske metoder. Består av 15 medlemmer.