Arbeidshefte med oppgaver i SYKB200
Høst 2025
Innhold
Innledning
Dette arbeidshefte inneholder oppgaver relatert til emnet SYKB200. Oppgavene er til selvstudie og supplerer oppgavene i læringsstier og undervisning. Det er viktig å lese oppgaveteksten nøye!
I arbeid med faget (og oppgaveløsing) bør fokus være på vurderinger og begrunnelser – på Hva/hvilke – Hvordan – Hvorfor (Hva observerer vi – hvordan – og hvorfor? Hvilke tiltak iverksetter vi – hvordan – og hvorfor?). Dette vil variere ut ifra pasientens situasjon, sykdom og skade.
Aktuelle og potensielle sykepleieproblem, og typiske symptomer er veiledende for hvilke observasjoner som er relevante. Det er viktig å gjøre rede for hva som skal observeres og hvorfor dette skal observeres i den aktuelle tilstanden/situasjonen. Observasjonene bør prioriteres etter tilstand og alvorlighetsgrad, for eksempel ved hjelp av ABCDE-prinsippet. Bruk gjerne funksjonsområdene/underpunktene i datasamlingsguiden DIPS!
Observasjoner og vurderinger gir utgangspunkt for iverksetting av aktuelle sykepleietiltak. Det er viktig å gjøre rede for hvilke tiltak som bør iverksettes og hvorfor. Begrunnelsene må være rettet mot den aktuelle tilstanden/situasjonen. Det er forventet at svarene inkluderer vurderinger og begrunnelser med kunnskap fra støttefagene, anatomi/fysiologi, sykdomslære, farmakologi, samfunnsfagene mm.
Tips når dere arbeider med arbeidshefte
· Bruk hele pensum i besvarelsen av oppgavene – også pensum fra fagene i 1.studieår!
· Øv på å vurdere og begrunne observasjoner og sykepleietiltak.
· Husk på HVEM den aktuelle pasienten i caset er.
· Øv sammen med andre: løs oppgaver, lytt til medstudenters kunnskap og erfaring, diskuter og vurder løsninger sammen.
· Vær sikker på at begrunnelsene dine er gyldige og relevante. Vær kritisk til pensum og andre kilder du bruker for å løse oppgavene.
· Sett inn en annen diagnose/tilstand, pasient og/eller tidshorisont i spørsmålene. På den måten vil du øve godt på vurderinger og begrunnelser.
Definisjon av spørreord som kan bli brukt til eksamen
Beskriv | Beskriv/skildre |
Forklar | Forklar |
Gjør rede for | Gjer greie for |
Kirurgi
Oppgave 1
En pasient på 83 år ble hasteoperert for fractura colli femoris dexter i spinalanestesi for 6 timer siden. Han er akkurat overflyttet fra postoperativ overvåkningsavdeling til sengepost. Han er kvalm og har sterke smerter når han kommer til avdelingen.
· Gjør rede for observasjoner og sykepleietiltak til denne pasienten første postoperative døgn
Postoperativt:
- Smertelindring: Kartlegge smerter, VAS/NRS, intensitet, kvalitet, faktorer, gi legeordinerte smertestillende, leieendring, mobilisering, hvile, ro
- Aktivisering: Avklare begrensinger etter operasjon og mobilisere etter det. Gi også muligfhrtyen til å f.eks snakke med familie, se på telefon, hva enn han ønsker. Det kan oppnås ved å spørre hva som er viktig for deg.
- Ernæring:
- Ved normal svelgevne, gjennoppstart ernæring
Individuell kartlegging av ernæringsstatus
Andre sykdommer og allergier må kartlegges og taas hensyn til, også preferanser
Gi proteinrik, næringstett mat
Evt følg ernæringstrappen
- Kartlegge sosiale forhold:
Bosituasjon, tilstrekkelig?
Hjelpeapparat hjemme
Vurdere rehabilitering
- Mobolisere:
- Ikke kun fysio sin jobb,
Avklare eventuelle begrensinger, som v.feks stabilisering, full protese og hemiprotese
Normalt sett ved hemiprotese so mer vanligst er det ingen begrensing
Infeksjonsrisiko: Fremmedlegme som protese øker infeksjonsrisiko, operasjonssår, risiko for infeksjon, særlig osteomyelitt, celulitt, septisk artritt. Følge med på infeksjonstegn
- Ernæring:
Urinretensjon, immobilisering fører til bekkenbruk, resturin, UVI,
Forstoppelse: Immobilisering, legemidler, kost, hydrering
- Søvn: S
- Legemidler: Bivirkning av spinalanestesi, kan gi blodtrykksfall, vanlige overføringskriterier er at han skal være sitkulatorisk stabil før han flyttres, men det må føgles opp udnerveris.
Respirasjon:
Forebygge komplikasjoner som postoperativ atelektase, stase av sdekret og pneumoni,. Bruk av PEP kan være aktuelt, måle SpO2 gjerne i form av news2. Mobiliseirng hjelper, leieindringer om ikke.
Psykosoailt: Observere for delir
· Forklar hvordan du kan kartlegge og vurdere smerte hos en pasient i postoperativ fase
VAS; NRS, spørre. Smerte er alltid subjektivt, atferd responderer ikke med smertenivå.
Hos pasienter som ikke kan utrykke smerte:
- Kartleggingskjema, som FACC hos barn, FPS, VAS
- Kan se på vitale tegn, lite nøyaktig siden det er subjektiv
- Tenkte på smerte som en prosess som skaper en stress respons og forsinker tilheling og velvære, bør prioriteres
- Være forebyggende i smertelidnring, om en vet at en aktivitet vil gi problemer med smerter senere i tid kan det være aktuelt å gi smnertelindring i tide. Det kan være for eksempel før han reiser seg oopp eller f.eks før han legger seg da han vet at han har mye smerter.
· Forklar påstanden «smerte er en subjektiv opplevelse»
Smerte er en subjektiv følelse fordi:
Smerte er noe som ledes gjennom nerver og tolkes av hjernen til å være vondt. Det er faktorer som psykiske, sosiologiske, kulturelle årskaker til at vi blir påvirket. 2 folk kan ha samme vevsskade men på bakgrunn av kulturelle årsaker, alder, kjønn kan modulere og dermed oppleve det på en annen måte. Smerte er noe som kan variere basert på våres egne ønsker og mål i livet. Smertebehandling og fokuset på dermed være at det skal være håndterbart å leve livet. Mange har oppfatning at man kan eksternt modulere smerter til hverandre ved å bagatelisere, det skaper mye ensomhet blant pasientene som ikke klarer å gi tilstrekkelig utrykk for sine egne smerter og blir ensomme grunnet det.
Bruk av Visuell, Verbal, FPS
· Gjør rede for sykepleierens ansvar og funksjon ved lindring av akutte smerter
Smerte er en somatisk psykososial tilstand med personlig modifisering.
Vil alltid variere fra person til person
Vanskelig å beskrive smerte med ord
Møte med smerter, tillit eller dårlig.
Redd for å finen årsaker til smerter
Vevsskade produserer mediatorer og stimulerer nociseptorer som gir smerte. Ledes gjennom A fibre raskt og C fibre saktere
Tolkes som smerte i hjernen basert på erfaringer
Limbiske strukturer knytter smerte til følelsesmessige reaksjoner og påvirker tolkning og intensitet
Endogene opioder binder seg til opiodreseptorer og hemjmer overføring av smertestimuli
Placebo/nocebo
Nociseptiv smerte – visceral, somatisk, referred
Nevropatisk – nerver skades og skaper smerte, ukjent årsak
Fysiologiske tegn til smerte:
- Økt BT/PULS/RF, utvidede pupiller og svetting, kan være frafall, brukes ved ute av stand
- Atferdsmessige reaksjoner:
- Fokus på smerten
- Snakker om smerten
- Gråting
- Gnikking på smertested
- Muskelspenninger
- Rynker pannen
- Grimaser
Som regel svært god effekt av analgetika
Trinn 1-3
Trinn 2: + glukokortikoid, klonidin, gabapentinnoid osv
Glukokortikoider: Antiinflammatorisk effekt, antiemetisk effekt
Gabapentin: Antiepileptika som gir smertestillende og angstdempende
Alfa-2-agonist: Klonidin, postoperativ ved akutte smerter: Virker smertelindringe og beroligende
Ketamin: Lav dose postop smertelindring
Lidokain: Lokalanestesi
Administrasjon av opiater:
- Tablett
- Sublingvalt
- Rektalt
- Subkutant
- Intravenøst
- Dermalt
- Epiduralt
- Spinalt
- PCA
Lokalbedøvelse kan gi blodtrykksfall og bortfal lav sanser/motoriske evner, kan ikke ha bortfall postoperativ:
- Svimmelhet, nummenhet i munn/tungen
- Øresus
- Synsforstyrrelser
- Muskelrykninger
- Bevisstløsthet
- Kramper
- Koma
- Hjertestans
Gjør rede for sykepleierens ansvar og funksjon ved lindring av kroniske smerter
Få eller ingen observerbare tegn på smerte, vanskeligleter med å bli trodd.
Lettelse med å få en diagnose.
Redsel for å forklare hva smerter kommer av
Smerter kommer ofte verst om natten
Dempes av serotonin og noradrenalin i smertebaner i ryggmargen
Mangel på serontinin minsker smerthemming og minsker effekt av opioder og elektrisk framkalt analgesi
Akupunktur virker antakelig fordi serotoninnivå øker i csf
Placebo/nocebo
Hyperalgesi – smerte øker følsomheten til vev og gir økt smerte
Prosjiserte smerter – klem i nerverøtter gir perifere smerter
Fantomsmerter – smerter i kroppsdel som ikek finnes
Gjensidig tillit
KARTLEGGING AV SMERTER SIN KARAKTER:
- Utløsende årsaker, skade, stikk, inflammasjon osv
- Lokalasiasjon
- Varighet
- Smerteopplevelse variasjon: konstant, anfall, kombinasjon
- Skala
- Kvalitet: Stikkende, brennedne, lynende, dukende
McQill pain
Ikke medikamentbaserte måter å dempe smerte på:
- Leieendring
- Godt leie
- Varme/kulde
- Distraksjon
- Pusteøvelser
- Musikk
- Akupunktur, massasje er mye brukt som alternativ medisin
- Kognitiv atferdsterapi, avspenning, kiropraktikk
- Stimulerinbg av ikke-smereteførende sensoriske fibre demper noen smerter
- Vibrasjon med elektriske vibrasjonsapparater brukes iblant
- Akupunktur kan være effektiv, særlig kombinert med smertestillender
- TNS
Oppgave 2
En mann på 70 år er innlagt på kirurgisk avdeling for elektiv (planlagt) operasjon av cancer coli ascendens. Det er ikke påvist metastaser. Det er planlagt en høyresidig hemikolektomi, der tarmen blir anastomosert.
· Gjør rede for observasjoner og sykepleietiltak til denne pasienten i preoperativ fase
Utføre evt tarmtømming
Kartlegge eventuelle smerteplager tidligere, avhengigihet
Kartlegge ernæring
Ivareta grunnleggende behov
informasjonsbehov
Forberede plan for smertelindring
Trygging
Informere om bivikrninger
Faste
Kartlegge eventuell ileus, obstipasjon.
· Gjør rede for forberedende observasjoner og sykepleietiltak på operasjonsdagen
- Observere vanlig respirajson/sirkulasjon
- Faste, varierende regler basert på risiko for ventrikkelretensjon, bør som regel ikke spise 8 timer før, klare væsker 2 timer før.
- Dokumentere væsketap
- Hygiene, munnstell
- La pasient bevare eventuelle høreapparat, briller til operasjonssal
- Respektere at det er tøft å fjerne proteser og bli fraktet til operasjonssalen
- Informasjon om smerter postoperativ og hvor lenge det varer
- Informasjon om inngrepet er betryggende
- Kroppstemperatur
· Gjør rede for observasjoner og sykepleietiltak til denne pasienten fra første postoperative dag og frem til utskrivelsenæ
- Eliminasjon, retensjon/fatulens
- Ernæringstiltak
- Mobilisering
Smertelindring
- ABCDE
Tilstrebe fri luftveier, risiko for komplikasjoner etter intubering, må ikke skje før det er trygt og itankte beskyttende reflekser, lettere sedert
B: Fare for atelektase, lungeinfeksjoner, stase, underoksygerning, overfladisk respirasjon grunnet smerter
C: Puls, blodtrykk, kompensasjon, trykksår,
D: Kartlegge bevissthetsnivå, gjerne gjennom GCS,
E: Temperatur, Eliminasjon
Ernæring: Rask oppstart med ernæring PO, følge ernæringstrapp videre
Smerte: Kartlegge smerte, gi medikamentelle intervensjoner, subjektivt
S
Konsekvenser for grunnleggende behov ved ikke-ondartede smertetilstander:
Smerter
Overflatisk respirasjon
Nedsatt matlyst og kvalme
søvnproblemer
Endringer i aktivitet
Depresjon
Psykososiale konsekvenser
Andre tilstander
Målsetting ved langvarige smerter:
- Oppretteholde normalitet
- Tilpasse livsstilen til smertene
- Bevare positivt selvbilde
- TRilpasse endrede sosiale forbindelser
- Bearbeide sorg over tap
- Akseptere rolleforandringer
- Beherske fysisk ubehag
- Gjennomføre behandling
- Tåle møte med øden
- Akseptere stigma med sykdom
- Kontrollfølelse
- Bevare håp
- Takle mistenkeliggjøring
- Motta hjelp til mestring
Oppgave 3
En kvinne på 30 år har fått kolostomi etter langvarige plager med ulcerøs kolitt.
· Gjør rede for observasjoner og sykepleietiltak til denne pasienten 1-3 dager etter operasjonen
Opplæring i skift av stomi: Første skiftene bør være med en sykepleier som kan veilede, på grunn av sjenerende lukt bør det være alene mellom sykepleieren og pasienten i begynnelsen
Stelle tarm ved roligste tidspunkt, varierer fra pasient itl pasient
Informasjon om utstyr
Informasjon om klesvalg
Informere om eventuelle plager med stomien, særlig irritasjon, kløe, hovenhet (ser ofte større ut nyoperert)
Hyppighet å skifte
Farge – teng til nekrose, kan oppstå stenose med trang passajse og ileus
Utseende, mørkerød/svart kan være nekrose
Overefladisk dårlig perfusjon gir hvitaktig, brunlig eller grønnlig belegg.
Ved nekrose blir det dårlig lukt, se an
Hovenhet vil gå tilbake innen en måned
Flatulus – tegn på at tarmen har peristaltiske bevegelger og fungerer
Mengde avføring – det er ikke ileus eller andre passasjehindringer, fungerer bra
Huden rundt: Infeksjonsrisiko, hudirritasjon, dermatitt
Operasjonssåret: infeksjonstegn, betennelse
Forebygge treg mage: Ikke anbefalt å bruke stimulerende laksantia
Brokk: ingen tunge luft på 5-6 tuker, kan oppstå
Handicap: Skjult, gi støtte, betrygge det går fint
Fortelle det er ikke farlig å spise mat, gradvis tilvenningng og avvente ved kvalme/ubehag. Ingenting farlig å spise visse matvarer men kan avvente med matvarer som gir ubehag
Fortelle det er bare å knulle i vei, det går fint
· Forklar hvordan du vil planlegge og gjennomføre undervisning og veiledning til en pasient som har fått utlagt tarm (kolostomi)
Ved kolostomi vil jeg først gi informasjon i forvei av operasjon, Forberedelse på hvordan en stomi ser ut og hvor den vil være plassert kan forberede og fjerne stressfaktorer knyttet til plasseirng. Hvis det skjer akutt og uten tid til forbereldse er det andre faktorer i spill enn nevnt.
Preoperativt:
- Vise pose, markere området, la de prøve bevegelsewr osv
Post:
- Gå over til lukket pose så raskt som mulig, prioritere å skifte posen praktisk med pasienten. Ta informasjonen gradvis og gi skriftlig informasjon, særlig brosjytrer er godt egnet til denne pasierntgruippen og de kan få miuntlig informasjkon som forklarer det skriftlige. Noe av det skriftlige kan misforståes og må dermed rettes opp, greit å gå gjennom informasjonen uansett. Vise til solide kilder til NORELICO (brukerorganisasjon).
Gjøre klart utstyr på forhånd, forklare hva de enkelte delene er for. Først demonstrere også la pasient prøve selv
Håndtere lukt – gjøre det alene på bad og ha med f.eks luftkamuflasje, nesepropper med godlukt på om pasient syntes lukten er ubekvem.
Vise poser til avføringen, om innhold er fast bare kaste sammen med posen og om posen er lukket.
Vise posestørrelser og grositter å bestille fra
Om det er pårørende gjerne gi de informasjon, spørs om pasient er komfortabel å ha de med på skift og omsorgsansvar
· Forklar begrepet identitet og hvordan sykdom kan påvirke personlig og sosial identitet
Identitet er hvordan vi ser på oss selv og hvordan vi oppfatter oss. Hva som definerer oss og hva vi assosierer oss selv med
Personlig: Hvordan vi op0pfatter oss selv, kvaliteter og egenskaper i forhold til hverandre. Ting som status, arbeid, temperatment, utseende
Sosial: Identitet i en gruppe og føler oss tilknyttet. Flere sosiale identiteter
Sykdom kan påvirke egenskaper som vi knytter til oss selv eller til en gruppe, kan gjør vi ikke føler oss knyttet men det kan også skape tilknytninger
Oppgave 4
En mann på 24 år er innlagt på nevrokirurgen etter fall på sykkel uten bruk av hjelm. Rapporten fra akuttmottak sier at han var kortvarig bevistløs rett etter skadetidspunktet, men er nå våken, klar og ABC-stabil.
· Gjør rede for observasjoner og sykepleietiltak til denne pasienten det første døgnet etter innleggelse
Observasjoner:
Bevissthetsnivå
Jeg vil kartlegge bevissthetsnivå ved bruk av standarisert kasrtleggingsverktøy som GCS
Eventuelle endringer kan indikere forverring av tilstand og krever respons
Pupillestatus er et sent reaksjon på skade i nervesystem og bør følges på
Symptomer på ICP som hodepine, kramper, kvalme, oppkast bør følges med på
Vitale parametere:
NEWS2 + respirasjons,øpnster, uregelmessig respirasjon, bradykardi
Temperatur kan indikere hjerneødem
Intrakranielle komplikasjkon: Observasjon av hematomer
Respirasjon: FIRE LUFTVEIER, hvis han snakker er de frie
Ernæring: Så lenge vanlig bevissthet kan få vanlig ernæring, ved redusert bevissthet. Ved kontraindikasjoner for sondeernæring kan få TPN
Eliminasjon: Eventuelle inkontinens eller retensjon kan oppstå. Ved hemoudynamisk bør en vurdere kateter for å overvåke sirkulasjon
Unngå forstoppelse ved lengre opphold da økt anstrengelse kan øke ICP
Hud:
Så lenge smertefølelende og bevegelse er lite risiko for trykksår, ved hemoudynamisk stabil og bevisstløs forebygge trykklsår
Tidlig rehabilitering og mobilisering ved varige skader
Smerter: Tilstrekkelig smertelindring, sensorisk stimuli bør begrenses
Kommunikasjon:
Ivareta pårørende og pasient
· Forklar hvordan du vil kartlegge og vurdere pasientens bevissthet
GCS
SPRÅK
FORSTÅELSE
HUKOMMELSE
ORIENTERING
KONSENTRASJONSEVNE
TANKEVIRKSOMHET; ERKJENNELSE
Oppgave 5
En mann på 87 år er innlagt kirurgisk avdeling etter gjennomført leggamputasjon venstre fot på grunn av arteriell sirkulasjonssvikt.
· Gjør rede for observasjoner og sykepleietiltak til denne pasienten postoperativt
Arteriell sirkuklasjonssvikt, trolig grunnet aterosklerose, systemisk sykdom, kartlegge andre stenoser eller svikt.
Risiko for andre forstyrrelser i resten av kroppen
Støtte til bruk av protese
Vurdere bruk av protese med kyndig personell
Rehabilitering
Risiko for infeksjoner grunnet sårdannelse
Grad 1-4:
1. Asymptomatisk
2. Claudiocatio intermittens
3. Hvilesmerter
4. Iskemiske sår eller gangren
Vevshypoksi gir atrofi av muskler, atrofi av sår, sprø negler, først hvit og blek etter hvert som kollateraler dannes
Redusert sanser og bevegelighet
Sterke smerter
Ikke utføre ting som synker blodsirkulasjon
Oppgave 6
En kvinne på 28 år blir innlagt på gynekologisk avdeling på grunn av pågående blødning etter en spontanabort. Hun kommer gående til avdelingen, men er blek, kaldsvett og svimmel.
· Gjør rede for observasjoner og sykepleietiltak til denne pasienten de første timene etter innleggelse
Observasjoner:
- Blødningsmengde, innhold, registerere væsketap
- Respirasjon, observere pust
- Cyanose grunnet blødning, kan gi noormal Sp02
- Sirkulatprisk stabil
- Smertelindring
- Psykososiale behov
- Væskebehandling
- Utvikler tegn til hypovolemisk sjokk, gi legeortdinert behandling
-
Oppgave 7
En mann på 82 år, tidligere frisk, er innlagt ved kirurgisk avdeling der han har gjennomgått mage/tarm kirurgi. Andre postoperative døgn er pasienten desorienter, forvirret og vurderes som delirisk.
· Gjør rede for observasjoner og sykepleietiltak til denne pasienten
Mage-tarm:
Det kan ha oppstått stenoser eller anestemosesvikt, essensielt en hindring i mage/tarm kanal som gjør at tarminnhold ikke passerer videre lengre, kan også ha oppstått ileus med forhold som blokkerer passasje eller paralytisk ileus som er lammelse i muskulaturen.
Delir er en forstyrrelse i tankegang med en somatisk årsak, hovedsak 2 typer delir som en kan veksle mellom. Enten hypoaktiv delir der en har redusert tonus i muskulaturen, redusert oppmerksomhet og mindre bevissthet. En kan også ha hyperaktiv delir der en er mer aktiv med forvirring, vrangforestillinger, talevansker.
Viktige risikofaktorer for å utvikle delir er:
Tidligere demenssykdom øker risiko
Fragillity – tidligere skjørhet, andre sykdommer og nedsatt mulighet for å ivareta grunnleggende behov er en risikofaktor for å utvikle demens
Sansesvikt – å ha syns og hørselsvansker øker risikoen for å utvikle delir, en bør tilstrebe bruk av høreapparat og briller så godt som mulig
Smerter – smerter er en utløsende faktor til delir, tilstrekkelig smertelindring kan bedre tilstanden
Obstipasjon – er også en utløsende faktor for delir, mobilisering, avføringsmidler og eventuell seponering av legemidler kan bedre dette
Elektrolyttforstyrrelser – utløsende faktor, bør korrigere forstyrrelser og avvik
Underernæring – redusert ernæring øker skrøpeligheten og bør taas grep i
Resturin – utløsende faktor for delir, bør blærescan, unngå fremmedlegmer i kroppen da dette kan øke delirsymptomer, heller engangskataterisere
Menn er mer utsatt for delir
Hjerneskader
Andre kroniske sykdommer
Viktig med ro, tilstrekkelig vile, realitetsorientering og behandling av utløsende årsaker, struktur, trygghet og tydelighet, antipsykotika i noen dager, sedetiva
Typiske enbdringer:
- Endret oppfatning og forståelse
Påvirket bevissthetsnivå
Forstyrret hukommelse og orienteringsevne
Forstyrret atferd
Endret søvnrytme
· Forklar hvordan du vil kartlegge og vurdere delirium
4AT
Kartlegger:
- Årvåkenhet, forkortet mentalk vurdering, oppmerksomhet og akuttendring i tilstand
Oppgave 8
En gutt på fire år innlegges barnekirurgen med sterke magesmerter. Det blir konstatert akutt appendisitt (blindtarmbetennelse) og han skal klargjøres til operasjon
· Gjør rede for observasjoner og sykepleietiltak til denne pasienten i preoperativ fase
Observasjoner:
Smerte: FLACC, smertestillende, beroligende, eventuell premedikasjon.
Respirasjon: Fortelle blir hes etterpå, observere respirasjon (økt respirasjonsarbeid ved plager som smerter, peritonitt, angst), O2-registering
Sirkulasjon: Observere sjokksymptomer/sepsis, lysken puls – bra eller dårlig. Perifer sirkulasjon med å måle kapillærfylling på brystet.
Psykososialt: La foreldre med barnet så lenge som mulig, følge til operasjonssal også være med når barnet våkner.
Kartlegge/observere stress/angst. Distraksjon om mulig, eventuell premedikasjon
Informasjon: Gi informasjon om hva som skjer med foreldre slik at de kan repetere informasjonen til han
Eliminasjon: Si at han skal tisse gjennom et rør om det er aktuelt med det når han våkner, observere diurese for mengde og konsentrasjon
Ernæring: Grunnet sikkert nærme operasjon – ingen væske/mat pga aspirasjon. Vektmåling gir utgangspunkt for medikasjonsutregning
Personlig hygiene:
Fjerne eventuelle piercinger, høreapparat, proteser.
Sykepleietiltak:
Temperatur: Tilrstebe normal kroppstemperatur
Trygghet: Gi informasjon under lek.
Merke pasient, navnebånd, observere om operasjonsfelt er markert.
· Forklar hvordan du kan kartlegge og vurdere smerte hos et barn under fem år
Nyfødte: EDIN – observer ansikt, kroppsbevegelser, trøstbarhet, kontakt med pleier søvn
FLACC: Ikke nyfødt men kan ikke prate:
Ansikt, bein, gråthet, komfertabel, aktivitet:
Observerer man atferd og dermed kan justere behandling og smertelindring
Høre på foreldre siden de kjenner barnet best og vanlig atferd.
Fra 3 års alderen si at de har vondt, sliter med å klassifsere smerte og skalerene den.
4 Års alderen har økt språk og kan snakke noe sammenhengende, best å spørre siden smerte er subjektivt.
Til tross for aktivitetsnivå så kan ha barnet ha vondt.
Vitalia, endringer i vitalia, parasympatisk respons hos spebarn og stress hos barn som ikke er nyfødt.
· Forklar hvordan du kan oppnå tillitt hos et barn ved første møte
Snakke til forelder før man henvender seg til barnet
Høydenivå, snakke med de slik
Komplementere eksterne ting som leker, kjoler, whatever
Leker, leke med barnet mens forteller
Interesserte ting
Ærlighet, informere om ting
Tilpasse.
Ikke snakke over barnet.
Medvirkning:
Yngre barn kan gjøre enkelte valg, hvor pvk skal være f.eks
Eldre barn skal ha tilstrekkelig informasjon både hva som skjer under før og etter inngrep.
· Forklar hvorfor det er viktig med alderstilpasset informasjon til et barn
Barn har forskjellig utviklingsstadiet og oppfatter ulikt basert på alderen.
Nyfødte barn oppfatter ikke så mye, stemme til mor kan virke beroligende
Spedbarn kan lett bli overstimulert, unngå for mye stimuli
Barn i 3 årsalderen er mer opptatt av øyeblikket her og nå. Fokus på å opptre rolig, bruke leker som hjelpemidler og lindre plager som oppstår nå.
Barn fra 4 års alderen trenger mer informasjon og forberedelse, leke med utstyr, møte folk tidligere
Skolebarn er egosentrerte og må ha informasjon som tilpasser dies oppfatning. Stor fantasi, forklare flere ganger og bruke foreldre
Ungdom har ofte flere spørsmål enn de stiller, gi de arena til å spørre og oppmuntre.
Medisin
Oppgave 9
En 56 år gammel kvinne uten kjent hjertesykdom er innlagt i akuttmottak med akutte brystsmerter, med utstråling til venstre arm og kjeve.
· Gjør rede for observasjoner og sykepleietiltak til denne pasienten de første timene etter innleggelse
Sirkulasjon:
Overvåke sirkulatorisk status, det innebgærer både puls, hjerterytme, blodtrykk og kapillærfylning. Rask forverring kan skyldes venste ventrikkel som er skadet av infarkt og trenger rask behandling
EKG kan taas enten kontinuerlig eller hyppig foor å overvåke tegn til STEMi/NSTEMi eller andre ledningsforstyrrelser som kan forekomme grunnet infarketet.
Bradysinuskardi kan forekomme og gi hjerterytme under 40bpm som kan trenge atropin
Svikt i venstre ventrikkel kan føre til lungeødem grunnet venøs stase bakover i lungekretsløpet som kan kreve tilleggsbehandling
Bistå med å gi smertestillende grunnet mulig infarkty
Kvalme kan oppstå og være uibehanglig, behandling mot drtte
Legemidler som glyserolnitrat kan være forordnet for å senke hjertets behov for pumpe og bevare myokard
Intervensjoner som buypass, PCI eller reperfusjonsbhenalding er aktuelt å bistå i og forklare til pårørende og betrygge pasient med
Glukosemålinger bør taas grunnet risiko for hyperglykemi uten diabetes
Oppgave 10
En kvinne på 60 år legges inn på medisinsk avdeling med hjertearytmi. Hun har akkurat kommet tilbake fra Spania, der hun var innlagt på sykehus med lignende symptomer.
· Gjør rede for observasjoner og sykepleietiltak til denne pasienten under innleggelsen
· Forklar smittevernsrutiner når en pasient nylig har vært innlagt på sykehus i utlandet
Arytmi, observere, forebyggende behandling
Generelt, arytmi er en ledningsforstyrrelse, kan arte seg forskjellig. Supraventrikulære arytmier som atrieflimmer (mer regelmessig rask kontrahering av hjertet) Flutter innebærer at det er uregelmessig kontraksjon av hjertet.
Det kan også være AV nodal reentry der de elektriske impulsene fra atriene blir resirkulert g jennom AV knuten som fører til rask kontraksjon av atriene
Ventrikulære atrymier som ventrikkelflimmer er livsfarlige og gir raskt uadekekvat sirkulasjon systemisk og fører dermed til hjertestans. Usannsynlig kvinne på 60 år legges inn på en sengepost med ventrikkelflimmer da dette krever HLR og sannsynligvis elektrokonveretende behandling (hjertestarter)
Supreventrikulære arytmier gir turbulens og stase av venøst blod med lite trykk som øker risiko for koagulasjon med embolisering og emboli som resultat som kan gå inn i ventriklene og enten skape infarkt i lille kretsløp ved emboli i høtre side og systemiskemboli ved venstre ventrikkel, som f.eks hjerteinfarkt, hjerteinfarkt eller pulmonal emboli. Dette kan gi problemer basert på hvor i kroppen det er dannelse.
Behandling innebærer enten kurativ ved å gi elektrokonverterende behandling, behandling med bruk av stimulering av vasgusnerven eller legemidler som bremser elektriske impulser i hjertet. Livsforlengende behandling som betablokkere og DOAK/anenn antikoagulerende. Unngå stimulater som øker hjertefrekjvens
Kartlegge hjerterytme med bruk av EKG
Ivareta psykosisale behov, eventuelle bekymringer, veilede i aktivitetsnivå.
Ved konventerende beahdnling kan en asdministrere medikamenter og observere sirkulatorisk status
Observasjoner:
- ABCDE
Klinisk vurdering
Observasjonsteknikker
Smittevern fra utlandet: resistente bærere er risiko,
Oppgave 11
En kvinne på 60 år er innlagt på revmatologisk sengepost med mistanke om revmatoid artritt. Pasienten har de siste to månedene kjent på økende symptomer og har nå sterke smerter i fingre, håndledd og i begge knær.
· Gjør rede for observasjoner og sykepleietiltak til denne pasienten
Observasjoner:
Revmatiske – immunrespons mot eget vev. Observerer inflammasjontegn, systemisk betennelse, CRP og SR. Tretthet.
Behandling: Betennelsesdempende medikamenter + sykdomsmodifserte legemidler
Observasjoner:
Smerter
Leddstatus
Bevegelighet
Fatiuge
Begrenbsinger i dagliglivet
Utfordringer psykisk og sosialt
Allmenntilstand
Legemiddelbruk
Krav til dagligaktiviteter
Tidligere funksjonsnivå
Forandringer i hverdagen krever sykepleiefaglig intervensjon:
- Veiledning og kontakt underveis om hvordan mestre visse oppgaver
- Oppgaver soom munnstell, bøying, åpne flakser kan bli utfordrende
- Varierende egenkompoetansde, fremme empowerment fr å mestre mest mulige oppgaver
- HGjelpemidler eller teknikker for å åpne, bidra med å lære til egenmestring enn heller å gjøre alt, men det kan være behov i perioder, fluktuerenbde behov for sykepleie
- Fatiuge kan forekomme og trenger da ekstra hjhelp som tilrettelagt bolig og asrbeidsplass
- Inbfeksjonsfarew
- Kan gi underernæring og bivikrninger av behandling, verilede til økt ernæring, ernæringstrapp
- Legemidler
- Grunnleggende behov
-
· Forklar hvordan sykepleier kan styrke en revmatisk pasient sin tro på egen evne til å mestre symptomer og utfordringer
Viktig tiltak er etter medisinsk behandling og psykiske reaksjoner har oppstått at en skifter fokus til god egenomsorg, typisk:
- Informere om sytkjdommen, lovåpåbudt btw
- Gi informasjon over tiltak
- Øke helksekompetanse
- Prioritere viktige livsmål, hva er viktig for deg
- Henvise til LMS
- Samarbeide med andre grupper med pasienten
Oppgave 12
En mann på 72 år er innlagt på lungeavdeling på grunn av KOLS i forverring. Pasienten har røykt hele sitt voksne liv. Han har hatt KOLS de siste 2 årene, og har fått oppfølging i forhold til dette på lungepoliklinikk. Den siste tiden har han vært tiltagende tungpusten når han går i trapper og de siste dagene har han vært tungpusten også ved normal aktivitet.
· Gjør rede for observasjoner og sykepleietiltak til denne pasienten
Respirasjonsvurderinger:
- Vurdere frekvens, rytme og dybde
- Bruk av aksessoriske muskler
- Cyanose, sentralt og perifert
- SpO2 mål
- Auskultasjon kan avdekke bronkospasme, knatrelyder eller redusert respirasjonslyd
- Grad av dyspne, subjektiv følelse av tungpust
- Dyspne kan oppstå i hvile, aktivitet, natt, liggende stilling
- observere tegn til høyresidig hjertesvikt
- Ekspektorat mengde farge og konsistens
- Ernæringsstatus
- Angst og utrygghet
Tiltak:
Administrere forordnet behandling, SABA, LABA, SAMA, LAMA, ICS, SCS, O2
Dempe angst
Ernæring
Trening/mobilisering
Kartlegge utfordringer
Hjelpemidler
Styrking av ressurser
Røykeslutt
Overvåkning over O2 og CO2
Eventuelt NIV/IV
· Gjør rede for observasjoner og sykepleietiltak ved administrering av oksygenbehandling til pasienter med ulike medisinske diagnoser
Observasjoner:
Vitale tegn, overvåkning av pukls, RF, kvalitet
SpO2
Dyspnevurdering, Borg cr 10, subjektiv NRS vurdering
Respirasjonsmønster, buk av aksessorisk mkuskulatur, cyanose, ujkevnheter
Ekspektorat
Angst/utrygghet
Observere:
- Tørrhet i slimhinner
- Trykkskader
- Co2 retensjon
Tiltak:
Gi oksygen:
- Følger ordinjasjonen
- Velge enten nese, maske
- Reservoar
Enten kontinuerlig eller ved behov til et mål
Titrere dosen
Slimhinner tørker, kan kreve humidifisering
Trykkskader av utstyr
Brannfare, statisk elektrisitet og oksygen, riste tekstiler
· Forklar hvilke observasjoner og sykepleietiltak en bør gjøre før, under og etter administrering av inhalasjon
- Kontrollere respirasjon og kraft til å ta legemidlet
- Teknikk
- Vet bruk og indikasjon
- Bruker det, complience
- Hvor en skal hente nytt utstyr hjemme
- Oppbevare legemidlet
Oppgave 13
En eldre mann blir innlagt med spørsmål om pneumoni. Han har feber, dårlig matlyst og lav BMI. Han bor hjemme med sin kone som er dement.
· Gjør rede for observasjoner og sykepleietiltak til denne pasienten under innleggelsen
Anamnese:
- Tidligere sykdomshistorikk
- Bruk av rusmidler/alkohol
- Bruk av legemidler
Bosiutasjon, hjelpemidler, høre/brilelr
Kartlegge respiratorisk status:
- Spo2, RF, mønster, dybde, dyspne gjennom borg cr 10 subjektiv skala
Sirkulasjon:
- Puls, blodtrykk, kapillæørfylning, evt EKG/hjertesvikt
Temperatur: Feber, relevante feberpleietitlak ved nødvendighet
Temperatur, infeksjonsparametre
Sikre seg dyrkningsmateriale
Kan utvikles til sepsis, qSofa bør benyttes
Risiko for delir, eldre mann med økt fysisk påkjenning
Starte opp ernæringsplan, bør begynne med bruk av behandling av underliggende sykdommer, gå videere til mattilbud og matmiljø bør en begynner å beriking og næringstilskudd, det kan være aktuelt med sondeernæring for pasienten.
Tiltak:
Administrere antibiotika, viktig med complience til kur
Administrere eventuell behandling med oksygen
God leie for respirasjon
Hvile, hydrering, symptomlindring
Auskultere lunger, fare for kollaps
Eventuell slimmobbiliseirng
· Forklar hvordan du vil gå frem for å kartlegge risiko for underernæring
BMI, appetitt, bruk av MST, kartlegge vansker/ønsker, preferanser. Sykdommer som gir restriksjoner av mat. Dysfagi, måle Triceps hudfold. Måle døgnmende mat og total daily calori forbruk og sammenligne
· Forklar trinnene i ernæringstrappen, og hvilke vurderinger som må gjøres før ernæringsbehandling settes i gang.
Underliggende faktorer
måltidsmiljø
måltidet
Beriking + mellommåltid
Næringsdrikker
Sondeernæring
- Kan administres på uolike måter. Sonde kan være plassert gjennom nesen, peg sonde eller direkte i jejunum. Har noe å si for hvordan maten administreres, kan ikke bolus i tarmen. Stor risiko for kvalme og aspirasjon i begynnelsen. Bør heller titrere opp dosene, ligge i en vanlig spisestilling, kan gies over 24 timer. Aseptisk prosedyre. Forskjellige bladninger tilpasset kostholdet.
intravenøst
Oppgave 14
En mann på 25 år var innlagt ved medisinsk avdeling for en måned siden og fikk diagnosen Diabetes type 1. I dag kommer han til kontroll ved diabetes poliklinikk.
· Gjør rede for observasjoner og sykepleietiltak du vil iverksette til denne pasienten’
Observere:
Bruk av måleredkaper, hvordan blodsukkeret holdes innenfor visse mål, hvoredasn en mestrer bruk av eventuell pumpe eller sprøyte.
Kontrollere teknikker for bruk av medisinsk utstyr
Episoder med føling/hyperglykemi
Hvordan en tilrettelegger kostholdet for diabetes.
Hvordan en føler seg,
hvordan en mestrer hverdagen, er det noe som er utfordrende som en kan støtte
Bivikrninger ved bruk av legemidler
Kartlegge risikofaktorer
tiltak:
Gi opplæring og kontrollere teknikk for blodsukkermåling, skifte av eventuell pumpe/
· Gjør rede for hvordan sykepleier kan fremme «empowerment» og bidra til at en pasient med nyoppdaget diabetes selv kan ta ansvar for behandlingen og oppleve livskvalitet med sykdommen
Kartlegge ressurser for læring, kan ha spesielle forbehold for å kunne lære tilstrekkelig, viktig å kartlegge slike faktorer. Engasjere med å vise hvordan en skal mestre sykdommen og se effekten av dette. Oppfordre til egen læring og samtidig mestre ressursene for å håndtere blodsukkeret. Gi veiledning der en en frustrert. Å kunne ta vare på seg selv, ha nok informasjon for å kunne vite hva som er gale og samtidig vite når en skal få tak i noen. Det er naturlig å feile og gjøre feil, men bruke det som læringspotensialer for å kunne gjøre en bedre grunnlag for videre behandling.
Oppgave 15
En gravid kvinne i 20 årene har fått diagnostisert svangerskapsdiabetes.
· Gjør rede for observasjoner og sykepleietiltak du vil iverksette til denne pasienten første gang hun kommer til kontroll ved diabetes poliklinikk
Svangerskapsdiabetes er en sykdom som oppstår under graviditeten grunnet økt hormonbruk på kroppen som fører til hyperglykemi og dermed glukouri. Det er underliggende faktorer som tidligere svangerskapsdiabetes, overvekt, genetikk osv. Når hun kommer til diabetespoliklinikk vil det være aktuelt å måle Hb1Ac for å få inntrykk over langtidsblodsukkeret, men hvis hun er nylig diagnostisert kan det være normalt men kan gi en pekepinn om hun har hatt diabetes tidligere før dette ble påvist. En vil vise hvordan en skal skal kontrollere blodsukkeret, en vil måle serum-glukose da dette er mer nøpyaktig enn vanlig kjaspillær blodsukker. En vil forklare behandlingsstrategien som er gitt med hvilken insulintype en skial bruke. Det er både langtidsinsuilin, middelsvirkende og hurtibvvirkende, det kan vøære ulike typer hun er ment å bruke og det er forskjellige indikasjoner. For eksempel er noen bekymret for å sette insulin på seg selv om en har lavt blodsukker, men det er ikke viktig fordi insulinet begynner ofte ikke å virke før om noen timer. En bør informere om at svangerskapsdiabetes ofte går vekk av seg selv men øker risikoen for å utvikle diabetes senere.
Demonstrere og veilede hvordan en:
- Måler blodsukker
- Setter insulin
- Eventuell vevsmåler og insulinpumpe
Oppgave 16
En kvinne på 30 år er nylig innlagt på medisinsk avdeling. Pasienten er diagnostisert med akutt nyreskade.
· Gjør rede for observasjoner og sykepleietiltak til denne pasienten
Pre per og postrenal årsaker.
Pre: Aktuelle årsaker kan være stenoser, hypervolemi og andre årsaker som gjør at ren ikke klarer å autoregulere blodtrykket for å oppretteholde nødvendig perfusjonstrykk for å filtrere blod.
Per betyr at i selve kapillærene eller nefronene er skadet slik at det ikke filtreres urin eller ikke kan konsetreres tilstrekkelig. Det tilsier at selv om en kan produsere urin med «normal» eller lys farge kan være utilstrekkelig konsentrert og fortsatt ha opphopning av avfallstoffer i blodet som kan føre til uremiske symptomer. Noen komplikasjoenr som kan oppstå grunent dette kan væåree:
Tap av plasmaproteiner i urinen fører til generell ødem grunnet lavt proteinosmotisk tyrkk i blodet
Tap av væske kan føre til hypervolemi eller lav diurese kan føre til opphopning av væske.
Uremiske toksiner kan bygge opp i blodet og gi hjerneproblemer
Postrenal = hydronefrose f.eks
Sykepleie:
- Psykososial støtte
- Bistå i dialyse
- Korrigere væskebalanse
- Kostholdveiledning, eventuell kalium og fosfat
- D vitamintilskudd / EPO
- Fatiuge kan oppstå
- Kløe
- Respiratorisk status (lungeødem, SaO2, cyanose, metabolsk acidose/alkalose)
- Sirkaltorisk status (Hypo/hypervolemi, CVP mellom 8-12, puls, kapillærfylning, tegn til sjokk)
- Eliminasjon (diurese, timediurese, dialyse)
Oppgave 17
En mann på 72 år er innlagt på medisinsk avdeling med kronisk nyresvikt.
· Gjør rede for observasjoner og sykepleietiltak til denne pasienten
Observasjoner:
- Nyreeffekt
- Leggemiddelbruk
- Blodtrykk
- Fatiuge
- Kløe
- Psykososiale behov
- Væskebalanse
- Kløe
- Elinminasjon
- Dialyse
- Beintetthet
- Anemi
- Respirasjon/sirkulasjon
- Uremiske toksiner
- Kosthold
- Kramper (myopati)
- Temperatur?
Tiltak:
- Finne og støtte begresninger i dagliglivet grunnet behandling eller fatiuge
- Eventuelle væskeubalanser må følges opp
- Tilrettelegge dagen ved fatiuge
- Kløe – UV lys og evt antihistaminer
- Livsstilendringer
- Spesielt kosthold kan utarbeides
- Supplement med jern og D vitamin, legemidler
- Hjelpe med dialyse, eventuekll opplæring må gies
-
· Forklar hvilke blodprøver det er viktig å følge opp hos pasienter med nyresvikt
Elektrolytter:
- Særlig kalium, fosfat, natrium, kalsium, serumkonsentrasjon
- D vitamin
- Hemoglobin
- Karbamid, kreatinin, gir eGFR, det er ikke de uremiske toksinene men gir indikasjon
-
Oppgave 18
En mann på 78 år er innlagt på kreft sengepost og har fått behandling med cellegift.
· Gjør rede for observasjoner og sykepleietiltak du vil iverksette til denne pasienten de første 72 timene etter oppstart av cellegiftkur
Oppgave 19
En kvinne på 39 år har fått påvist cancer mammae og har starta cellegift behandling. Hun er gift og har tre barn som går i barnehage og på barneskole. Det er en uke siden hun fikk tredje dose. Hun har i dag blitt innlagt på sengepost med feber og lave blodverdier.
· Gjør rede for observasjoner og sykepleietiltak til denne pasienten det første døgnet etter innkomst
· Forklar hvordan du vil ivareta rettighetene til kvinnens barn
Oppgave 20
En gutt på to år blir innlagt på barneavdelingen med oppkast og diare. Far er med som pårørende. Guten har lett feber og er tiltakende slapp. Han har kastet opp en del og har hatt hyppige bleieskift på grunn av diare. Han drikker lite og har spist lite de siste dagene. Det er mistanke om gastroenteritt og pasienten bli isolert med tanke på smitte.
· Gjør rede for observasjoner og sykepleietiltak til denne pasienten
Observere:
Ernæring: Hvor mye spiser, eventuelle vaner hjemme, selvstendighet og allergier
Væske: Undersøke bleie etter hvor mye urin som blir produsert og hvor mye avføring som taper (konstistens)
Drikke: Hvor mye drikke
Hydrering: Turgor i hud, blodtrykk, puls, blekhet, innsykne øyne.
Redegjøre for smerte
Bekymring hos far
Feber
Tiltak:
Gi væske med eventuelle hjelpemidler
Gi lett fordøyelig kost
Psykososi
Leke, aktivitet
· Gjør rede for hvordan du vil planlegge og gjennomføre undervisning til far om forebygging av smittespredning
Utenfor rom, vise utstyr, demonstrere i riktig rekkefølge, gi brosjyre og instruks, la prøve og gi tilbakemelding, viktighet med håndvask (norovirus omg)
· Forklar sykepleietiltak som kan forebygge smittespredning i sykehus
Håndhygiene/hostehygiene
Desinfeksjon av utstyr – typisk engangsutstyr kastet etter bruk på pasientrommet. Annet utstyr desinfiseres etter bruk. Følge instruks til produsent, noen har strengere krav enn andre, ved f.eks gastroenteritt må det brukes desinfeksjonsmidler som er beregnet mot mikroben. F.eks norovirus og c. diff har håndsprit lite eller ingen virkning og det må derfor brukes desinfeksjonsmidler som er beregnet som lifeclean (virkon har lite effekt).
Ved bygging av pasientrom bør det tass hensyn til:
Utforming av rom, bør være vask tilgjengelig i rommet og på bad. Bør være mulighet for å vaske hender før en går inn og før en går ut.
Rom bør ikke være plassert rett ved lager for rent utstyr og det bør være barrierer
Flermannsrom er det vanskelig å bryte smitteveier, enmannsrom for enkelte påviste mirkober er aktuelt
Ved isolat bør det være sluser
En bør ha rene overflater å arbeide på, ikke la utstyr ligge der pasienter tar mye på som nattbord f.eks
Lett tilgjengelig desinfeksjonsmidler til flekkdesinfeksjon
Rene uniformer, mulighet for å bruke forkler og engangsfrakker
· Forklar fysiske og psykososiale konsekvenser for en pasient som er i isolasjon
Fysiske konsekvenser:
Kvalme
Inaktivitet
Psykiske:
Ensomhet
Frustrasjon
Uvirkelighetsfølelse
Irritasjon
Rastløshet
Mangelfull døgnrytme
Overvåket
Stigma
Oppgave 21
En kvinne på 50 år er innlagt på medisinsk sengepost med magesår.
· Gjør rede for observasjoner og sykepleietiltak til denne pasienten
Diagnosen stilles mest sannsylig ved bruk av gastroskopi, og før diagnosen er stilt og blødning er stoppet skal pasienten holdes fastende.
Eventuell blodtap registrerer i jkournal for å måle væskebalanse.
Smerte kartlegges, skal ikke bruke NSAID som regel
Ved blødninger i avføring som er synlign, melane, rapporteres det
Ved utvikling av sjokk skal lege kontaktes
Ved perforasjon med utviklling til peritonitt skal det settes i gang hastetiltak
Større blødninger = hvile, følge til toalett
Oppgave 22
En kvinne på 60 år er innlagt ved medisinsk avdeling med spørsmål om peritonitt.
· Gjør rede for observasjoner og sykepleietiltak til denne pasienten de to første dagene
Inflammasjon i bukhinnen – ikke bra
Generelle infeksjonstegn, generell smerte, kan aspisere væske og undersøke for leukocytter
Generell periotinitt er livsfarlig
Kjemisk – ofte lekkasje av tarminnhold
Lokal: Innkapslet infeksjon og avgrenset infeksjonsstedet
Kan være stort væsketap med utivkling av hypovolemisk sjokk
Kan påvirke pust grunnet omfang eller abcessdannelse
Måle diurese og faste, IV ernæring
Kjernetemperatur / buktrykk
Smertelindring
Oppgave 23
En 50 år gammel mann har følt seg syk med muskel- og leddsmerter i flere dager. Han har nedsett matlyst, hodepine og svette med frysninger. Han hoster med purulent ekspektorat og har smerter i brystet. I dag kontakter han fastlegen på grunn av økende pustebesvær, kraftig hoste og brystsmerter. Blodtrykket ved innleggelse blir målt til 100/70 mm Hg. Pulsen er 110 slag per minutt og temperaturen 38,8 grader. Respirasjonsfrekvensen er 22 per minutt. Det blir tatt CRP, som er 220 mg/l. Pasienten legges inn med mistanke om sepsis.
· Gjør rede for observasjoner og sykepleietiltak til denne pasienten
Observere:
Respirasjon: RF, SaO2, tegn til lungeødem, ARDS (respirasjosnsvikt type 1).
Sirkulasjon: Ødemer gir hypovolemi, vasodilatasjon med NO gir varm hud, senere ved senket hjertekontraktilitet med ødemer gir hypovolemi, sjokk. Puls kompenserer.
Infeksjonstegn: CRP, SR, feber bør kartlegges, sikre blodkultur og prøver før AB
RASK AB behandling, høy mortalitet
Hyperglykemi
Administrere væske, obs overhydrering
Administrere pressor
Innlegge kateter for å måle diurese
Ernæring, hovedsakelig TPN
Trykksår
HB og koagulasjonsstatus, ikke nødvendig med anemibehandling utenom enkelte tilfeller
Blødninger ved DIC
Delirium kan oppstå
· Forklar hvilke verktøy du vil bruke i kartlegging og vurdering av pasientens tilstand
NEWS2, SOFA /qSOFA, ISBAR for kommunikasjon.
Psykisk helse/lidelse
Oppgave 24
En mann på 43 år har lagt seg inn på et frivillig opphold på DPS. Mannen er gift og har tre barn på 3, 5 og 9 år. I det siste har han trukket seg vekk fra konen og barna, og han føler at han ikke er noe verdt. Han har hatt mange ulike jobbar, men har nå mistet jobben på grunn av nedbemanning. Han sover mye, klarer ikke å engasjere seg i det som skjer hjemme og føler at han ikke strekker til som ektemann og far. I det siste har han tenkt at familien har det bedre uten han. Konen er sliten, og hun har bedt han om å søke hjelp.
· Gjør rede for observasjoner og sykepleietiltak i møte med denne pasienten
Spørre om seklvmordstanker
Observere eventuell selvskading
Observere om det er kun nedstemthet
kartlegge bruk av rusmidler
Observere ivaretakelse av grunnleggende behov
Søvnvaner
MARDS
Apetitt
Relasjonsarbeid
Kognitiv atferdsterapi, ABC modell, vurdere situasjon atferd tanker og følelser
· Gjør rede for sykepleietilnærming til pasient med depresjon, med særlig vekt på grunnleggende behov for ernæring og personlig hygiene
Psykisk lidelse presenterer en sykepleiefaglig utfordring da egenomsorgen kan være truet. Vanligvis vokser vi mennesker til å bli selvstendige individer som ivaretar våre egne behov selv. Om en person rammes av en unipolar stemningslidelse som depresjon reduseres ofte motivasjonen til å ivareta seg selv. Det kjennetegnes ved håpløshet, planer om å forkorte livet og tiltaksløshet. Sykepleiere sin funksjon er å ivareta konsekvensene av sykdommen og det er 3 viktige dimensjoner som har blitt trukket fram. Støtte og undervisende sykepleie – i hovedsak hos friske og de som har god funksjon for å forbedre helse eller forebygge. Delvis kompenserende betyr å ivareta noen deler av grunnleggende behov, mens helt kompenserende innebærer å ivareta alle naturlige funksjoner. Det er flere sykepleieteroier om hva som er grunnleggende behov. Noen som er spesielt viktig for depresjon er:
- Søvn, personlig hygiene, sosial kontakt og ernæring
Ved depresjon øker ofte søvnbehovet og det vanskeliggjør å vokne om morgen. Det er flere behandlinger som innebærer å manipulere søvn for å behandle eller forebygge depresjon. God søvnhygiene er også en beskyttende faktor. Sykepleiere kan tilrettelegge for god søvnhygiene og samtidig motiviere til normale døgnrytmer.
Personlig hygiene. Ved unipolare stemningslidelser får man ofte redusert motivasjon for å ivareta egen hygiene, det kan kreve sykepleiere til å bistå med perosnlig hygiene og motiviere, det er ikke hjelp å kritisere hygienen til noen men heller benyttbar informasjon om lidelsen og tilrettelegging for egenomsorg, eller bistand til hgygiene er viktig.
Sosial kontakt, ofte blir folk med unipolare lidelser tilbaketrukklet, det er viktig å tilrettelegge for kontakt med pårørende / venner og hjelp til å bygge nye relasjoner, en kan også kompensere ved å være i direkte kontakt med pasienten og la de snakke om seg selv. En bør oppfattes som en personlig uten å være privat grunnet rollen man har.
Aktivitet, en kan trenge motivasjon for å kunne være i fysisk aktivitet og tilrettelagt aktivitet. Utearealer kan benyttes for å kunne gi mulighet til fysisk aktivitet som beskytter og behandler unipolare lidelser
Ernæring: Ofte er ernæringsbehovet økt/redusert ved unipolare lidelser, viktigheten av å tilrettelegge for måltider som dekker kostrådene er viktig. En holdning til å motivere til god ernæring og samtidig ikke virke dømmende er en fin balanse og egenønsker bør respekteres. Praktisk hjelp til tillaging av mat kan ofte vøære nok
· Gjør rede for lovverk som regulerer brukermedvirkning i helsetjenesten, pårørende sine rettighet og barns særegne rettigheter som pårørende
Bruker og pasientloven paragraf 3 sikrer at pasienter har rett til brukermedvirkning
Det sier også at en har rett på tilstrekkelig informasjon for å kunne ta avgjørelser selv.
Det er plikt om å tilby alternativer med forståelige forskjeller, pasienten skal ikke kunne velge alternativer som ikke er faglig forsvarlig
Rett på at pårørende kan være tilstede jo0 midnre det er foerhold som sier at det ikke er mulig, som f.eks en operasjon
En skal kunne kontakte nærmeste pårørende ved samtykke og gi de informasjonen som er avtalt og en ser på som nødvendig.
Gode grunner til å si til nærmeste pårørende uten samtykke.
Rett men ikke plikt for pasienten sin side.
Kan nekte å ta imot informasjon i mange tilfeller, med noen unntak.
krav fra helsepersonell for å gi all informasjon om sekvelser, risikoer, bivikrninger.
Barneperspektiv:
Alle instutisjoner som behandler pasienter som kan ha barn som pårørende i utstrakt grad skal ha rutiner for å kunne ivareta barn som pårørende i avdelingen
De skal fremme barnet sitt synspunkt i behandlingsmøter og tilrettelegge for rom der barn kan besøke pårørende
De skal kunne veilede og delta med helseperosnell i visse saker
Oppdatere helsepersonell om barn som pårørende
Samarbeide med barn og familier intewrnt og eksternt
Sørge for at andre relevante instanser kan kobles raskt på
Ved sykdom (psykisk, rus, fysisk) som truer foreldrerrollen eller hvis det er søsken er det kjent at det påvirker hele familien, ikke kun pasienten.
Barnet skal ha rett til oppfølgningsbehov og tilby informasjon innenfor taushetsplikten
Man skal hente samtykke om oppfølgning som er hensiktsmessig
Hvis et minderårlig barn etterlates skal det også følges opp av helsetjenesten,.
Det er ikke en forutsetning at hver sengepost skal ha fult kompenserende titlak for å ivareta barn men må ha rutiner som fremmer barn sine behov og samarbeide med f.eks barnevernet
· Gjør rede for pliktene helsepersonell har til å ivareta barn som pårørende
Helsepersonelloven paragraf 10 sier at helsepersonell er pliktig til å undersøke om en pasient har minderårlige barn som pårørende. Det sier også at de skal få tilstrekkelig informasjon innenfor rammene av taushetsplikten og skal være ivaretatt. Det innebærer for eksempel hvis en forelder blir kritisk syk skal helsepersonell sørge for at barnet blir ivaretatt. Det kan innebære at en må kontakte barnevernet for at de skal følge opp barnet mens forelderet er sykt.
Oppgave 25
En mann på 35 år blir innlagt ved psykiatrisk klinikk med økende vrangforestillinger og lite søvn den siste måneden. Mannen er gift og har to barn på 6 og 11 år.
· Gjør rede for observasjoner og sykepleietiltak i møte med denne pasienten
Kartlegge symptomer ne har. Det vi lvære skille mellom positive og negative psykosesymptomer.
Positive symptomer innebærer det kommer noe mer enn vanlig, f.eks vrangforestillinger der en opplever ting som ikke egentlig er tilstede. Negative symptomekr innebærer at det er mangel på noe, f.eks nedstemthet, treg reaksjonstid og katatoni er eksempler på negative symtpomer ved psykose. En bør observere hva vrangforestillingene innebærer og arbeide seg ut i fra det. Det er ikke nødvendigvis det beste å enten bekrefte/avkrefte visse vrangforestillinger pasienten har, men heller være nøytral til det meste og ha lik praksis. Det er i denne situasjonen der en begynner med relasjonsbygging, som går over 3 faser:
oppstart, arbeid, avslutning.
Målet her er å bygge tillit som skal vare over tid, dårlig praksis og lureri kan fort slå seg vrang. Også humor og ironi kan også ikke forstås. Psykose er en sykdom som forstyrrer den vanlgie funksjonen til hjernen, som hørsel, syn, lukt, smak og tankeprosesser.
I akuttfasen er det anbefalt å begynne med legeordinert medikasjon av antipsykotika som har vist å forbedre langtidsutfallet for pasienter.
På tvers av dette eller i noen tilfeller alene vil en også utføre miljøtiltak, i akuttfasen er det viktigst med ivaretakelse som innebærer:
Grunnleggende behov
Skjerming fra stimuli
Måten man berører pasienten
I senere tid er det 5 punkter som er viktig å kunne forbedre:
1. Ta tiden en trenger for å kunne komme seg fra psykosesymptomene
2. Styrke egne ressurser til å ivareta egen grunnleggende behov, empowerment
3. Læring og nye ferdigheter gir mulighet for å ta kontroll over livet og oppfordrer til mestring
4. Sosial engasjement og forandring er en viktig del av resilliens som beskytter mot psykisk sykdom.
5. Verdig liv, bla bla veldig bra
Viktighet å fokusere på salutogenese der en heller forsøker å fremme helse, fenomener som lykke og velstand som gir beskyttelsesfaktorer mot nye psykosepeisoder.
· Forklar hvilke observasjoner du vil gjøre for å oppdage tidlig tegn til psykose
Noen observasjoner en kan gjøre for å avdekke psykose er:
- Se tilbaketrekningsatferd, mangeldne kognitiv funksjon, tiltaksløshet. Noe som kan ligne på depresjon, ofte blir ikke diagnosen stilt før det er avdekket av pasienten opplever positive symptomer som vrangforestillinger
·
Oppgave 26
En ung mann på 19 år er innlagt på psykiatrisk klinikk med psykose og har fått diagnosen schizofreni. Før innleggelsen opplevde han seg overvåket av ulike installasjoner i leiligheten og styrt av utenom jordiske makter. Dette opplevde han som skremmende og han ble engstelig.
Under innlegginga har foreldrene fortalt at han begynte å isolere seg og trekke seg tilbake på rommet fra han var 14-15 år. Han har fullført ungdomsskolen og to år på videregående. Han hadde problemer med å komme seg opp om morgenen og med å holde avtaler. Han har vist liten interesse for aktiviteter utenfor hjemmet.
· Gjør rede for observasjoner og sykepleietiltak i møte med denne pasienten
Observere:
Positie og negative symptomer, høres ut so mdet er kjent fra før med tanke på klinikken som er presentert.
Realitetsbrist.
Positive symptomer:
- Vrangforestillinger, hvordan dette påvirker dagliglivet, er det noe som påvirker hvordan han oppfatter verden rundt eller kun enkelte deler.
- Hallusinasjoner, sanser noe rundt seg som ikke egentlig er der, kan være stemmer, synshallusinasjoner, smak, lukt osv.
- Tankeforstyrrelser: forstyrrelse i prosessen av å tenke, ikke innholdet
Negative symptomer:
Affektavflating – mangelfull evne til å utrykke følelser
Apati – manglende motivasjon
Anhedoni – føler ikke glede
Avolisjon – manglende evne til å ta iniativ
Kognitive vansker
Kataoni
En bør observere disse tegnene og generell fysisk helse som kan være påvirket, da en ikke kun kan ha psykisk fokus men må se hele mennesket
For tiltak:
Legemiddeltiltak: adminsitrewre ordinerte legemidler i noen tilfeller kan det være aktuelt å gi dem med bruk av tvang om en fatter vedtak
Maktmidler: Ved stor fare for liv eller helse ved mer alvorligere psykiske symptomer er det aktuelt å bruke tvangsmidler som beltelegging, isolering for å beskytte pasienten selv men også medpasienter.
Helst bør man fokusere på frivillig behandling da dette er mer komfertabelt, lettere å gjennomføre og har trolig bedre behandlingsresultat.
I møte med pasienter bør en ha fokus på relasjonsbygging, det er 4 faser i relasjonsbygging som en bør ha fokus på.
1. Oppstart, møte pasienten for første gang, være forberedt
2. Orientering – forsøker å finne fram behov
3. Arbeidsfasen – der man arbeider og bevarer og styrker tilliten
4. Avslutningsfasen – når man er ferdig med målene og avslutter på en god måte da pasienten skal være i kontakt med helsevesnet i gjen i framtiden
Under arbeiodet vil en bygge tillit og allianse som oppnås ved å være ærlig, empatisk og tålmodig
Under selve akuttfasen pasienten er innlagt bør en ha fokus på å kunne ivareta pasienten sin:
Behov for redusert stimulus
Grunnleggende behov
Tilpasset kontaktform
Senere i fasen bør en ha fokus på å kunne rehabillitere pasienten
Bygge opp beskyttende faktorer vil beskytte mot nye episoder med psykose.
1. God informasjon om lidelsen
2. Læring nye ferdigheter
3. ta tid det trenger
4. empowerment
4. sosial engasjement
5. verdig liv med mening
Akutelle ACT eller FACT team kan skape kontinuitet med å følge opp pasienten underveis og hjelpe til med forskjellige faktorer i livet. Pasientne kan også ha krav på individuell plan som skal tilpasse behandlingen og ut nevne en koordinator.
· Gjør rede for relasjonens betydning i møte med pasient med psykiske lidelse og hvordan sykepleier kan bidra til å etablere en terapeutisk relasjon
Målet er å komme i en posisjon der en kan utføre behandling.
Krever tillit slik at paisentne kan dele sårbare temaer med helsepersonellet.
Relasjonen er selve kjernen i det psykiske helsearbeidet.
Mange som har psykiske lideliser er påvirket av relasjoner som ikke var helsefremmende og skadelige.
Mange med psykiske lidelser må bearbeide en historie med nye gode erfaringer
Å bygge tillit ved å værme omsorgsfull, ærlig, fortrolig skaper også bedre relasjoner
· Forklar hva som er viktig i kommunikasjon i møte med pasienter med psykiske lidelser
Å forstå at kommunikasjonen skal ha pasienten i fokus og fokus på å drive med terapi.
Gjensidig tillitt der en er åpen, holder avtaler og er ærlig med pasientne som grunnlag for at en kan stole på hva du sier
Allianse der man er enige om hvilken mål man har og at begge to vil arbeide for samme mål’
Respekt: Å ha god holdning og ikke virke dømmende
Empeati: Leve seg inn i pasienten sin situajson og forsøke å se gjennom et inennfraperspektiv.
mentalisering: se hvordan andre oppfatter deg selv
Personlig kvaliteter: Selvforståelse, avklarede verdier, utforske og skille egne følelser, rollemodell, veileder, pedagog, ugjennyttig,
Kommunikative kvaliter: Åpen, undrende, reflekterer, analyseres
Responsive: Respekt for andre, ekthet, empati, tydelig
· Forklar hva recovery er og hva som kjennetegner recovery-orientert praksis i møte med pasienter med psykisk lidelse
Recovery er en prosess der en kommer seg fra tilstander, typisk psykisk helse og rus blir dette begrepet brukjt mer. Det er ikke en universell definisjon på begrepet men det er ofte forstått for å få tilbake tapt funksjon og bygge nye meningsfulle muligheter til trosds for utfordring. Slike utfordringer er ikke sånt som forsvinner fra livet men det er å leve på tross av utfordringer ved å mnobilisering ressurser.
Å jobbe recoverybasert innebærer at enkelte individer kan komme seg selv med støtte. Det er avmakt fra fagfolk som i stedet for er ekserter heller har fokus på å støtte og medvandre med pasienten gjennom reisen til recovery.
Individuell fokus og flere tjenester kan ha fokus på recovery eller jobbe recoverybasert
· Forklar hvordan ensomhet og sosial isolasjon kan hemme tilfriskning, og hvordan sykepleier kan bruke sosial støtte og samhandling som helsefremmende tiltak
Sosial isolasjon – hememr tilfirskning
Ubalanse fører til ensomhet, isolasjon, fremmedgjorthet, utenforskap, manglende tilhørighet.
Ensomhet er subjerktiv, sosial isolasjon er objektivt.
Langvarig isolering er risikofaktor for angst, depresjon, selvmord.
Kan intervere med å snakke for å minske tabu. Tilby edukasjon for å forstå ensomhet og hvordan en skal snakke med folk. Styrke eksiterende relasjoner er viktig. Sosiale møteplasser kan organiseres for at folk skal møtes. Mestringsstrategi for å håndtere ensomhet. Gi mulighet for relfkesjon individuelt og gruppebasert.
Oppgave 27
En ung kvinne på 16 år er meldt akutt for innleggelse (øyeblikkelig hjelp) i spesialisthelsetjenesten på avdeling for ungdom. Hun er henvist fra fastlegen og innleggelsesdiagnosen er: «Selvmordsforsøk. Dype kutt i begge håndledd. Pasienten gir uttrykk i samtale med fastlege i dag at hun ikke orker å leve».
· Gjør rede for forståelse av og tilnærmingen til pasienter som skader seg selv
Selvksading innebærer villet egenskade eller asndre inngrep som gjør at smerte stimulering eller vev skades.
Det kan være med og uten suicidual hensikt.
Personer utvikler egne mønstre og gjør det ofte i en rituelt grad.
Det gir ofte uttrykk over en psykisk eller eksistensiell lidelse som gir stress, uro, destruktivitet, negative emosjoner og kontakt med seg selv.
Tabu og stigmatisert omårde som gjør at mange vegrer s eg for å ta kontakt
1. Det er viktig med en åpen dialog
Å kunne kartlegge hvordan, hvor, hvordan og omfanget av skader viser interesse og gir åpen arena for å snakke som ikek setter direkte fokus på motivet, kan bygge opp relasjon med å vise at en bryt seg.
2. Å ha en omsorgsfull relasjon
Skaper relasjon mellom pasienten gjennom relasjonsarbeid og behandler som menneskelig
3. Holdningene med selvskading
Det er mulig å oppleve frustasjon og maktesløshet. Kan søke styøtte fra kollegaer. Varierende om en skal la selvskading skje, noen kan oppleve det som positivitet mens noen ganger må mnan tillate det
4. Recoverytilnærming
Fokus på å nmobillisere ressurser, styrke selvfølelse og mestre utfordringer som kommer uten å selvskade
5. Eksistensielle behov
Håpløshet opplever ofte, å bekrefte positive tanker, bryte negative sirkler og støttende lærereleasjon for å kontrollere egne mål.
6. Vendepunkt
Erkjennelse av å ha mistet kontrollen og personlig ønske om å bli bedre, ivareta sine egne behov og ønske mestring
7. Mestringsstrategier
Avlede seg selv, snakke om følelser, verdsette relasjoner og mestre hverdagen
· Gjør rede for observasjoner og sykepleietiltak i møte med pasienter som er i selvmordsrisiko
1. Observasjon av atferd:
- Ikke alltid lett for å avdekke, stigma fører ofte til at folk ikke spølr om hjelp
- Sensitiv for faresignaler
- Spørre en gang for mye enn en gang for lite
- Atferdsobservasjoner
Tiltak:
- Bringe person til undersøkelse av selvmordsrisiko
- Kontinuerlig vurdering
- Sikkerhet, kan være nødvendig med tvangsinnleggelse
- Kontinuerlig observasjon
- Fjerne metoder for å ta sitt eget liv
- Observsasjon
- Relasjonsbygging
- Utforskende samtale og empati
- Psykisk førstehjelp: tilstedeværelse
- Behandle aktuelle skader
-
Oppgave 28
En mann på 45 år er tvangsinnlagt på lukket avdeling. Mannen snakker usammenhengende, roper og kan til tider virke truende overfor personalet. Det blir bestemt at pasienten skal skjermes på rommet og at personalet skal ha tilsyn med han hvert tiende minutt.
· Gjør rede for observasjoner og sykepleietiltak i møte med denne pasienten
Ivareta grunnleggende behov, isolat grunnet personal ikke tilstede
Skjerming – hensikt beksytte pasient og ansatte
Beskytter med å:
Fjerne skadelige gjenstander
Fjerne mulighet for å skade seg selv
Vurdere fortløpende om det er nødvendig med tvangstiltaket
Isolering kan føre til pyskisk forverring, vurdere dette fortløpende
Skal være en som står ansvarlig for vedtaket og undersøke pasienten
Rapportere tegn til svikt i tankeprosseser som usammenhengde taler, roping
Skjerme pasient for eventuelle andre og vise respekt da det er ydmykende
Gjentatt forklare meningen med tvangsvedtaket
Forklare i etterkant hva som har skjedd, ha kontinuerlig dokumentering på tilsyn og atferd da.
Eventuelt bistå i tvangsmedisinering ved forverring
Eventuelt kartlegge skadelige gjenstander
· Gjør rede for skjermingsvedtak
- Fokus på å beskytte pasient mot seg selv og andre
Det er hjemmel i psykisk helsevernlov
Det er klagerett på vedtak*
må vurderes fortløpende
Informeres underveis
Ivareta grunnleggende behov
Rapportere atferd
Informere pasient kontinulerig
Evaluere sammen med pasient
Begrense kontakt for å begrense stimuli, håp om at det kan starte tankeprosessene mer
· Gjør rede for hvilket lovverk som er gjeldende ved tvangsinnleggelse
Psykisk helsevernlov er sentral:
- Kapittel 3 finens regler for tvunget psykisk helsevern, og tilbakeholdelse ved utskrivelse
- Kapittel 4: Regulerer behandling i instutisjon og når inngrep som ernæring og legemidler kan gies imot vilje
- Gir også rett til å uttale seg ,evaluere og få individuell behandling
- Skjerming,. Undersøkelse av rom og kroppsvitisere
- Tvangsmidler
- 4a gir integritetskrekende inngrep, særlig sikkerhetsavdelinger
- Kapittel 6 gir krav om å ha intern kontroll på inngrep
- Kapittel 7 gir pasienter gratis mulighet tikl å prøve vedtakket i retten
· Forklar forskjellen mellom formell tvang, uformell tvang og opplevd tvang
Oppgave 29
· Forklar hva som menes med det salutogenetiske perspektiv i møte med psykisk lidelse
Kommer fra latinsk og går ut på det er forhold som påvirker og styrker helsen og kan vektlegge hvordan helse oppleves og helsefremmende initiativer
Fokuserer på ressurser og styrker enn fravær av sykdom.
Det er varierende bevegelse over streken mellom disease og ease.
Å ha en opplevelse av sammenheng der en opplever forståelighet, håndtering og mening styrker helsen ved å mobilisere raskt ved utfordringer
Tilfredsstillhet og tilhørighet i samfunnet.
Psykisk helse er ikke fravær av symptomer men heller inkludering av positive følelser, interesser, sosiale relasjoner og oppleves uavhengig av somatisk og psykiske lidelser
ABC brukes, actions, felleskap og forpliktelse bedrer psykisk helse
Sosiologi, pasientsikkerhet, organisasjon og ledelse
Oppgave 30
Sosiologi
· Forklar begrepene normalitet og avvik
Normalitet er det som er typisk forventet, statisk normalt innenfor sosiale og biologiske rammer. Det varierer fra tid, kultur og sosial miljø.
Avvik er avvikelse fra normal funksjon som biologi, sosiokulturelt og atferdsmessig er forventet. Sykdom er et avvik som reduserrt lungefunksjon. Stigma forsterker avvik, både fysiske forhold som funksjonshemninger, atferd. Noen ting kan være vanskelig å definere
· Forklar begrepene makt og avmakt
Makt er en samhandling mellom mennesker, kommer jgennom roller, posisjoner og kunnskap. Evne til å få sin vilje gjennom. Kan brukes bra/dårlig
Avvmakt:Mangelfull kontrol, kan ikke påvirke/innflyte
· Forklar begrepet «pasientrolle» i et sosiologisk perspektiv og gjør rede for hvordan pasientrollen har endret seg de siste tiårene
Pasientrolle innebærer hvordan samfunnet tilrettelegger seg dfolk som er syke. Det er varierende fra tid, sted og kultur. Pasientrollen innebærer at man er fritatt fra visser plikter og utløser visse rettigheter og sympati fra samfunnet, men samfunnet har større forventinger til pasienter da de er forventet å delta og tilpasse behandlingen seg selv og utføre mer selvstendig. Det er en dynamisk og kontinuerlig endring prosess og videre utvikling av teknologi vil også endre pasientrollen videre.
· Oppgaver knyttet til «empowerment» og brukermedvirkning er presentert tidligere i oppgaveheftet
Empowerment betyr myndiggjøring. Det innebærer at pasienter skal få mer makt i behandlingen og innflyttelse. Tidligere har det vært mer vanlig at pasientene er passive mottakere av helsehjelp, men nå er målet å gi de kunnskap, informasjon, valg, og støtte i å ta beslutninger og bruke dies kunnskap for å utvikle behandling som er individuell.
Oppgave 31
Pasientsikkerhet
· Gjør rede for hva som menes med begrepet faglig forsvarlighet og hvordan dette er regulert i lovverket
Det er et lovfestet krav over at helsetjenestene som tilbys og ytes skal være forsvarlig som sikrer et minstenivå.
Sikrer en minstekrav av tilfredsstillende kvalitet i tide og omfang
Bør ligge over og heller satse på å være god praksis.
Innhold i faglig forsvarlighet er heller normer i fagmiljøer. Endrer seg kontinuerlig basert på hvem som mottar helsehjelpen.
Det er et individuelt ansvar og et lederansvar.
Individiet bør forsikre seg om at de samsvarer med rutiner, utfører tjenestene i tråd med lokale prosedyrer og dokumenterer, og plitker å melde ved hendelser eller dårlige forhold. Ledelsen har et krav over at rutiner, dokumentasjon og faglig bemanning
· Forklar hva som kjennetegner tjenester av god kvalitet i helse- og omsorgstjenesten
1. Virkningsfulle, er kunnskapsbasert og avgjørelser er basert på systematisk innhentet informasjon, erfaringsdbasert og basert på ønsker/behov
2. Trygge og sikre: reduserer risiko for skader og medisinske feil er minimum
3. Brukermedvirkning, pårørende og pasientens ønske, erfaring, ambisjon og synspunkt påvirker tjenestene
4. Samordnet og preget av kontinuitet: Når pasient trenger eller flyttes mellom flere instanser henger disse sammen
5. Utnytter ressurser på en god måte: Bruker/samfunn får mest gevinst over ressursene
6. Det samlede tilbudet er tilgjengelig og fordelt slik at alle mottar likeverdig tjenestetilbud
· Gjør rede for hva som menes med pasientsikkerhet og risiko
Pasientsikkerhet innebærer om å beskytte pasienter mot skade og uønskende hendelser under helsehjelpen, men risiko referer til sannsynligheter for slike skader eller hendelser
Sikkerhet:
Unødvendig skade som følge av ytelse av helsehjelp eller mangelfull ytelse.
En skal minimere skader som feilbehandling, uhell og komplikasjoner
Forebygge feil: Uøkenskde hendelser oppstår, dobberltkontroller, prosedyrer og opplæring
Lære av hendelser: I avviksarbeidet brukes meldingene til å forbedre tiltak og gjøre det bedre
Sikkerhetskultur: Folk er tyrgge å fortelle og bruker systemet aktivt i stedet for store avvik iblant blir helelr flere mindre delt.
Risiko:
Sannsynlighet: Som infeksjon, fall
Konsekvens: Kan bedømme basert på hvor alvorlig konsekvensens er.
Indentifiserer risiko, analyserer informasjon og reduserende tiltak
· Forklar hensikten med internkontrollsystemer
Internkontrollsystemer har som hovedhensikt å sikre at en virksomhet leverer tjenester av god kvalitet, overholder lover og forskrifter, og arbeider systematisk med kontinuerlig forbedring. Det handler om å styre og følge opp egen praksis for å oppnå definerte mål og unngå uønskede hendelser.
· Forklar hensikten med avvik og avvikshåndtering
Skjer uønskende hendelser, som feilemedisinering, brukk på prosedyrer osv. Hendelser som kan eller har ført til skade eller forhold som bidrar skal analyseres og følges opp med tiltak.
Det er en underrapportering og mange opplever det ikke blri fulgt opp.
Sikkerhetskultur og system er en forutsetning for at feil og svakheter korrigeres. Ved å melde avvik og følge det opp reduserer risiko for antall avvik.
Det brueks også i forskning og høyere instanser for å vurdere helsehjelp.
Oppgave 32
Organisasjon og ledelse
· Forklar hvordan helsetjenestesystemet er organisert i Norge:
Kommunalt: Pleie omsorg, fastlege, legevakt, hjemmebaserte tjenester
Fylke: Tannlege
Statlig: Spesialisthelsetjeneste delt inn i helsefortak med sykehus selv, spesialispsykratri er ogås med., akuttmedisinsk.
Samarbeider med forskjellige instansewr for å utvlevere tjenster til flere folk, kommuner kan f.eks ha samarbeid med private idelle instutisjoner for å levere helsehjelp.
· Forklar hva som menes med situasjonsbetinget ledelse
Lederen får mulighet til å tilpasse astferden til modenhet itl medarbeideren. Da brukes det enten2 støtrende eller sytrende lederstil, kombinasjoner gjøres til å være overtalende, deltakende eller delegerende.
· Forklar forskjell på formell og uformell ledelse, og hva som fremmer og hemmer god ledelse
Formell ledelse er ledere som er valgt av stillinger med spesifikk ansvar, funksjon, myndighet og makt på vegne av ansatte.
Uformell ledelse er ofte tilgitt enkelte helsearbeidere som tar styringen uten å ha formell delegert stilling og har ikke nødvendigvis myndighet til å bestemme
God organisatorisk kompetanse der en forstår systemet, samhandling og fokus poå kvalitetsforbedring for å kunne fremme gode tjenester
Forskjellig analysenivåer der en ser helhetlig og konsekvensinger av beslutninger på ulike nivåer
Relasjonell koordingering: samarbeider direkte og gjør tilpasninger i prosesser med felles ansvarliggjøæring og løser problemer uten mer byråkratisk innblanding
Tillit og respekt.
· Gjør rede for hvilken betydning lederstil og lederatferd har for å bygge relasjoner og oppnå resultater
Det er i hovedsak 2 typer lederstiler som er viktig å trekke fram. Den ene er
medarbeiderorientert stil: Fokus på godt arbeidsmilhø, jobbtilfredshet og motivasjon, fokus på relasjoner, støtte og sterke bånd. Viktig for felles indentitet og tillit
Oppgaveorientert stil: Fokus på oppgaver utføres
Ved å bruke begge lederstilene:
Økt effektivitet og kvalitet
Ressursutnyttelse
redusert fravær
Innovasjon og endring
· Gjør rede for hva som menes med organisatorisk kompetanse.
1. Refleksjon og handling, envenen ti lå frødte verdier, vurdere kritisk og tenke gjennom konsekvenser mens man itfører et prosjekt. Det er også viktig å kunne handle og veilede gjennom en oppgave.
2. En skalo forstå systemet fra forksjellige nivåer, både utfordringer og prosesser som skjer direkte pasientnært. Orginastorisk hvordan avdelinger og andre enheter er strukturt, deres struktur og indre prosesser og et overordnet blikk over helsetjenstenenivå inkludert politiske føringer og samhandling mellom helsetjenester.
3. Ferdigheter i fsaglig sledelse, samhandling og kvalitetforbedring. Fasglig ledelse innebæårer å lede eget og andre arbeid basert på fagkunnslkap enten i en formell lederolle eller som, daglig klinisk praksis.
Samhandling betyr åp arbeide med andre helsearbeidere
kvalitetforbedring er å identifisere forbedringsområder og analysere uønkense hendelser
· Forklar sentrale skilnader mellom primærhelsetenesta og spesialisthelsetenesta.
Kommunehelsetjeneste omfatter helsefremmende og forebyggende arbeid.
Kommunehelsetjeneste skal være hovedkontaktpunkt for alle so mtrenger helsehjelp.
Kommunehelsetjenestene er regulert av folkehelselov og kommunal omsorgslov
Kommunen skal også tilby velferdsordninger som barnevern, sosiale tjenester
Helseforetak med underliggende helseforetak har ansvar for spesialisthelsertjenesten.
Skal omfatte sjukehus, poliklinikker og syketransport.
Skal også tilby psykriatrisk helsevern
· Helseforetakslova har blitt kritisert av fleire ulike årsaker. Nevn nokre av desse.
Opptatt av økonomisk overskudd
Lite dekomtratisk fordeling da hovedfordeling skjer øverst og det er ingen lokale forvalde organ
Koster mye penger
· Forklar korleis spesialisthelsetjeneste blir finanisert.