Kapittel 5 - datasamling

Kapittel 5: Datasamling, observasjon og overvåkning av barn

Datasamling

  • Formål: Kapitlet beskriver nødvendige data som må samles inn i forbindelse med barns sykdom og sykehusinnleggelse.

  • Funksjoner:

    • Barnets tilstand er avgjørende for mengden data som innsamles i starten av sykehusoppholdet.

    • Rask behandling kan kreves, og data kan derfor utsettes.

Innsamlingmetoder

  • Metoder for datainnsamling:

    • Observasjon

    • Målinger

    • Intervjuer

    • Henvisningsskriv

    • Pasientjournal

  • Involvering av barnet: Barnet bør involveres i samtalen når det er modent nok for å svare på spørsmål.

  • Foreldre: Foreldrene er viktige samarbeidspartnere, og deres vurdering av barnets signaler er avgjørende.

  • Sykepleiers rolle: Samle data for å vurdere konsekvenser av sykdom og behandling for barnets grunnleggende behov.

Bruk av dataguide

  • En dataguide bidrar til en systematisk kartlegging av relevante forhold (se Tabell 5.1).

  • Kartleggingens omfang: Tilpasses barnets tilstand og situasjon; mindre omfattende spørsmål ved kortvarig innleggelse.

Dataguide Oversikt (Tabell 5.1)

  1. Personlige opplysninger

  2. Egenomsorgsbehov

    • Hudfarve, respirasjon, sirkulasjon, behov for oksygentilførsel.

    • Målinger av SpO2, samt observasjoner av dybde og frekvens av respirasjon.

  3. Behov for mat og drikke

    • Kostholdshistorikk, spisefunksjon, væskeinntak, tegn på dehydrering.

    • Notering av diett, spesielle matvaner, og foretrukket mat.

  4. Eliminasjonsprosesser

    • Ulikhet ved urin og avføring - hyppighet, mengde, og utseende.

  5. Aktivitet / hvile, bevissthetstilstand

    • Aktivitetsnivå, sosiale interaksjoner, søvnvaner.

  6. Sosial kontakt / ensomhet

    • Omsorgspersoner, familieforhold og sosialt nettverk.

  7. Utviklingstrinn og tidligere erfaringer

    • Utviklingsnivå, frykt for fremmede, tidligere sykdomsstadier.

  8. Helsetilstand / velvære

    • Varighet av sykdom, effekt på velvære, bruk av legemidler før innleggelse.

Vurdering og overvåkning av barnets tilstand

  • Akutt syke barn må vurderes raskt for å avgjøre behov for umiddelbare tiltak.

  • ABCDE-algoritmen benyttes for å skaffe rask oversikt over barnets vitale funksjoner:

    • A - Airways: Er luftveiene åpne?

    • B - Breathing: Vurdere respirasjon (frekvens, dybde, stridor).

    • C - Circulation: Blodtrykk, puls, og kapillær fylling.

    • D - Disability: Bevissthet og atferd.

    • E - Exposure: Helkroppsundersøkelse.

Systematisk overvåking

  • Sykepleieren overvåker sykdomsutviklingen og effekten av ulike tiltak under oppholdet.

  • Bruk av standardiserte skåringsverktøy for å følge opp tilstandens alvorlighetsgrad.

  • Vurderingsfrekvens avhenger av sykdomstilstand.

Spesielle utfordringer i overvåkning

  • Yngre barn har vanskeligheter med å uttrykke smerte og ubehag.

  • Observasjoner av symptomer krever tolkning av funn.

  • Foreldrenes observasjoner er essensielle for korrekt vurdering - eksempler på symptomer hos spedbarn og eldre barn.

Allmenntilstand

  • Allmenntilstand er et diffust begrep men omfatter:

    • Bevissthet, respirasjon, sirkulasjon, aktivitetsnivå, velvære.

  • Viktig å skille mellom forskjellige tilstander av bevissthet:

    • Irritabel, somnolent, soporøs, komatøs.

Respirasjon

  • Normalrespirasjonsfrekvens avhenger av alder.

  • Følgende trekk vurderes ved respirasjon:

    • Regelmessighet, dybde, anstrengelse.

  • Tilstedeværelse av stridor eller obstruksjon vurderes med hensyn til kompleksitet av tilstanden.

Sirkulasjon

Puls

  • Normalverdier for pulsfrekvens og blodtrykk varierer med alder.

  • Vurdering av puls skal inkludere kvalitet.

  • Tegn på sirkulasjonssvikt kan inkludere blek hud og forsinket kapillær fylling.

Blodtrykk

  • Blodtrykket måles med passende mannskap og teknikker avhengig av barnets alder.

  • Tidlige tegn på sjokk fremkommer ofte sent i sykdomsforløpet.

Overvåkningsutstyr

  • Utrustningen bør benyttes judisielt for å optimalisere overvåkningen av vitale funksjoner.

  • Fordeler inkluderer større mulighet for sammenhengende ro; ulemper inkluderer fare for falske alarmer som kan skape frykt.

  • Bruk av ISBAR kan forbedre kommunikasjonen mellom sykepleier og lege.

Litteratur og referanser

Referanser dokumenterer kildene brukt i utviklingen av beskrivelsene og skårene nevnt i kapitlet, inkludert retningslinjer og tidligere studier.