Arbeid, fordeling og bærekraft

Produksjonsformer: Vi har en rekke ulike måter å finne, skaffe og dyrke mat på.

Livsformer: de materielle og teknologiske midlene og teknikkene vi bruker for å tilpasse oss vårt økologiske miljø, som jakt og sanking, hagebruk eller kystfiske.

Småskalasamfunn: samfunn som er så små at alle kjenner til hverandre.

Bærekraft: en form for ressursutnyttelse som ikke ødelegger for framtidige generasjoner.

Bæreevne: hvor store befolkningstall det økologiske miljøet kan tåle.

Organisering av arbeid

Primærnæringene

Råvareproduksjon

Omfatter jordbruk, skogbruk og fiskeoppdrett.

Omfatter 3-4 prosent av de sysselsatte i Norge.

Antall gårdsbruk i Norge i dag er kun en liten brøkdel av hva det var.

“Det store hamskiftet” er navnet på samfunnsendringene som førte til at folk flytta til byene for å begynne i industri og bergverk.

Sekundærnæringene

Omfatter industri, olje- og gassutvinning, bergverksdrift, kraft- og vannforskyvning og bygge- og anleggsvirksomhet.

Omfatter litt over 20 prosent av de sysselsatte i Norge.

Stor vekst i industriarbeidsplasser på begynnelsen og midten av 1900-tallet.

Nedgang fra slutten av 1900-tallet.

Siden 1970-tallet har olje- og gassproduksjon vært svært viktig i Norge, ikke pga. antallet arbeidsplasser men verdien av produksjonen.

Tertiærnæringene

“Servicenæringene”

Omfatter yrker innen service- og tjenesteyting, som f.eks. undervisning, hotell- og restaurantbransjen, helse- og sosialvesen, varehandel, samferdsel og ansatte i det offentlige.

Omfatter omkring 75 prosent av alle sysselsatte i Norge.

Stor vekst innenfor offentlig sektor siden andre verdenskrig.

Kvartærnæringene

Regnes ofte som en underkategori innenfor teriærnæringene.

Omfatter jobber innenfor informasjonsformidling, f.eks. journalister, informasjonskonsulenter, programmere og markedsførere.

Kjønnsdelt arbeidsmarked

Norge har et av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkedene i Europa.

Yrkesdeltakelsen blant kvinner i Norge er en av de høyeste i verden.

Kvinner er i dag i flertall ved høyere læringsinstitusjoner.

De fleste lederposisjoner er besatt av menn.

De fleste som jobber deltid er kvinner.

Arbeidsledighet

Arbeidsledighet er at arbeidsføre voksne ikke kan skaffe seg arbeid på vanlige vilkår.

Vi skiller mellom 4 typer:

Friksjonsarbeidsledighet, som oppstår fordi det tar tid å gå fra en jobb til en annen.
Sesongarbeidsledighet, fordi noe type arbeid kun foregår i enkelte årstider.
Konjunkturarbeidsledoghet, som oppstår når økonomien går inn i en dårlig periode.
Strukturarbeidslefighet f. eks. ved at arbeidsstyrken ikke er tilpasset nye forhold i produksjonen eller konkurransen.

Emilé Durkheim

Mekanisk solidaritet

Kjennetegner et samfunn med forholdsvis enkel teknologi og lite utviklet arbeidsdeling, og springer ut av en følelse av likhet. Samholdet skapes i primærgrupper.

Organisk solidaritet

Kjennetegner samfunn med større grad av arbeidsdeling og differensiering, der nettopp yrkesspesialiseringen skaper en følelse av gjensidig avhengighet mellom samfunnsmedlemmene. Samarbeidet skjer i sekundærgrupper.

Karl Marx om fremmedgjøring

Karl Marx kritiserte måten arbeidet ble organisert på i industrisamfunnet.

Marx mente at maskinene isolerte arbeiderne.

Arbeiderne laget bare en del av en vare og fikk ikke oppleve helheten i produksjonsprosessen - fremmedgjøring.

Max Weber

Autoritetshierarki - pyramide med høyest autoritet på toppen og kommandolinjer nedover.

Høyt innslag av nedskrevne regler.

Fat bestemte lønnsforhold og bedre betingelser ved forfremmelse.

Klart skille mellom rollen som privatperson og som ansatt.

Ingen medlemmer av organisasjonen eier de materielle ressursene de betjener.

Organiseringsteorier

Scientific management

Skulle utvikle styringsmidler som bedret effektiviteten og produktiviteten i en organisasjon. Mennesket som en maskin.

Menneskene er late av natur og kan og vi styres, på samme måte som vi styrer en maskin.

Spesifikke arbeidsoppgaver og klare instrukser.

Arbeiderne må kontrolleres.

Lønn etter prestasjon.

Samarbeid mellom ledelsen og de ansatte er unødvendig.

Denne tenkingen har fått mye kritikk, men deler av den brukes fortsatt i dag.

Human relations

Arbeidsmiljøet måtte være best mulig om arbeiderne skulle prestere bra.

Menneskene er sosiale vesen.

Arbeiderne må få bli kjent med hverandre.

Ledelsen må gi arbeiderne informasjon og medansvar,

Hvis arbeiderne blir tatt med på råd ved viktige beslutninger så føler de større ansvar for å gjennomføre beslutningene.

Motivasjon er ikke kun knyttet til lønn.

New public management

En teori på 1990-tallet.

Mål om å organisere offentlig sektor på samme måte som privat sektor, for å effektivisere stat og kommune. “Stoppeklokkeomsorg”.

Unngå sløsing med offentlige midler.

Økt privatisering av velferdstjenester

Betydningen av arbeid

Hvorfor arbeider vi?

For mange er det sosiale aspektet viktig, å omgås mennesker og vøre i et arbeidsfellesskap.

Gjennom arbeidet opplever mange selvrealisering.

Arbeider strukturerer hverdagen.

Gjennom arbeidet får de fleste en følelse av å gjøre noe meningsfullt.

For å få inntekt å leve av.
For å få struktur i hverdagen.
For å bruke egne evner og talenter.
For å være sammen med andre.
For å oppleve å bety noe for andre.
For å bidra til fellesskapet.

Konsekvenser av arbeidsledighet

For samfunnet:

Økte utgifter til dagpenger og sosialhjelp.
Reduserte skatteinntekter.

For den arbeidsledige:

Redusert inntekt og økonomiske problemer.
Utenforskap, stigmatisering.
Fysiske og psykiske helseproblemer.

Bærekraft og naturens bæreevne

Bærekraft handler om en form for ressursutnyttelse som ikke ødelegger for kommende generasjoner, mens bæreevne handler om hvor store befolkningstall det økologiske miljøet kan tåle.

Andelen mennesker som lever i ekstrem fattigdom, er minkende. Men mange lider fremdeles av sult og sykdommer som følge av fattigdom. Problemet handler mer om fordeling enn produksjonsevne. Vi har gode muligheter til å produsere nok mat til å dekke hele verdens behov, problemet er at vi ikke klarer å fordele den rettferdig.

Det industrielle landbruket bruker store mengder kunstgjødsel og sprøytemidler for å holde produktiviteten oppe. Et annet miljøproblem er ar kornproduksjon fører til monokultur, dvs. områder der de bare dyrkes en art. Dette gjør at man kan produsere mye mat per kvadratmeter, men med en høy økologisk kostnad i form av utarming av matjord, tapt økologisk mangfold, avskoging og et vannforbruk som tapper det tilgjengelige grunnvannet.

I Norge har vi Norsk institutt for bioøkonomi for å prøve å finne løsninger på problemene i matproduksjonen. De forsker på kunnskap om mat- og planteproduksjon, arealbruk og samfunnsøkonomu, ut fra et prinsipp om bærekraftig utvikling.

Jakt og sanking

Det å livnære seg på jakt og sanking vil si at en samler mat som finnes naturlig i det området en bor. Dette betyr at jegere og sankere ikke dyrker eller avler fram bestemte planter, og at de ikke har husdyr, bortsett fra hunder. De skaffer seg kjøtt ved jakt, fangst og fike, og de sanker nøtter, frukt og andre planter som vokser vilt. Jegere og sankere har en enorm økologisk kunnskap.

De fleste jegere og sankere har kulturelle forpliktelser til å dele ressurser seg imellom. De har derfor en høy grad av sosial likhet, og det er sjelden hierarkier eller aristokratier. Det er også vanlig at jeger- og sankersamfunn er nomadiske, altså at de flytter bosted med jevne mellomrom.

Jegere og sankere er ofte innlemmet i en større verden gjennom krig, bytte eller handel. Slike former for kontakt inneholder også utveksling av informasjon. Det betyr at mange isolerte jeger- og sankersamfunn har mer kunnskap om omverdenen enn om omverdenen har om dem.

Hagebruk

De fleste hagebrukere driver med jakt, fiske og sanking. Likevel er de også avhengig av dyrket eller avlet mat. Det vil si at de dyrker enkelte planter på små jordlapper i nærheten av bosetningen sin. Til forskjell fra intensivjordbrukere benytter hagebrukere seg ofte av enkle metoder og små områder. Det er store variasjoner mellom teknikker, samfunnsformer og økologiske miljøer. Det de fleste har til felles, er at de først og fremst dyrker maten til eget forbruk.

Svedjebruk og svijordbruk er en vanlig form for hagebruk. Denne metoden går ut på at man dyrker matvekster i nybrente dyrkingsområder. Ved brenne ned bestemte områder i skogen lager man små hager der man dyrker mat og nyttevekster. Disse hagene er i naturlig gjenvekst samtidig som de er i produksjon, og man flytter gjerne hage flere år før området har vokst igjen. Behovet for å flytte jevnlig har også ført til at mange hagebrukere har blitt nomadiske.

I Norge drev skogfinner på Østlandet med svedjebruk til begynnelsen av 1900-tallet. En viktig grunn til a de ble slutt var konflikter om bruken av skogen med fastboende jord- og skogbrukere.

Pastoralisme

Pastoralisme, som også kan kalles fedrift, er oppdrett, pass og bruk av ulike former for flokkdyr, som sauer, geiter, kyr, reinsdyr, lamaer, kameler og hester. Slik husdyravl er komplementært med jordbruk, noe som betyr at de står i et gjensidighetsforhold til hverandre. Pastoralisme har ofte behov for kornprodukter fra jordbrukere, har jordbrukere behov for produkter som melk, kjøtt og skinn fra pastoralister. Handel og bytte er viktig.

I likhet med jegere og sankere er de fleste pastoralister nomadiske. De flytter dyreflokkene sine fra beite til beite. Faktorer som nedbør, frost, vegetasjon og tilgang til vannhull er viktige, også økonomiske og politiske faktorer.

Intensivjordbruk

Det moderne jordbruket har en lang historie med røtter i hagebruket og pastoralismen. For mellom 10 og 15 000 år siden begynte mange ulike befolkningsgrupper å dyrke en rekke kornsorter og bønner, som ris, havre, hvete, bygg og soya.