HLED1102 - F9 - Sosialforsikringsordninger, private helseforsikringer

Sosialforsikringsordninger

Presentasjon av forelesningen fra Universitetet i Oslo, helsetjenesten i samfunnet.Foredragsholder: Terje P. Hagen, Avdeling for helseledelse og helseøkonomi.

Koordineringsproblemer

GenereltKoordineringsproblemer i helsevesenet er delt inn i to hovedtyper:

  • Horisontal koordinering: Dette refererer til koordinering mellom tjenester på samme organisatoriske nivå, der integrasjonen mellom ulike helseaktører er avgjørende for å levere helsetjenester effektivt.

    • Eksempler:

      • Samarbeid mellom fastleger og pleie- og omsorgstjenester, noe som er essensielt for å sikre kontinuitet i pasientbehandling.

      • Samhandling mellom lokalsykehus og universitetssykehus for å håndtere spesialiserte helsetjenester og pasientoverføringer.

  • Vertikal koordinering: Dette innebærer koordinering mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, hvor overgangen fra generell til spesialiserte tjenester må være sømløs for å unngå gap i pasientforløpet.

Pasientgrupper Rammet av Koordineringsproblemer

Koordineringsproblemer påvirker spesielt pasienter som trenger langvarig oppfølging fra flere tilbydere. Følgende fire pasientgrupper er fremhevet:

  • Barn og unge: Det er avgjørende å ha gode koordineringsrutiner for å dekke deres spesifikke behov gjennom barnehelsetjenester og eventuelt spesiell behandling.

  • Personer med flere kroniske tilstander: Dette kan være ekstremt utfordrende, da det krever helhetlige tilnærminger fra flere tjenesteleverandører for å håndtere samtidig helsemessige bekymringer.

  • Personer med alvorlige psykiske lidelser og rusmiddelproblemer: Det er nødvendig med tverrfaglig samhandling for å gi dem den hjelpen de trenger fra både psykiske helsevern og rusomsorg.

  • Eldre med skrøpelighet: Koordinering er kritisk hos eldre for å forhindre forfall i helse, gi riktig medisinsk oppfølging, og tilpasse pleiebaserte tjenester.

Samhandlingsreformen

Finansielle tiltak i samhandlingsreformen:

  • 20% kommunal medfinansiering for pasienter med medisinske diagnoser kan avlaste spesialisthelsetjenesten og fremme lokal behandling.

  • Betaling for utskrivningsklare pasienter: kr. 4000 per dag for å stimulere til raskere behandlingsforløp og frigjøre kapasitet.

  • Overføring av ressurser fra Regionale helseforetak (RHF) til kommunene med tanke på å utvikle kommunale "øyeblikkelig hjelp" døgnenheter for akutt behandling.

Sosialforsikringsmodeller

GenereltForsikringssystemer klassifiseres som:

  • Pålagt eller frivillig:

    • Pålagt: Universelt dekning der alle innbyggere er forpliktet til å bidra til systemet.

    • Frivillig: Individuelt valg hvor forsikring er en personlig beslutning.

  • Premiebaserte eller skattebaserte:

    • Premier: Betaling som er direkte knyttet til spesifikke helseservicer.

    • Skatter: Inkluderer både generelle skatter og øremerkede skatter som finansierer helsetjenester.

Historisk UtviklingUtviklingen av sykeforsikringer fra senmiddelalder til nasjonal lovgivning av Bismarck i 1883 representerte et skifte mot systemer med høyere solidaritet og stabilitet i samfunnet. De skandinaviske landene tilpasset sine systemer på 1950- og 60-tallet for å implementere mer skattebaserte ordninger.

Nærmere om sosialforsikringsland

Modeller finnes i land som Tyskland, Luxembourg, Nederland, Sveits og Østerrike, med en bevegelse mot skattefinansiering i Belgia og Frankrike, som reflekterer endringer i politiske og økonomiske prioriteringer.

Risikouavhengige premier:Premier knyttet til medlemmenes inntekt for å sikre at alle har adgang til behandling, uavhengig av deres økonomiske situasjon. Dette beskytter også finansiering av helsesektoren mot politiske skift. Dekning og individuelle valg av tilbydere og sykekasser varierer i takt med lokale vilkår.

Sykeforsikringssystemet i USA

Offentlige og Private Systemer:

  • Medicare (for personer over 65) og Medicaid (for lavinntektspasienter) er de viktigste offentlige helseprogrammene.

  • Private helseforsikringer covers de fleste amerikanere under 65, som skaper et komplekst landskap av ulike dekninger.

Effekter etter innføringen av Obamacare 2010:Obamacare har bidratt til å redusere seleksjonsproblemet, men har avdekket nye utfordringer, som høye egenandeler og begrenset tilgang til tilbydere, spesielt i rurale områder.

Resultater og EFFEKTER:

  • Økt helsedekning, spesielt blant lavinntektsgrupper, men dette har ikke fjernet alle barrierer for helsetjenester, som ennå er preget av høye egenandeler.

Private Helseforsikringer i Norge

Typer og Utvikling:Private helseforsikringer kan klassifiseres som substituerende, komplementerende og dupliserende, noe som reflekterer ulike roller de spiller i det norske helsevesenet. Utviklingen i antall forsikrede har vært stigende over tid.

Effekt på Sykefravær:Analyser har undersøkt effekten av private helseforsikringer på sykefravær i forskjellige næringsgrupper, og det er ingen signifikante effekter observert i Norge, men enkelte studier indikerer mulige effekter i Danmark.

Eksamensoppgaver og Innleveringer

Oppgaver:Kortsvarsoppgaver og essayoppgaver knyttet til fastlegene og deres roller i det norske helsevesenet er tilgjengelige. Det oppfordres til samarbeid i kollokviegrupper og individuelle innleveringer. Frist for innlevering: 25. november.