Untitled Flashcard Set

1. Svingninger i økonomien

Hva er det?

Tenk på økonomien som en motor.

  • Noen ganger går motoren for fort → høy aktivitet, mange i jobb, press på priser

  • Noen ganger går motoren for sakte → arbeidsledighet, lav handel, usikkerhet

Disse opp- og nedturene kalles konjunktursvingninger.

  • Høykonjunktur = full fart, mye penger i omløp

  • Lavkonjunktur = brems, folk holder igjen, bedrifter kutter

2. Hvordan myndighetene kan jevne ut svingninger på kort sikt

Hva gjør staten når motoren fusker?

Myndighetene kan bruke to hovedverktøy:

a) Pengepolitikk (renta – sentralbanken)

  • Setter ned renta → folk låner mer → bruker mer penger → økonomien får drahjelp

  • Setter opp renta → folk låner mindre → demper overoppheting

👉 Som å justere gasspedalen.

b) Finanspolitikk (statsbudsjettet)

  • Bruke mer penger (veier, skoler, støtteordninger) i dårlige tider

  • Spare mer i gode tider

👉 Som å gi motoren ekstra drivstoff når det trengs.

3. Hvordan myndighetene påvirker vekst på lang sikt

Dette handler ikke om fart – men om motorstørrelse.

Langsiktig vekst handler om å gjøre økonomien bedre rustet over tid:

  • Utdanning → smartere arbeidskraft

  • Teknologi og innovasjon → jobbe mer effektivt

  • Infrastruktur → lettere å drive næring

  • Gode rammevilkår → trygge spilleregler for bedrifter

👉 Poenget: ikke bare kjøre fort, men bygge en bedre motor.

4. Nasjonalregnskapet – de viktigste begrepene

Økonomiens årsrapport

Nasjonalregnskapet viser hva landet tjener og bruker penger på.

BNP (bruttonasjonalprodukt)

= Verdien av alt vi lager av varer og tjenester i landet.

BNP kan deles opp slik:

BNP =

  • Forbruk (folk kjøper ting)

  • Investeringer (bedrifter bygger, kjøper maskiner)

  • Offentlig forbruk (stat og kommune)

  • Eksport – Import

👉 Alt henger sammen: hvis én del endres, påvirkes helheten.

5. Særtrekk ved norsk næringsstruktur

Hva gjør Norge litt spesielt?

  • Stor offentlig sektor

  • Olje og gass spiller stor rolle

  • Høyt lønnsnivå, men også høy produktivitet

  • Trepartssamarbeid (stat, arbeidsgivere, fagforeninger)

👉 Gir stabilitet, men også avhengighet av noen få næringer.

6. Er BNP et godt mål på velferd?

Tall ≠ trivsel

Fordeler med BNP:

  • Enkelt

  • Viser økonomisk aktivitet

  • Godt sammenligningsgrunnlag

Begrensninger:

  • Sier ingenting om fordeling

  • Måler ikke lykke, helse eller miljø

  • Tar ikke hensyn til gratis arbeid (f.eks. omsorg hjemme)

👉 BNP er bra til å måle produksjon, men svakt på livskvalitet.

7. Makroøkonomi i nyhetsbildet – hva bør du koble?

Typiske eksamenskoblinger:

  • Renteøkninger → bekjempe inflasjon

  • Arbeidsledighet → lavkonjunktur

  • Statsbudsjett → finanspolitikk

  • Oljepris → norsk økonomi

  • Inflasjon → kjøpekraft

👉 Alltid spør:
Er dette kort sikt eller lang sikt?
Handler det om etterspørsel, tilbud – eller begge?