Internasjonal økonomi, arbeidsledighet og bærekraft

Det store dilemmaet

Økonomisk globalisering og internasjonal og arbeidsdeling har skapt høyere levestandard for de fleste.

Kan økonomien fortsette å vokse, for at flere skal få bedre livsvilkår?

Økt økonomisk vekst ødelegger kloden, og vil på sikt føre til at menneskene står i fare for å få et dårligere liv.

Internasjonal arbeidsdeling

Internasjonal arbeidsdeling= geografisk arbeidsdeling i verden. Hva produseres hvor og hvordan og av hvem?

Internasjonal arbeidsdeling - land spesialiserer seg på det de er gode til å produsere, og selger deler av dette til utlandet, samtidig som de kjøper fra utlandet det de selv har vansker med å produsere.

Dagens internasjonale arbeidsdeling har røtter tilbake til kolonitiden:

  • Koloniland har vært, og til dels forblitt, råvareprodusenter.
  • Industriland i vesten har vært og forblitt ferdigvareprodusenter.

Hvordan fordeles arbeidet

Ujevne historiske maktforhold kan forklare noe av arbeidsdelingen.

Et lands ressurser er knyttet til naturgitte forhold.

Norge har f. eks. rik tilgang på fisk, skog, olje og gass. Elver og fossefall har bidratt med vannkraft. Norge er tradisjonelt en kyst- og sjøfartsnasjon.

Vi har også naturgitte begrensninger. Norge er f. eks. avhengig av import av korn fra utlandet.

Naturgitte forhold gir fordeler og ulemper for alle land.

Arbeidskraft gg kapital (tilgang på penger) bestemmer mye av økonomien i et land.

Utviklingsland har begrenset tilgang på kapital, men har hørt befolkningsvekst > landene driver mye med arbeidsintensiv produksjon.

Utviklede land har rik tilgang på kapital, men ikke på billig arbeidskraft > landene driver kunnskapsintensiv produksjon.

Den globale konkurransen er hard - spesialisering og stordrift tvinger seg frem:

  • Man må spesialisere seg på et felt for å kunne produsere gode nok produkter.

  • Det er ofte fordeler å drive stort:

    Produserer man mange enheter av en vare, kan man sette ned prisen pr enhet slik at prisen blir konkurransedyktig på markedet. Det totale salget kan likevel bli så stort at det sikrer god fortjeneste.

Utviklingstendenser i dag:

Utviklingen etter andre verdenskrig har vørt preget av en gradvis utvikling fra høye tollmurer mellom land, til mer og mer global frihandel.

WTO - World Trade Organization - arbeider for p fremme internasjonal frihandel. Organisasjoner som EU, Verdensbanken, IMF, og OECD arbeider også for fri, internasjonal handel.

Siden frihandel har blitt den dominerende tenkemåten internasjonalt, kalles denne perioden ofte for nyliberalistisk.

Industri og fabrikk-produksjon flyttes til Asia

Vestlige selskaper (Apple, Google og Microsoft) investerer store summer i utvikling av nye høyteknologiske løsninger. Tradisjonell industriproduksjon har derimot blitt gradvis mindre av.

Siden 1980 - tallet har millioner av industriarbeidsplasser i Europa og USA blitt flyttet til andre verdensdeler, først og fremst til Asia.

Arbeidsmarkedet i vestlige land stiller derfor relativt høye krav til utdanning.

Trans-nasjonale selskaper

Ved siden av internasjonale organisasjoner og stater, er transnasjonale selskaper sentrale aktører i den globale økonomien.

Transnasjonale selskaper driver virksomheten sin i mange land. De har eiere og produksjon i flere land, og salg på globalt nivå.

Todelt arbeidsdeling: Mens kostbar administrasjon og produktutvikling plasseres i vestlige land, plasseres produksjonen i land der lønningene er lave.

Noen problemområder ved den internasjonale arbeidsdelingen

Noen fattige land forblir tilsynelatende fattige. To teorier:

  • Moderniseringsteorien: Fattige land bør ta etter vesten og følge samme utviklingstrinn. Det er interne årsaker i fattige land til at de er fattige.
  • Avhengighetsteorien: De rike landene har utnyttet de fattige landene siden kolonitiden og gjort seg avhengig av dem for å opprettholde sin egen rikdom. Det er derfor eksterne årsaker til at land er fattige.

Forskere på fattigdom i dag mener at de interne og eksterne årsaksforklaringene utfyller hverandre.

Arbeids-migrasjon

Å søke jobb i utlandet har blitt lettere de siste tiårene.

En fordel for arbeiderne som kan søke arbeid der arbeid finnes, og for mottagerland som drar nytte av arbeidskraften.

Utfordringer:

  • Sosial dumping: Dårlige lønns- og arbeidsvilkår for utenlandske arbeidere.
  • Tilgang på billig arbeidskraft fra lavkostnad settes press på lønns- og arbeidsbetingelsene til arbeiderne i høykostland.
  • Økt innslag av svart arbeid og illegal innvandring.

Befolkningen i vestlige land kan deles i to:

Anywheres er de med høy utdanning og gode jobber som nyter god av globaliseringen. De er ressurssterke og kan få jobber mange steder.

Somewheres er de med lavere utdanning og som tilhører den tradisjonelle arbeiderklassen eller lavere middelklassen i vesten. Deres arbeidskraft er ikke etterspurt hvor som helst, de blir derfor mer stedsbundne.

Utviklingen der mennesker fra ulike verdensdeler knyttes sammen økonomisk, kalles økonomisk globalisering. Land fra ulike verdensdeler er i dag så økonomisk integrert med hverandre at vi kan snakke om en verdensøkonomi eller global kapitalisme.

Den globale økonomien er preget av internasjonal arbeidsdeling. Produksjonen er stykket opp mellom land. Noen land driver mest med å framskaffe råvarer, andre mest med å fordele dem i fabrikker, atter andre driver mest med ulike tjenester, som f. eks. innovasjon, finans, salg og markedsføring.

Økonomisk globalisering har pågått i mange hundre år, og den har skapt mye høyere levestandard for de fleste.

Det store dilemmaet

Mennesker i hele verden ønsker gode inntekter som gir dem trygghet, sikkerhet, god helse, kjøpekraft og frihet til å gjøre mye som man selv vil. Mennesker i rike land er generelt mer tilfreds enn mennesker i fattige land, og tilsvarende er det i hvert enkelt land: De rike er generelt mer fornøyde med livet sitt enn de som har lite.

En forutsetning for at flere skal få bedre livsvilkår, har vært at økonomien må fortsette å vokse, spesielt når verdens befolkning øker. Hvis vi skal satse på en global kapitalisme med økt vekst som mål, står vi i fare for å ødelegge kloden vi bor på. Elver og vassdrag er forurenset, varetransporten til havs og lands øker, søppelbergene stiger, dyraerter dør ut, det blir stadig mer plast i havet, havnivået stiger, og det blir mer ekstremvær. 51 milliarder tonn drivhusgasser slippes ut i atmosfæren hvert år, bl.a. pga. produksjon av stål, sement og elektrisitet.

Økonomisk vekst kan på kort sikt skape muligheter for flere til å leve et godt liv, men på lang sikt vil økt forbruk, produksjon og transport føre til så store klima- og miljøproblemer at menneskene står i fare for å få et dårligere liv.

Handel før og nå

Dagens internasjonale arbeidsdeling har røtter tilbake til 1500-tallet, da europeerne koloniserte store deler av verden og begynte å frakte handelsvarer over havene. I et historisk perspektiv har den internasjonale økonomien hatt en klar utiklingstendens: Landene har handlet stadig mer og mer med hverandre. Det har ført ti en gedigen vekst i den globale økonomien. En rask sammenligning mellom forholdene på 1500-tallet og i dag kan illustrere utviklingen.

Det er i dag lettere å drive handel. Penger overføres raskt digitalt. De fleste tollhindringene er vekk, pengesystemet er forenklet, mål- og vektenhetene er standardisert, og de digitale hjelpemidlene har kommet til.

Skipstrafikken har økt i takt med handelen, og nå er det hele 50 000 skip på verdenshavene som daglig frakter varer mellom kontinentene.

Økt handel har ført til stor velstandsøkning for mange, spesielt for mennesker i Norge, Vesten og deler av Asia. Men den økonomiske globaliseringen har ikke tjent alt og alle like godt, og den sosiale ulikheten vokser.

Internasjonal arbeidsdeling

Økt internasjonal handel fører generelt til mer materiell velstand. Ved at de ulike landene spesialiserer seg på noen varer de selger til utlandet, får de penger til å kjøpe fra andre det de selv har vansker med å produsere på egen hånd.

Her i Norge produserer vi mer olje, gass og fisk enn vi har bruk for selv. det eksporterer vi til utlandet. Inntektene a dette brukes til å importere varer og tjenester fra utlandet, som kaffe, frukt, biler, klær, datamaskiner osv. som andre land har spesialisert seg på. En slik form for spesialisering og arbeidsdeling mellom land har stor betydning for den samlede verdiskapningen og for den materielle velstanden i hvert enkelt land.

Dette viser en kjent økonomisk teori av økonomen David Ricardo komparative fortrinn:

Samisk kultur og bærekraftig utvikling

Oppgaver

  1. Å være ute i naturen er viktig for familien til Ella Marie, de bruker mye tid der og er opptatt av å respektere omgivelsene sine.
  2. Samene deler inn i åtte årstider fordi de har vært knyttet til reindrift og er delt opp etter reinens vandringer.
  3. Familien til Ella jakter rein, fisker laks og plukker bær for å skaffe mat til familien og for å selge til andre.
  4. Familien til Ella spiser mat fra omgivelsene sine for at det gir stolthet å videreføre tradisjonene.