Dag 5 - Bærekraftig transport - UR - tirsdag 140125
Innledning
Presentasjon om bærekraftig transport og byutvikling av Ulf Rydningen.
Dato: 14. januar 2025.
Sted: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
Agenda
Bytransport og bærekraftig utvikling
Viktigheten av bærekraft i bytransport for å opprettholde miljømessige, sosiale og økonomiske balanse.
Innovative teknologier som elektriske kjøretøy og smarte transportsystemer.
Reguleringsplaner
Gjeldende lover og reguleringer som støtter bærekraftig utvikling.
Prinsippene for universell utforming og inkludering i planlegging av offentlig rom.
Prinsipp for bærekraftig byutvikling
Strategier for integrering av grønne områder, reduksjon av karbondioksidutslipp, og forbedring av livskvaliteten i byer.
Eksempler på beste praksis fra ulike byer verden over.
Planprosess og innsigelser
Hvordan man identifiserer og adresserer innsigelser i reguleringsplaner tidlig i prosessen for å sikre effektiv gjennomføring.
Samarbeid mellom myndigheter, innbyggere og bedrifter i planleggingsprosessen.
Bærekraftig by- & transportutvikling
Eksempler: Curitiba i Brasil, kjent for sitt innovative kollektivtransportsystem og urban utvikling.
Detaljert omtale av Nullvekstmål og hvordan dette påvirker byplanlegging og innbyggernes transportvaner.
Mobilitetsstyring og mobilitetsplaner i bedrifter
Viktigheten av mobilitetsplaner for å redusere bilbruk og fremme bærekraftige transportalternativer.
Samarbeid med lokale myndigheter for fremming av sykling og gåing.
Planlegging for syklende og gående
Nødvendige infrastrukturtiltak; bredere fortau, tryggere kryssinger, og sykkelveier.
Kampanjer for å øke bevisstheten om fordelene ved aktiv transport.
Repetisjon
Gjennomgang av hovedpunkter og konsepter diskutert i presentasjonen.
Aktuelle eksamensspørsmål
Mulige eksamensspørsmål kan omfatte definisjoner av viktige begreper og vurdering av case-studier.
Bærekraftig utvikling
Definert av Brundtlandkommisjonen som utvikling som tilfredsstiller nåværende behov uten å kompromittere fremtidige generasjoner.
Bærekraftig utvikling kobles til sosiale forhold, økonomisk utvikling og miljømessige hensyn.
Økologiske fotavtrykk
Måler hvor mye produktivt område som trengs for forsyninger og for utslipp.
Gjennomsnittlig fotavtrykk per person:
Globalt: 1,9 hektar
Norge: 5,8 hektar
USA: 9,6 hektar
India: 0,8 hektar
Bangladesh: 0,5 hektar
Hvis alle levde som i Norge, ville vi trengt 5,6 jordkloder.
Byplanlegging
Økning av fotavtrykk:
Byer kan designes med økt økologisk fotavtrykk med mer arealbruk.
Reduksjon av fotavtrykk:
Strategier for bærekraftig bydesign for å minke fotavtrykket, inkludert grønne tak og regenerativ byplanlegging.
Eksempel på vellykket by:
Freiburg: Vellykket byutvikling fra 1960-tallet med fokus på offentlig transport og begrensning av bilbruk.
Karbonutslipp fra transport
Fire metoder for reduksjon:
Fewer motorized trips.
Shorter journeys.
Increased use of sustainable transport forms.
Enhanced vehicle efficiency and occupancy.
Gevinsten:
Reduksjon i lokale og globale utslipp.
Prioritering av gateareal
Planleggere må gjøre balanserte vurderinger mellom ulike transportgrupper:
Besøkende, syklister, bilister og kollektivreisende.
Smart bydesign
Prioritering av design med fokus på mennesker fremfor biler.
Sitater fra Fred Kent: "Design for biler skaper flere biler; design for mennesker skaper flere mennesker."
Reguleringsplaner
Lov og regulering (PBL):
Som fremmer bærekraftig utvikling, til beste for samfunn og miljø.
Universell utforming:
Hensyn til barn, unge, eldre og handicappede i planlegging.
Blandet arealformål:
Kommer bort fra separasjon av funksjoner og styrker livligheten i byrom.
Innsigelser til reguleringsplaner:
Formålet er å beskytte nasjonale og regionale interesser; innsigelser må fremmes tidlig og med gode begrunnelser.
Eksempler på god planlegging
Curitiba, Brasil:
Innovativ byplanlegging siden 1960-tallet; vinner av "Global Sustainable City Award" i 2010.
Teknologiske løsninger for transport
Overgang til nullutslippsteknologi; betydningen av elektriske og hybride kjøretøy.
Skiftet fra biltransport til kollektivtransport og utvikling av effektive transportsystemer.
Mobilitetsstyring
Defineres som en etterspørselsfokusert tilnærming for å endre adferd, som støtter bærekraftige transportvalg.
Fokuserer på fysiske og organisatoriske tiltak for å fremme bruke av miljøriktige transportmidler.
Mobilitetsplanlegging
Krav og tiltak:
Mobilitetsplanen må dokumentere transportbehov og foreslå løsninger som støtter bærekraftig utvikling.
Bedriftsrettede tiltak:
Eksempler inkluderer sykkelparkering, garderober med dusj, og tiltak som støtter sykkelbruk.
Snarveier for økt tilgjengelighet:
Planlegging av snarveier for å redusere avstander til kollektivtransport og forbedre tilgjengelighet.