Karbonet går frem og tilbake mellom de ulike delene av karbonkretsløpet.
Menneskelige aktiviteter påvirker karbonkretsløpet ved å flytte karbon fra lagrene i det langsomme karbonkretsløpet til det raske karbonkretsløpet.
Tykkere piler indikerer større mengder karbon.
Balansen i karbonkretsløpet
Hvert år går det enorme mengder karbon gjennom det raske karbonkretsløpet.
Uten menneskelig påvirkning vil omtrent like mye karbon i form av karbondioksid gå fra havet til atmosfæren og tilbake igjen.
Levende organismer tar opp omtrent like mye karbon fra havet og atmosfæren gjennom fotosyntese som de gir fra seg gjennom celleånding.
Stabil utveksling av karbon mellom ulike deler av kretsløpet indikerer at kretsløpet er i balanse.
Det langsomme karbonkretsløpet sirkulerer ekstremt lite karbon sammenlignet med det raske kretsløpet, og påvirker derfor atmosfærisk karbonmengde over lang tid.
Menneskelig forstyrrelse av karbonkretsløpet
Mennesker forstyrrer karbonkretsløpet ved å hente ut store mengder karbon fra kull, olje og gass i jordskorpen hvert år.
Brenning av kull, olje og gass for energi genererer store utslipp av CO2 til atmosfæren.
Menneskelig aktivitet flytter derfor karbon fra det langsomme til det raske karbonkretsløpet, noe som øker mengden karbondioksid i både atmosfæren og havet.
Raskt og langsomt karbonkretsløp
Det skilles mellom et raskt og et langsomt karbonkretsløp.
Det raske karbonkretsløpet omhandler karbonbevegelse mellom atmosfæren, havet, samt levende og døde organismer.
Fotosyntese og celleånding er sentrale drivkrefter i det raske kretsløpet.
Karbon kan ta fra noen år til flere tusen år å bevege seg gjennom det raske karbonkretsløpet.
Det langsomme karbonkretsløpet sirkulerer mye langsommere og kan ta millioner av år.
Rester av organismer, som ikke brytes ned av ulike årsaker, kan over tid bli en del av jordskorpen i form av kull, olje og gass.
Dannelsen av kull, olje og gass
Døde organismer som ikke brytes ned blir til kull, olje eller gass.
Olje og gass dannes fra organismer som har sunket til bunnen av grunt vann hvor oksygen er mangelvare, etterhvert dekket av sedimenter, og utsatt for høyt trykk og temperatur.
Kull dannes av plante-materie i lavoxygenområder som myrområder, dekket av annet materiale og utsatt for press og varme.
Kull vi finner i dag stammer delvis fra karbontiden for om lag 300 millioner år siden, da store skoger vokste i grunt vann.
Karbon i havet
Havet holder store mengder karbon, mesteparten fra karbondioksid i atmosfæren.
Karbondioksid fra atmosfæren løser seg opp i havvann og sprer seg med havstrømmer.
Karbon kan forbli i havet i flere tusen år før det returneres til atmosfæren.
Menneskeskapte utslipp har ført til at havet nå tar opp mer karbondioksid enn før, og dette kan påvirke havets kapasitet til å fungere som en karbonlager.
Karbon i levende og døde organismer
Organismer er bygget opp av karbon fra atmosfæren og havet, og utgjør levende lagre av karbon.
Karbonets tilstedeværelse avhenger av organismens levetid og nedbryterprosessen, kan være i flere hundre år i trær tilsvarende dager i bakterier.
Døde organismer kan bli en del av jordsmonn, spesielt i fuktige lavoxygenområder.
I kalde områder kan karbon lagres ved frysing, og noen organismer kan migrere til havet og synke til bunnen.
Fotosyntese og celleånding
Fotosyntese er prosessen der planter tar opp karbondioksid fra atmosfæren og omdanner det til druesukker og oksygen ved hjelp av solenergi.
Celleånding er prosessen der druesukker og oksygen omdannes til karbondioksid og vann.
Karbon sirkulerer mellom atmosfæren og levende organismer hele tiden.
I havet utfører også organismer fotosyntese og celleånding med tilsvarende mekanismer til de på land.
Karbonets rolle i organismer
Alle levende organismer inneholder karbon, som i stor grad utgjør vekten utenom vann.
Karbonets kretsløp er essensielt for liv på Jorda, og det krever forståelse av hvordan menneskeskapte utslipp påvirker karbonets sirkulasjon, spesielt i forhold til drivhuseffekten.
Drivhusgasser som karbondioksid (CO2) og metan (CH4) inneholder karbon, og er kritiske for atmosfærisk balanse.
Karbon atomer setter seg lett sammen med andre elementer og inngår i mange kjemiske forbindelser i både organismer og i naturen.