Kap 1, 2 og 3
Kap 1: Geografiske tenkemåter og verktøy
Hva er kart?
Et kart er en forenklet og nedskalert gjengivelse av jordoverflaten, som viser geografiske eller tematiske detaljer. Kartet er et verktøy for å forstå, visualisere og planlegge i rommet.
Ulike typer kart:
Temakart: Viser spesifikke temaer, som befolkningstetthet, nedbør, eller økonomisk aktivitet.
Topografiske kart: Viser terreng, høyde, daler, fjell og vannmasser. Slike kart brukes ofte til turer eller detaljert planlegging.
Mentale kart: Kart som eksisterer i våre tanker, formet av personlig opplevelse, reiser og kunnskap. De er ofte unøyaktige og personlige.
Kartprojeksjoner:
Kartprojeksjoner er metoder for å overføre den tredimensjonale jordoverflaten til en todimensjonal flate. Ulike projeksjoner brukes til ulike formål, og hver projeksjon har sine fordeler og ulemper, avhengig av hva som prioriteres (størrelse, form, avstander osv.).
Eksempel: Merkatorprojeksjonen er vanlig på sjøkart og til navigasjon, fordi den viser rette linjer som konstant kurs. Men den forvrenger størrelsen på land, spesielt nær polene. Derfor ser Grønland og Norge mye større ut enn de faktisk er.
Nettsiden «truesize»:
På denne nettsiden kan vi dra ulike land rundt på kartet og se deres faktiske størrelse i forhold til andre land. Dette viste oss at Norge er langt mindre i virkeligheten enn det vi trodde, særlig sammenlignet med land nærmere ekvator, som Afrika eller Sør-Amerika. Merkatorprojeksjonen forstørrer områder langt fra ekvator.
Kap 2: Bærekraftig utvikling
Hva er en ressurs?
En ressurs er alt som kan dekke et menneskelig behov. Mennesker har behov som må dekkes, og de dekkes av ressurser
Allmenningens tragedie – hva er det?
Allmenningens tragedie er når et felles ressursområde blir sterkere belastet enn det som er samfunnsøkonomisk gunstig
Hva fører til en allmenningens tragedie? Hva har det å si for oss når «vi skal redde jorda?»
Allmenningens tragedie skjer når individer overforbruker fellesressurser fordi de handler ut fra egeninteresse. Dette kan føre til overutnyttelse av jordas naturressurser, som forurensning, tap av biologisk mangfold og overfiske. Det betyr at for å redde jorda må vi finne løsninger som sikrer at fellesressurser brukes på en bærekraftig måte, og alle tar ansvar.
Hva menes med bærekraft?
Bærekraft handler om å møte dagens behov uten å ødelegge mulighetene for fremtidige generasjoner til å møte sine behov. Det innebærer å balansere økonomiske, sosiale og miljømessige hensyn.
FNs bærekraftsmål – hva er det? Hva gjør du personlig, og hva gjør verdenssamfunnet for at disse målene skal nås?
FNs bærekraftsmål består av 17 mål som tar sikte på å løse globale utfordringer som fattigdom, ulikhet, klimaendringer, miljøødeleggelse, fred og rettferdighet.
Personlig: Jeg kan redusere plastbruk, spare energi, resirkulere, og bevisst velge produkter som er bærekraftige.
Verdenssamfunnet: Landene samarbeider om klimatiltak som Parisavtalen, jobber for likestilling og utdanning for alle, og fremmer økonomisk vekst uten å skade miljøet.
Kap 3: Jordskorpa vi lever på
Jordas oppbygging:
Havbunnskorpe: Den tynneste delen av jordskorpa, som hovedsakelig består av basalt og er funnet under havområder.
Kontinentalskorpe: Tykkere enn havbunnskorpen og består av lettere steintyper som granitt. Den utgjør landområdene.
Litosfæren: Består av jordskorpa og den øvre delen av mantelen. Dette laget er stivt og deles opp i tektoniske plater.
Astenosfæren: Et seigtflytende lag under litosfæren, som gjør at platene kan bevege seg.
Mantelen: Det tykke laget under jordskorpa som strekker seg dypt ned i jorda, hovedsakelig bestående av tunge bergarter som jern og magnesium.
Kjernen: Består av en flytende ytre kjerne og en fast indre kjerne. Kjernen består hovedsakelig av jern og nikkel, og det er bevegelsene i den ytre kjernen som skaper jordas magnetfelt.
Platedrift/platetektonikk:
Kontinentaldrift: Hypotesen om at kontinentene en gang var samlet i superkontinentet Pangaea, men har drevet fra hverandre over tid.
Havbunnsspredning: Når nye havbunnsplater dannes ved midthavsrygger, og gamle plater presses bort fra ryggene.
Midthavsrygger: Undervanns fjellkjeder der havbunnsspredning foregår.
Dyphavsgroper: Dype områder i havet der en havbunnsplate synker ned under en annen plate (subduksjon).
Ulike måter plater beveger seg i forhold til hverandre på:
Divergerende bevegelse (spres): Plater som beveger seg bort fra hverandre, som ved midthavsrygger, skaper nye havbunnsområder.
Konvergerende bevegelse (kolliderer): Når to plater støter sammen, kan de danne fjellkjeder (som Himalaya) eller føre til subduksjon der en plate synker under en annen (danner dyphavsgroper).
Transforme bevegelse (glir forbi hverandre): Plater som beveger seg sidelengs i forhold til hverandre kan forårsake jordskjelv, som ved San Andreas-forkastningen i California.
Konsekvenser: Platenes bevegelser kan føre til dannelse av fjell, vulkaner, jordskjelv, og dyphavsgroper.
Jordskjelv:
Forårsakes av spenninger mellom tektoniske plater som plutselig utløses.
Hva skjer? Spenningen som bygges opp mellom platene blir plutselig frigjort, og dette skaper bølger i jordskorpa (seismiske bølger).
Sentrum av skjelvet (hypocenter) er der jordskjelvet starter nede i jorda, og episenteret er punktet rett over på jordoverflaten.
Fattige og rike land: Jordskjelv kan ramme hardere i fattige land fordi de ofte har dårligere bygningsstandarder og mangler ressurser til krisehåndtering.
Ring of Fire: En vulkansk og seismisk aktiv sone rundt Stillehavet hvor mange jordskjelv og vulkanutbrudd skjer på grunn av tektonisk aktivitet.
Vulkaner:
Typer vulkaner:
Skjoldvulkaner: Har slake skråninger og produserer rolige lavastrømmer.
Stratovulkaner: Bratte og farligere, med eksplosive utbrudd som sender aske og pyroklastiske strømmer.
Kjeglevulkaner: Mindre vulkaner med korte, eksplosive utbrudd.
Hvorfor skjer utbrudd? Vulkanutbrudd skjer når trykk fra magma under jordskorpa blir for stort, og magmaen bryter ut gjennom overflaten.
Konsekvenser av utbrudd:
Aske kan transporteres over store avstander, dekke byer og påvirke flytrafikk.
Lava flyter langsomt, men ødelegger alt i sin vei.
Pyroklastiske strømmer er dødelige gass- og askeskyer som raser nedover vulkanen.
Gjørmestrømmer (laharer) kan oppstå etter utbrudd, ofte flere uker senere, når regn blander seg med vulkansk materiale.
Berggrunnen:
Mineraler og bergarter:
Magmatiske bergarter dannes fra størknet magma (f.eks. basalt, granitt).
Metamorfe bergarter dannes når bergarter utsettes for høyt trykk og varme (f.eks. marmor, gneis).
Sedimentære bergarter dannes ved avsetning og herding av sedimenter (f.eks. sandstein, kalkstein).
Kaledonske fjellkjedefolding: En fjellkjede som ble dannet for rundt 400 millioner år siden, og restene av den er synlige i dag langs kysten av Norge.
Oslofeltet: Et geologisk område som ble dannet av vulkansk aktivitet for omkring 300 millioner år siden, hvor vi i dag ser rester som blant annet rombeporfyr.
Kolsåstoppen:
Et lokalt eksempel på hvordan ulike bergarter har blitt dannet og forvitret over tid. Her finner vi lag med kalkstein (med fossiler), sandstein, konglomerat, rombeporfyr og basalt. Disse bergartene er dannet i forskjellige geologiske perioder, og deres plassering forteller om jordas utvikling gjennom millioner av år.
Diagenese - danner sedimentære bergarter
kalk stein blir til marmor ved veldig høyt trykk
Veggen står på høykant fordi det var to plater som kolliderte kaledonske fjellkjedefoldingen
Sedimentære bergarter er de eneste man kan se fossiler i
Sandstein er sand som har sunket til bunn
rombeporfyr har krystaller i rombeformet magmatisk bergart/vulkansk
De rombeporfyrene har falt ned fra toppen så de hører egentlig ikke hjemme
Basalt og rombe er veldig harde, men de har noen sprekker mellom seg, så de kan fortsatt sprekke
Konglomerat
