samfunnsvitenskapelig metode og kildebruk

kvantitativ metode

mer bruk av tall, spørreundersøkelser og statistikk.

sosiale normer

regler for hvordan en bør oppføre seg i en bestemt situasjon.

sosialisering

prosessen der individet lærer seg normer og verdier og får kunnskaper og ferdigheter slik at det kan fungere sosialt og intellektuelt sammen med andre i et fellesskap.

verdier

ulike moralske oppfatninger eller ulike synspunkter om hva man skal sette pris på.

normer

regler eller stabile forventinger om hvordan man bør oppføre seg i en gitt situasjon. de er enten formelle eller uformelle.

sosiale roller

summen av alle normer og forventinger som stilles til en person i en bestemt situasjon eller posisjon, f.eks. "advokat", "verge", "gjest", osv.

internalisering

vi lærer normene og verdiene, tar dem til oss og gjør dem til en del av oss selv.

sanksjon

er enten belønning for å følge en norm eller straff for å bryte den. kan være positive eller negative.

normsendere

alle dem vi lærer og påvirkes av i sosialiseringen.

primærgrupper

de står oss nærmest og betyr mest for oss, de gir oss trygghet, anerkjennelse og tilhørighet.

referansegrupper

andre grupper vi blir påvirket av. vi sammenligner oss helst med andre når vi vurderer oss selv.

primærsosialisering

den kommer først og er viktigst for individet. det skjer i barnets tidligste leveår. i denne fasen handler det om å etablere trygghet og tillit i de nære relasjonene og å lære helt grunnleggende basisferdigheter og kunnskaper om rett og galt.

sekundærsosialisering

her dreier det seg om å lære seg mer spesialiserte roller, ferdigheter og oppgaver for å kunne fungere i samfunnet.

sosial arv

verdiene, holdningene og atferdsmønstrene foreldre har, overføres til barna. barna lærer av foreldrene. de etterligner og internaliserer normene deres.

utenforskap

familier som er lite integrert i arbeidslivet eller i samfunnet ellers.

dysfunksjonelle familier

familier som ikke er i stand til å gi barnet grunnleggende omsorg og trygghet.

konformitetspress

press om å være lik de andre og gjøre som de andre.

familiens funksjonstømming

familien har mindre betydning, den har blitt tømt for noen oppgaver.

individualisering

tradisjonelle rolle- og autoritetsmønstre har blitt svekket og blitt erstattet av økt individuell frihet.

kulturell frisetting

de unge har blitt sluppet fri kulturelt sett. de er i mye mindre grad styrt av tradisjoner og av foreldrenes stiling i samfunnet sammenlignet med tidligere generasjoner.

rolleatferd

den måten en rolleinnehaver spiller sin rolle eller lever opp til rolleforventningene på.

rolledistanse

et individ prøver å holde en viss avstand til en rolle. det kan være at individet ikke liker rollen, eller at rollen ikke føles like viktig som andre.

hovedrolle

en posisjon som kan overskygge alle andre. mennesker identifiserer seg så mye med en rolle at den blir en del av selvbildet og identiteten deres.

negativ rolleidentitet

om hovedrollen til et individ er knyttet til noe negativt, som alkoholmisbruk eller arbeidsledighet, kan identifiseringen med rollen ødelegge for selvbildet.

medfødte roller

roller vi har fra fødselen, de velges ikke av oss, som f.eks. roller bestemt av biologisk kjønn, alder og etnisitet.

ervervede roller

roller som er tildelt, avhengig av hvem blir.

formelle roller

tydelig definert med hensyn til oppgaver, plikter og rettigheter og måten en skal opptre på. rollene er strengt regulerte og ha en stram regi.

uformelle roller

er ikke nedskrevet i regelverk eller lover. roller som venn, kjæreste og kollega. disse rollene har større spillerom for forskjellig rolleatferd, men samtidig stilles det også klare forventinger som utgjør et sosialt press på rolleinnhaverne.

krysspress

når flere aktører eller normsendere retter motstridende forventinger mot et individ. takler ikke individet dette, resulterer det i en rollekonflikt.

kjønnsroller

omgivelsene stiller ulike forventninger knyttet til kjønn.

stereotypiske forestillinger

forenklinger som er delvis feilaktige.

inntrykksstyring

våre forsøk på å styre andres oppfatninger om oss og få dem til å like oss.

teatermodellen

teorien til erving goffman. den handler om hvordan vi mennesker spiller ut våre roller i hverdagssituasjoner er som skuespillere på en scene, med hver sine roller, manuskripter, kostymer og rekvisitter.

frontstage

på scenen foran et publikum ønsker vi å framheve det som er positivt med oss selv og dekke over andre mindre heldige sider.

backstage

vi oppfører mer uformelt og avslappet. vi er helt alene og kan vise alle våre tanker og følelser.

bruddeksperimenter

en metode for å få folk til å tenke mer kritisk over det man tar for gitt som normal rolleatferd, ved å få de til å bryte med forventingene i ulike roller og situasjoner i hverdagen.

sosialt konstruert samfunn

normer, verdier, posisjoner og roller er skapt og formet av individene i et samfunn. derfor kan det omskapes og endres. f.eks. kjønnsrollene.

egosentrisk

enkeltmennesket er i sentrum. manglende evne til å se verden fra en annen n enn den vi selv har.

sosiosentrisk

hensynet til gruppa og fellesskapet kommer før individet. eks: kina.

hovedkultur

den kulturen majoriteten deler.

delkultur

mer avgrensede fellesskap av hovedkulturen, grupper som skiller seg mer bevisst fra majoriteten i verdier og levemåte.

konfliktteori

det legges vekt på at noen har interesse av at samfunnet er innrettet på en bestemt måte. disse "noen" er de med mest makt og innflytelse. de vil forme samfunnet slik at de beholder sin makt. det vil resultere i at noen har makt og dominans over andre.

harmoniteori

kalles funksjonalisme. det legges vekt på at det som regel er gode grunner til at normer, skikker og roller i et samfunn er som de er. de tjener en hensikt eller en funksjon for fellesskapet. normer og skikker skaper trygghet og forutsigbarhet og roller utfyller hverandre. samfunnet oppnår sosial orden.

kommunikasjon

formidling av et budskap fra en avsender til en eller flere mottakere.

medium

et middel til å formidle noe, en kanal for kommunikasjon.

internettrevolusjonen

sherry turkle mener vi har en økende tendens til å søke bort fra de fysiske fellesskapene vi befinner oss i og inn i telefonen og internetts fristende verden. vi er alene sammen.

massemedier

kommunikasjonskanaler som brukes for å nå mange mennesker på en gang. det foregår kommunikasjon mellom en avsender og potensielt millioner av mottakere.

digitalt skifte

en overgang mot en stadig mer digital verden, der flere tjenester og transaksjoner foregår digitalt.

digitalisering

handler om overgangen fra analoge og papirbaserte løsninger og systemer til elektroniske løsninger og systemer.

sensitive opplysninger

særlig private opplysninger om f.eks. helsetilstand, seksuell legning eller genetiske opplysninger.

funksjoner

journalister i aviser og andre nyhetsmedier kan påvirke institusjoner, myndigheter og politikere gjennom hvilke saker de gir oppmerksomhet, og hva som kommer ut i offentlighetens lys.

dysfunksjoner

negative, ofte uforutsette og utilsiktede konsekvenser av ellers samfunnsnyttige innretninger.

folkeopplysning

åpen formidling av nyheter og informasjon. dette er positiv måte å se medienes samfunnsoppdrag på, som de selv vil framheve, og som er sentralt i et demokrati.

pressefrihet

retten til å formidle opplysninger og framsette kritikk fritt og uten sensur.

vaktbikkjefunksjonen

handler om å stille kritiske spørsmål og rapportere om forhold til interesse av offentligheten.

dagsordenfunksjonen

mediene kan få satt saker på den politiske dagsordenen.

medborgerskap

et mål på folks deltakelse og inkludering i samfunnet, man må oppleve å ha en mulighet til å ta del på viktige arenaer i samfunnslivet.

medienes narkotiserende dysfunksjon

sikter til n mulig bivirkning ved økt informasjonstilgang. det å få stadig mer informasjon om verden kan føre til likegyldighet og apati. når man presenteres raskt og overflatisk for en rekke hendelser, kan resultatet bli at man føler seg overveldet og ikke klarer å ta stilling eller bli engasjert.

konspirasjonsteorier

tanker eller fortellinger om skjulte sammensvergelser, der tankene inneholder feil når det gjelder faktiske forhold og logisk resonnement. det hevdes at skjulte, mektige og onde krefter står bak og sørger for at noe går galt i samfunnet.

ekkokammer

et forum eller diskusjonsgruppe der de samme oppfatningene blir gjentatt, og der det er lite aksept for meninger eller fakta som går imot det gruppa står for.

sosialt avvik

brudd på etablerte og allment aksepterte normer. det kan være alt fra mindre alvorlige brudd som å prompe med i vilje i klasserommet til alvorlige brudd som fysisk voldsbruk.

statistisk avvik

når "avvikene" utgir en minoritet statistisk sett uten å være et sosialt avvik.

sosial kontroll

regulering og styring av samfunnsmedlemmene slik at de følger normene for akseptert atferd. utøves av både individer og fellesskap. utøves gjennom sosialisering og ved bruk av sanksjoner.

negativ sosial kontroll

sosial kontroll som er så streng at den hindrer enkeltpersoner i å bestemme over sitt eget liv.

stigmatisering

stempling, å tillegge et individ eller en gruppe en rekke negative egenskaper på bakgrunn av et bestemt kjennetegn.

selvoppfyllende profeti

en falsk spådom som likevel går i oppfyllelse fordi den stadig blir ytret.

incels

en hatgruppe rettet mot spesielt kvinner, men også mot vellykkede menn.

justismord

å bli dømt skyldig av domstolene for en forbrytese man ikke har gjort.

avvik

blir sett på som en trussel mot det bestående, som noe skadelig, og blir derfor bekjempet.

positivt avvik

for et moderne samfunn som er opptatt av humanisme, teknologiske framskritt og økonomisk vekst er de viktige.

kriminalitet

brudd på lover som har straffebestemmelser.

rasjonelle valg

fokuserer på individnivået og spør hvorfor en gjerningsperson i en bestemt situasjon gjør som han gjør. fordelene er større en ulempene.

lav selvkontroll

manglende evne til å utsette sin behovstilfredsstillelse og til å kontrollere sine impulser. det vil føre til både utenforskap og kriminelle handlinger. kan være vanskelig å gjøre noe med om det ikke blir korrigert i tidlig alder.

sosial mistilpasning

det sosiale avviket skyldes et dårlig samspill mellom barnet og omgivelsene over tid. til å begynne med evner ikke foreldrene å utvikle barnets sosiale ferdigheter, noe som fører til at barnet blir avvist av jevnaldrende og får problemer på skolen. de søker tilhørighet hos andre med samme problemer og dette fører til avvikende oppførsel.

kriminelle subkulturer

i ungdomsalderen gjør en del personer sine første lovbrudd og havner på skråplanet. risikoen for å begå kriminalitet er avhengig av miljøet man havner i. det kan være spennende og forlokkende.

sosialt fremmedgjort

å føle seg så lite sett og lite tatt vare på av samfunnet at man mister tilhørighet til det.

mulighetsteorien

i et samfunn finnes det bestemte goder som de fleste ønsker å oppnå, goder som penger, makt og status. det er ikke enkelt å tilegne disse godene. mange begynner å tvile på om samfunnet er rettferdig. avvik og kriminalitet oppstår fordi personer fra lavere lag får for små muligheter til utdanning og jobbkarierre.

stemplingsteorien

noen blir kriminelle fordi de stemples av omgivelsene. de som begår en avvikende handling blir stemplet som avvik eller kriminell. stempelet fører til utenforskap. det går ut over selvbildet og man handler deretter.

anomi

émile durkheim forklarer dette. det betyr normoppløsning og lovløshet. et samfunn i oppløsning, der lov og orden svekkes, vil være et samfunn med for mye kriminalitet. skjer ved brå omveltninger. forklarer mest ut fra samfunnet.

individualprevensjon

straff skal forhindre at individet begår nye lovbrudd i framtiden. straffen skal være et onde som virker avskrekkende. samtidig skal den være konstruktiv og rehabiliterende. det dreier seg om å uskadeliggjøre lovbryteren.

allmennprevensjon

straff skal ikke bare virke på individet, men også på befolkningen ellers. straffen skal virke avskrekkende. den skal også virke holdningsskapende og vanedannende. tanken er at har en oppdragende effekt på befolkningen.

beskyttelse for samfunnet

trygghet og rettssikkerhet skal gis til samfunnsmedlemmene. ved å holde de farlige personene bak lås og slå hindrer man dem i å begå flere forbrytelser.

kriminalisering

hva som blir definert som kriminelt, og av hvem.

kultur

de tanker kunnskapsformer, trosformer og ferdigheter mennesker har tilegnet seg som medlemmer av et samfunn, og som overføres, ofte i noe forandret form, fra generasjon til generasjon.

habitus

smaken er kroppsliggjort gjennom vaner, praksier og atferdsmønstre.

oppsummerende symbol

noe som oppsummerer en hel kultur i ett eneste symbol.

utdypende symbol

danner et grunnlag for å forstå verden. det kan være metaforer, myter og ritualer. eks: dugnad.

nøkkelscenarioer

visse ritualer, som er konkrete handlinger og derfor materielle uttrykk, kan noen ganger få en symbolsk verdi.

rekasjonelt

noe som oppstår mellom mennesker.

kulturell grensedannelse

vi vektlegger det vi har til felles, og som vi tror skiller dem fra utenforstående.

etnosentrisme

en tendens til å se verden fra vårt eget kulturelle ståsted.

religion

dreier seg om ulike trosforestillinger med tilhørende praksisformer. handler ulike former for livssyn eller livstolkninger.

sosiale institusjoner

alle religioner er sentrale byggesteiner i et samfunn.

eksistensielle spørsmål

spørsmål om meningen med livet og forklaringer på hvorfor vi eksisterer.

konservativt

i slike religiøse grupper er gjerne de moralske reglene fastlåste og ofte knyttet til gamle hellige tekster og forestillinger.

fundamentalister

strengt religiøse grupper. de krever at religionen skal danne grunnlaget for samfunnet.

sekularisering

en samfunnsutvikling der religion gradvis får mindre betydning.

religionisering

at samfunn endres og blir mer preget av religon.

avfortrylling av verden

religiøse og magiske forklaringer blir gradvis erstattet av vitenskapelige. verden blir ikke lenger sett på som unaturlig og kan snarere studeres og forstås ved hjelp av vitenskap og fornuft.

ritualer

handlinger som utføres regelmessig og etter et fast mønster.