Fiskens anatomi, fysiologi og biologi

Flashcards som dekker kjernebegreper innen fiskeanatomi, evolusjon, fordøyelse, sirkulasjon, osmoregulering, stressfysiologi og reproduksjon basert på forelesningsnotatene.

Notochord (ryggstreng)

En fleksibel støtteakse som finnes hos alle kordater tidlig i utviklingen; hos virveldyr blir denne senere erstattet eller støttet av ryggraden.

Teleoster

Moderne beinfisk, den mest avanserte og artsrike gruppen av fisk, karakterisert ved beinskjelett og effektiv svømming.

Myomerer

Muskler organisert i segmenter som gjør svømming effektivt ved at bølgebevegelser kan forplante seg langs kroppen.

Agnathostome

Kjeveløse fisk, som for eksempel slimål og niøye.

Gnathostome

Fisk med kjeve, som inkluderer nesten alle moderne fisker.

Hvit muskulatur

Muskelvev brukt til raske, eksplosive bevegelser via anaerob metabolisme; dominerer hos de fleste fisk.

Rød muskulatur

Muskelvev brukt til langvarig svømming og kontinuerlig aktivitet; har mange mitokondrier og høy blodforsyning (aerob metabolisme).

Motstrømsutveksling (Counter-current exchange)

Prinsipp der blod og vann strømmer i motsatt retning over gjellene slik at oksygenopptaket blir svært effektivt (opptil $80-90\%$).

Sidelinjeorganet

Et sanseorgan bestående av neuromaster som registrerer vibrasjoner, vannbevegelser og trykkforandringer i vannet.

Weberianske ossikler

Små knokler som hos enkelte fisk (f.eks. karpefisk) kobler svømmeblæren til høreapparatet for å forbedre hørsel.

Tapetum lucidum

Et reflekterende lag i eller bak netthinnen som sender lys tilbake gjennom fotoreseptorene for å øke lysfølsomheten i svakt lys.

Sinus venosus

Den første delen av fiskehjertet som samler oksygenfattig venøst blod fra venene før det ledes til atriumet.

Bulbus arteriosus

En elastisk struktur etter ventrikkelen hos beinfisk som demper pulserende blodstrøm og beskytter gjellene.

Pyloriske blindsekker (Pyloric caeca)

Fingerformede utposninger nær overgangen mellom mage og tarm som øker overflateareal, enzymproduksjon og næringsopptak.

Oxynticopeptiske celler

Celler i fiskens magesekk som kombinerer funksjoner ved å skille ut både $HCl$ og pepsinogen.

Døgngrader ($DD$)

En formel for utviklingshastighet beregnet som $\text{temperatur} \times \text{dager}$ (f.eks. $5$ grader i $20$ dager = $100$ graddøgn).

Anadrom

Fisk som klekkes i ferskvann, vokser opp i sjøvann, og vender tilbake til ferskvann for å gyte (f.eks. laks).

Semelparous

Organismer som kun gyter én gang i løpet av livet og deretter dør (f.eks. mange stillehavslaks).

Iteroparous

Organismer som kan gyte flere ganger i løpet av livet (f.eks. atlantisk laks og røye).

Smoltifisering

Den fysiologiske og morfologiske overgangen fra ferskvannsfisk til sjøvannstilpasset fisk hos laksefisk.

Bohr-effekten

En reduksjon i hemoglobinets affinitet for oksygen ved lav $pH$ eller høy $CO_2$, som fremmer oksygenavgivelse til vevene.

Root-effekten

Et fenomen hos fisk der lav $pH$ reduserer både affinitet og den maksimale oksygenbindingskapasiteten til hemoglobinet.

HPI-aksen

Hypothalamus-hypofyse-interrenal akse; systemet som styrer stressresponsen og utskillelsen av kortisol hos fisk.

Allostase

Oppnåelse av stabilitet gjennom endring, der kroppen justerer fysiologiske settpunkt for å tilpasse seg nye miljøkrav.

Prolaktin ($PRL$)

Et peptidhormon fra hypofysen som er kritisk for osmoregulering i ferskvann ved å redusere vannpermeabilitet og øke ionopptak.

Stannius-legemer

Unike endokrine organer funnet i nyren hos teleoster som produserer stanniokalsin for å regulere kalsiumbalansen.

Urofysen

Et endokrint organ i enden av ryggmargen som er unikt for beinfisk og produserer urotensiner.

Imprinting

Læring av kjemiske miljøsignaler i et sensitivt utviklingsstadium som gjør at laks kan finne tilbake til sin fødeelv.

Tiktaalik

En kjent overgangsform (fishapod) mellom akvatiske fisk og tidlige landlevende virveldyr.

Reynolds tall ($Re$)

Et forholdstall mellom treghetskrefter og viskositetskrefter som påvirker hvordan fisk av ulik størrelse svømmer.

M-celle-lignende funksjon

Immunologisk prøvetaking fra tarmlumen, som hos fisk muligens foregår i rektum.

Hox-gener

Master-regulatorgener som styrer kroppsplan og embryonal utvikling; duplisering av disse gir økt evolusjonær fleksibilitet.

Kordater (Chordates)\n\n

Dyregruppe kjent for å ha en notochord, gallespor og neuralrør i et tidlig utviklingsstadium.

Amfibier (Amphibians)\n\n

En klasse av virveldyr som lever både i vann og på land, kjent for deres livssyklus med metamorfose.

Reproduksjonsstrategier (Reproductive Strategies)\n\n

Måter organismer formerer seg på, som inkluderer oviparity (egg), viviparity (levende fødsler), og ovoviviparity.

Ektoterm (Ectotherm)\n\n

Organismer som regulerer kroppstemperaturen gjennom ytre miljø, som fisk og reptiler.

Osmoregulering (Osmoregulation)\n\n

Prosessen hvor organismer opprettholder balansen av væsker og salter i kroppen.

Kjavetransformasjon (Jaw Transformation)\n\n

Evolusjonær prosess hvor de tidligste vertebrate dannet kjever fra brusk og knokler rundt gjellebuene.

Gjelletilpasning (Gill Adaptation)\n\n

Strukturelle tilpasninger i gjeller som øker effektiviteten av gassutveksling hos fisk.

Symbionter (Symbionts)\n\n

Organismer som lever i nær kontakt med hverandre, ofte til fordel for begge parter.

Finsystem (Fin System)\n\n

Strukturene på en fisk som brukes til å navigere, stabilisere og kontrollere bevegelse i vann.

Innervasjon (Innervation)\n\n

Prosessen der nerver forsyner muskler og organer med signaler for å styre bevegelse og funksjon.